Følge (matematikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Områder i analyse
Differensialligninger
Funksjonalanalyse
Funksjoner av flere variable
Matematisk analyse

Kontinuitet
Grenseverdier
Følger
Rekker
Derivasjon
Integrasjon

Komplekse funksjoner

En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde. Antall objekter eller ledd i følgen kan være endelig eller tellbart uendelig, og det vil si at objektene kan nummereres ved hjelp av de naturlige tallene.

Dersom det n-te leddet i en uendelig følge i et metrisk rom nærmer seg en grenseverdi når n øker, sies følgen å være konvergent. En følge som ikke er konvergent er divergent. Følger opptrer i alle områder av matematikk, og studiet av følger er en viktig del av matematisk analyse. Konvergente følger spiller en spesielt viktig rolle, blant annet i definisjonen av irrasjonale tall.

Følger der elementene er reelle eller komplekse tall kalles ofte tallfølger. Tilsvarende er en funksjonsfølge en følge der elementene er funksjoner. On-Line Encyclopedia of Integer Sequences er en database over følger av heltall.

En rekke er definert som summen av en endelig eller uendelig følge.

Formell definisjon[rediger | rediger kilde]

En uendelig følge er en funksjon fra mengden av de naturlige tallene N:

f(n) = x_n   \  \  n \in N

Følgen sies å være definert i mengden V, der V er verdiområdet til funksjonen. Funksjonsverdiene x_n kalles leddene i følgen.

Alle de følgende eksemplene indikerer vanlig notasjon for en følge:


\{ x_n \} \qquad \quad
\{ x^n \} \qquad \quad
\{ x_n \}_{n=1}^\infty  \qquad \quad
\{x_n|n\in \mathbb{N}\}  \qquad \quad
x_1, x_2, x_3, \dots

For en endelig følge brukes en endelig delmengde av N som indeksmengde istedenfor N. Vanligvis brukes mengden \{1,\ldots,n\} eller mengden \{0,\ldots,n-1\} for en følge med n elementer.

Grenseverdi og konvergens[rediger | rediger kilde]

En følge \{ x_n \} i et metrisk rom konverger mot en grenseverdi x dersom det for en hver verdi av epsilon \epsilon eksisterer et heltall N slik at

n > N  \Rightarrow d(x_n,x) < \epsilon  \,

der d er metrikken. Eksistensen av en grenseverdi kan skrives som

\lim_{n \to \infty} x_n = x \, .

Definisjonen kan kompakt skrives som

\lim_{n \to \infty} x_n = x \iff ( \forall \epsilon > 0 )( \exists N \in \mathbb{N})( n > N \Rightarrow d(x_n,x) < \epsilon )

Cauchyfølger[rediger | rediger kilde]

En Cauchyfølge eller en fundamentalfølge er en følge i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg.

Et metrisk rom sies å være komplett dersom enhver Cauchyfølge i rommet konvergerer mot en grenseverdi som er inneholdt i rommet. Mengden av reelle tall er komplett, mens mengden av rasjonale tall ikke er det.

Begrensede følger[rediger | rediger kilde]

En følge \{ x_n \} i et metrisk rom er begrenset dersom verdiområdet er begrenset. Det vil si at det eksisterer et element x i det metriske rommet og en konstant M slik at

d(x,x_n) < M \, .

Enhver konvergent følge er begrenset.

Monotone følger[rediger | rediger kilde]

En følge av reelle tall \{ x_n \} er monoton dersom den er opptil eller nedtil monoton:

\begin{array}{lll}
x_n &\le x_{n+1}   &\mbox{Opptil monoton} \\
x_n &< x_{n+1}   &\mbox{Strengt opptil monoton} \\
x_n &\ge x_{n+1}   &\mbox{Nedtil monoton} \\
x_n &> x_{n+1}   &\mbox{Strengt nedtil monoton} \\
\end{array}

En opptil monoton følge kalles også monotont voksende. En monotont avtagende følge er det samme som en nedtil monoton følge.

En monoton følge er konvergent hvis og bare hvis den er begrenset.

Delfølger[rediger | rediger kilde]

En delfølge er avledet fra en følge \{ x_n \} ved å velge ut en delmengde av leddene, men beholde rekkefølgen. La \{ n_k \} være en monoton voksende følge av naturlige tall. En delfølgen kan da skrives som

\{ x_{n_k} \}

Som eksempel er \{1/(2n)\} en delfølge av følgen \{1/n\}.

Dersom delfølgen er konvergent med grenseverdi x, sier en at x også er en delfølgegrense for følgen \{ x_n \}.

Bolzano-Weierstrass' teorem kan formuleres som at en hver begrenset følge av reelle tall inneholder en konvergent delfølge.

Cauchyprodukt[rediger | rediger kilde]

Cauchyproduktet av to følger \{ a_n \} og \{ b_n \} er definert som en ny følge \{ c_n \} der hvert ledd er definert ved summasjonen

c_n=\sum_{k=0}^n a_k b_{n-k}.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksempel 1: Aritmetiske følger[rediger | rediger kilde]

En aritmetisk følge er en tallfølge der differensen mellom to påfølgende ledd er konstant, dvs

a_n = a_{n-1} + d \,

Aritmetiske følger er divergente for alle verdier av konstanten d ulik null.

Eksempel 2: Geometriske følger[rediger | rediger kilde]

En geometrisk følge er en tallfølge der forholdet mellom to påfølgende ledd er konstant, dvs

a_n = k a_{n-1} \,

Følgene konvergerer mot null dersom absoluttverdien av konstanten k er mindre enn 1.

Eksempel 3: Harmoniske følger[rediger | rediger kilde]

I en harmonisk følge er leddene definert som inversen av leddene i en aritmetisk følge. Dersom følgen \{ b_n \} er en aritmetisk følge med ledd ulik null, så vil \{ a_n \} = \{1 / b_n\} være en harmonisk følge. Leddene i en harmonisk følge kan defineres ved

a_n = {a_0 \over 1 + nd} \,

der d er en konstant slik at (-1/d) ikke er et naturlig tall.

Eksempel 4: Fibonaccifølge[rediger | rediger kilde]

En fibonaccifølge er definert rekursivt ved


  a_n  = 
   \begin{cases}
    0 & \mbox{hvis }n=0  \\
    1 & \mbox{hvis }n=1 \\
    a_{n-1}+a_{n-2} & \mbox{ellers}
   \end{cases}

Fibonaccifølgen er divergent.

Eksempel 5: Følge for Eulertallet[rediger | rediger kilde]

\lim_{n\to\infty} ( 1 + {1 \over n})^n  = e

Grenseverdien er Eulertallet e.

Eksempel 6[rediger | rediger kilde]

\lim_{n\to\infty} n^{\frac{1}{n}} = 1

Eksempel 7[rediger | rediger kilde]

\lim_{n\to\infty} a^{\frac{1}{n}} = 1 \hbox{ hvis } a>0

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Walter Rudin (1953, 1964, 1976). Principles of mathematical analysis. McGraw-Hill International Book Co., Singapore. ISBN 0-07-085613-3.