Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap
| Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS | |||
|---|---|---|---|
 Volvo 9700 kombibuss i FFRs gule og røde fargeskjema. | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 974208849 | ||
| Bransje | Kollektivtransport, skipsfart, transport | ||
| Etablert | 6. mars 1916 | ||
| Opphørt | 2007 | ||
| Forgjenger(e) | Connex Buss | ||
| Etterfølger(e) | Boreal Sjø | ||
| Eier(e) | Finnmark fylkeskommune (–2003) | ||
| Morselskap | Veolia Transport Norge (fra 1. april 2003) | ||
| Hovedkontor | Hammerfest | ||
| Land | Norge | ||
Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), tidligere Finmarkens Amtsrederi (FAR), var et transportselskap med hovedkontor i Hammerfest som opererte busser, hurtigbåter og ferger i Finnmark. Selskapet var frem til 1. april 2003 eid av Finnmark fylkeskommune, som da solgte det til franskeide Connex Norge. Selskapet ble i 2007 slått sammen med Helgelandske og buss- og skipsvirksomheten i Nordtrafikk til Veolia Transport Nord.
Historie[rediger | rediger kilde]
Selskapet ble grunnlagt som Finmarkens amts eget rederi i 1916 under navnet Finmarkens Amtsrederi, men endret navn til Finnmark Fylkesrederi i 1925, i tråd med at eieren skiftet navn i 1919. I 1937 begynte selskapet også med rutebiltrafikk, noe som medførte at selskapet endret navn til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap, som det er mest kjent under.
FFR var med å etablere Nord-Norge-Bussen i 1941.
Vinterveien mellom Alta og Karasjok gjorde det mulig å opprette en snowmobile-rute. I februar/mars 1951 åpnet FFR en rute mellom Alta og Kautokeino, og i 1951 åpnet flere ruter i indre Finnmark.[1] Ruten Alta-Karasjok gikk onsdag og lørdag, med anløp fjellstuene Joatka og Mollisjok, og revolusjonerte livet på vidden. Imidlertid brukte snowmobilen nesten 8 liter bensin på milen, og FFR fremholdt at snowmobile-rutene måtte vurderes separat fra annen rutebiltrafikk. Dette ignorerte bevilgende myndigheter med høye billettpriser som resultat, og i mars 1955 la ruten Alta-Karasjok ned.[2]
Siden 1956 har selskapet frakter turister med buss til Nordkapplatået.[3][4] Fra 60-tallet hadde FFR også trafikk med beltebiler av samme type som JVB benytter mellom Tyin og Eidsbugarden.
I løpet av årene overtok selskapet flere mindre bilruter i Finnmark fra lokale drivere, men den største overtakelsen var Vadsø-selskapet Polarbil som ble kjøpt opp i 1976. Polarbil ble etablert i 1920 og kjørte ruter mellom Tana og Svartnes ved Vardø.[5]
Høsten 1988 ble FFR et hurtigruterederi ved at de kjøpte skipet MS «Lofoten» av OVDS. Skipet ble solgt tilbake til OVDS i 1996.[4]
I 1994 bestemte Finnmark fylkesting at noe av rutetrafikken skulle settes ut på anbud, og i 1994/1995 ble også FFR gjort om til aksjeselskap. Første bussanbud i 1996 og båtanbud i 1997 ble vunnet av FFR. Et ruteområde i midtre Finnmark ble vunnet av Nordtrafikk Buss, som hadde trafikken der fra 1999 til 31. desember 2004, mens etter det har FFR hatt trafikken i ruteområdet i to anbudsperioder. FFR vant også et anbud med start i 2001. Med unntak av midtre Finnmark ble alle ruteområdene som hadde vært på anbud tilbakeført til FFRs vanlige busskontrakt etter endt trafikkperiode, og det gikk mange år før noe av trafikken igjen ble satt på anbud. 1. april 2003 solgte Finnmark fylkeskommune FFR til franskeide Connex Norge. Etter dette ble busskontrakten med fylket videreført til å gjelde til og med 31. desember 2007, og ble i 2007 forlenget med åtte år til å vare fram til 31. desember 2015.[6][7][8]
Våren 2007 sluttet FFR å eksistere som eget selskap, da det ble slått sammen med Helgelandske til Veolia Transport Nord, i tillegg til virksomheten fra Nordtrafikk Buss og Nordtrafikk Maritim. Det nye selskapet ble konsernets rederi og busselskap for alle de tre nordligste fylkene i landet.[9]
15. desember 2014 ble anbud for alle FFRs tidligere ruter med store busser i Finnmark utlyst. Ved tilbudsfristens utløp 5. mars 2015 var det kun selskapet selv som hadde levert tilbud, og fikk derfor beholde all trafikken i fylket. Kontraktsperioden gjelder fra 1. januar 2016 og fram til 31. desember 2022 (sju år), med mulighet for opp til tre års forlengelse.[10] I 2016 ble konsernet omstrukturert og busstrafikken i Finnmark drives etter det av Boreal Buss.
Utvalgte FFR-skip[rediger | rediger kilde]
- 1949–1966 MS «Sørøy» (1949)
- 1950–1967 MS «Alta» (1950)
- 1950–1970 MS «Ingøy» (1950)
- 1970–1982 MF «Nordkappferja» (1970)
- 1982–1992 MF «Porsangerfjord» (1973)
- 1988–1996 MS «Lofoten» (1964)
- 1990–1993 MF «Nordkapphorn» (1990)
- 1990–2007 MS «Varangerfjord» (1990)
- 1993–2000 MF «Honningsvåg» (1993)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Foto av samekvinner og FFRs snowmobile, 1958
- ^ Sofie Stiberg: Joatkajavri fjellstue (s. 130), ISBN 978-82-303-3048-7
- ^ «Om Boreal Transport Nord». Boreal Transport. 16. desember 2013. Arkivert fra originalen 13. august 2015. Besøkt 20. september 2015.
- ^ a b «Hurtigrutas historie». Sør-Gjæslingan. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 20. september 2015.
- ^ «Polarbil». Posthistorie fra Finnmark. Besøkt 20. september 2015.
- ^ «Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport (TØI-rapport 819/2006)». Transportøkonomisk institutt. januar 2006. Besøkt 16. september 2015.
- ^ «Konkurransegrunnlag - Åpent anbud vedrørende bussruter i midtre Finnmark». Finnmark fylkeskommune. 7. januar 2009. Besøkt 16. september 2015.
- ^ «Finnmark fylkeskommune». bussanbud.no. Asplan Viak. 24. mars 2009. Besøkt 16. september 2015.
- ^ «Oppkjøp og fusjoner i bussbransjen 2014–1995» (PDF). NHO Transport. 10. februar 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 27. januar 2016. Besøkt 20. september 2015.
- ^ «Bare ett selskap vil kjøre buss i Finnmark». Finnmark fylkeskommune. 9. mars 2015. Besøkt 20. september 2015.[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friberg, Leif A. (1991). De grå skipene og de gule bussene: FFR 75 år 1916–1991. Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap. ISBN 8299239508.