Federweisser

Federweisser den mest populære variant av den nye vin i Tyskland. Det dreier seg om druesaft presset av hvite druesorter, der gjæringen såvidt har begynt og uten at vinen er filtrert. Federweisse blir brukt som begrep om vinen helt fra da vinen har begynt sin gjæringsprosess til da den såvidt er ferdig.^[1] Sent i gjæringsprosessen kalles vinen Jungwein (ung vin) og senere etter at gjæringen er avsluttet, hvitvin.

Navnet[rediger | rediger kilde]

I Sveits blir begrepet Federweisser brukt om hvitvin av røde druer og tilsvarer den franske Blanc de Noirs. En slik vin blir etter tysk vinrett kalt rosevin. Den vin som i Tyskland kalles Federweisse kalles i Sveits gjerne for Suser eller Sauser (suser), og navnet antas å hentyde til virkningen i hodet eller i fordøyelsessystemet. I Pfalz kalles den samme vinen for det meste Najer Woi (ny vin) eller Bitzler. I Franken brukes begrepet Bremser. Andre betegnelser er Krätzer eller Neuer Süsser, i Italia heter den Vino Nuovo (ny vin), i Tsjekkia burčák og i Luxemburg Fiederweissen. I Østerrike kalles Federweisser Sturm (storm).

Annen ny vin[rediger | rediger kilde]

Federroter – er laget av røde druer og er en sjelden variant av den nye vin.
Schilchersturm – er en spesialitet fra Steiermark og er ufiltrert rosa- til fiolettfarget vin kalt Schilchersturm. Denne nye vinen lages på druesorten Blauer Wildbacher som vanligvis brukes til rosevin.
Uhudlersturm – Sør i Burgenland blir en blandingsvin kalt Uhudler servert som rød, hvit eller rose-sturm.

Smak og virkning[rediger | rediger kilde]

Federweisse vil som følge av den pågående gjæringsprosess og produksjon av kullsyre få smak som musserende vin. Ved samtidig inntak av sukker vil den berusende virkning utebli eller forsinkes. Vinen inneholder melkesyrebakterier og kan ha virkning på tarmsystemet.

Gastronomi[rediger | rediger kilde]

Federweisse drikkes vanligvis sammen med bakt løkbrød (Zwiebelkuchen) eller i Pfalz Saumagen (sugge- eller purkemage) og i tillegg til dette nøtter av edelkastanje.