Fasttelefoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En fasttelefon tilknyttet fast linjenett

Fasttelefoni foregår gjennom fast linjenett, det vil si trådnett av kobber, kabel eller fiber helt ut til abonnenten. Motsetningen er trådløs telefoni – det vil si enten mobiltelefoni, satellitt- eller radiotelefoni – hvor samtalen går i luften ut til abonnentens telefonapparat.

Historisk er fasttelefoni den eldste varianten av telefoni. Den ble oppfunnet av italieneren Antonio Meucci i 1849, men skotten Alexander Graham Bell stjal patenten i 1876, og ble lenge feilaktig ansett som oppfinneren.

Fasttelefoni brukte lang tid til å ta av i verdensmarkedet, og har vokst meget sakte. Det var om lag 884 millioner fasttelefonibrukere i verden i 2021, mot rundt 1,25 milliarder i rekordåret 2009.[1] Antallet mobiltelefonibrukere var om lag syv milliarder i 2021 med en anslått vekst til 7.5 milliarder i 2025.[2]

Fasttelefoni krever nedgraving av linjenett i bakken eller i luftstrekk, og dette er mer kostbart enn å installere mobilnett. Selv om det trengs fibertilknytning mellom basestasjonene for mobiltelefoni, slipper man da å bygge ut fastlinjer ut til hver enkelt abonnent.

Norge[rediger | rediger kilde]

Fasttelefoni ble introdusert i Norge i 1879. Mobiltelefoni er av langt nyere dato, og ble introdusert kommersielt på 1970-tallet, og digitalisert i 1993 i Norge gjennom GSM.

I Norge ble fasttelefon over kobbernettet avviklet 31. desember 2022. På dette tidspunktet var det mindre enn 300 private abonnementer igjen.[3]

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Storbritannia planlegger å avslutte telefoni på fastnett i 2025.[4]

Regulatoriske forhold[rediger | rediger kilde]

Fasttelefoni bygde tidligere på monopoler i nesten alle land, dog hadde noen land (som Sverige og Finland) konkurranse allerede fra 1800-tallet. Frem til kobbernettet ble nedstengt i 2022, var de dominerende fastnett-operatørene i Norge, som f.eks Telenor og Telia Company, regulert og pålagt å gi konkurrerende teletilbydere adgang til «kobbernettet» (LLUB) og fibernettet (bitstrøm-aksess) på like og ikke-diskriminerende vilkår.

IP-telefoni[rediger | rediger kilde]

I de senere år har IP-telefoni blitt mer og mer utbredt i Norge og denne typen telefoni misforstås ofte som fasttelefoni. IP-telefoni kommuniserer via tilgjengelig internettlinje, og blir således ikke definert som fasttelefoni.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas Alsop (12. september 2022). «Number of fixed telephone lines worldwide from 2000 to 2021» (engelsk). Statista. Besøkt 5. januar 2023. 
  2. ^ S. O'Dea (12. juli 2021). «Forecast number of mobile users worldwide from 2020 to 2025» (engelsk). Statista. Besøkt 5. januar 2023. 
  3. ^ Valmot, Odd Richard (31. desember 2022). «Det enorme nettverket av kobberkabler har tjent oss siden 1855. Nyttårsaften slukket det for godt». Tu.no. Besøkt 2. januar 2023. 
  4. ^ S. O'Dea (17. august 2021). «Forecast number of mobile users worldwide from 2020 to 2025» (engelsk). BBC. Besøkt 5. januar 2023.