Eyam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eyam
Eyam
Sognekirken i Eyam
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Derbyshire Dales
Admin. grevskap: Derbyshire
Seremon. grevskap: Derbyshire
Status Landsby (village)
Befolkning 969 (2011)

Eyam (uttales som «Eem») er en liten landsby og verdslig sogn i distriktet Derbyshire Dales i grevskapet Derbyshire i England. Det ligger innenfor høylandsområdet Peak District som er en nasjonalpark. Stedet er best kjent som «pestlandsbyen» som i august 1665 isolerte seg etter at pest hadde spredd seg fra London.

Den nåværende landsbyen ble opprettet og navngitt i angelsaksisk tid, skjønt bly har blitt utvinnet i gruver i området siden romersk tid.[1] Området var tidligere preget av industri, men økonomien er nå basert på turisme og landsbyen markedsføres som «pestlandsbyen». Kirkegården har et angelsaksisk kors fra 600- eller 700-tallet. Det sto tidligere ved en kjerrevei utenfor landsbyen, men etter pesten ble det flyttet til sitt nåværende plass. Det er vernet (klasse I), og registrert som et fast oldtidsmonument.[2]

I henhold til folketellingen i 2011 bor det 969 innbyggere i landsbyen og sognet.[3]

Pesten[rediger | rediger kilde]

Det angelsaksiske korset i Eyam.

Pesten i London 1665 var en omfattende epidemi, som drepte opp mot en femtedel av Londons befolkning. Den spredde seg også utenfor byen, blant annet ved at smitten fulgte med en del av de som flyktet. Til Eyam kom pesten på annen måte, gjennom en infisert bunt med tekstiler som ble levert til skredderen George Vicars. Han døde før det hadde gått en uke. Flere dødsfall fulgte, og landsbyboerne henvendte seg til sin sogneprest William Mompesson og den puritanske forstanderen Thomas Stanley. De innførte flere tiltak for å begrense spredning av sykdommen, blant annet at familier skulle gravlegge sine egne døde, og at gudstjenester skulle flyttes fra sognekirken St. Laurence til Cucklett Delph slik at man kunne dele folk i flere grupper. Det mest drastiske tiltaket var å sette hele landsbyen i karantene for å hindre ytterligere spredning mot områder lenger nord. Pesten herjet i landsbyen i seksten måneder og drepte minst 260. Til slutt var bare 83 av de opprinnelig omkring 350 innbyggerne i live.

Det ble etterpå observert at det så ut til å være tilfeldig hvem som overlevde. Mange av de som klarte seg hadde vært i kontakt med smittede, uten å selv få sykdommen. Elisabeth Hancock var en av dem; hun ble selv ikke syk selv om hun gravla sine seks barn og sin ektemann i løpet av en periode på åtte dager. Den uoffisielle graveren i Eyam overlevde også, selv om han hadde håndtert mange pestofres lik.

Genetisk forskning[rediger | rediger kilde]

Forskning indikerer at innbyggere i Eyam kan ha en viss genetisk beskyttelse mot byllepest. En mutasjon i CCR5, kjent som «delta 32», ble funnet hos hele 14% av de direkte etterkommerne av overlevende fra pesten. Slike mutasjoner er ellers svært sjeldne. De andre stedene man har funnet et slikt nivå er i regioner i Europa som ble rammet hardt av pest, og hos amerikanere av europeisk opphav.

Senere forskning ved Scripps Research Institute har ført til en hypotese om at delta 32-mutasjon ikke gav beskyttelse mot pesten, og at det er mer sannsynlig at den har oppstått i et slikt omfang som en reaksjon på en annen vanlig sykdom, som kopper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Living with the plague», Local Legends, BBC.
  2. ^ «Eyam Saxon cross», Images of England, English Heritage
  3. ^ «Civil parish population 2011», Neighbourhood Statistics. Office for National Statistics

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Clifford, John G. (1989): Eyam Plague, 1665–1666. Eyam: J.G. Clifford. OCLC 57354126.
  • Dokumentasjon på Eyams eget nettsted

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Eyam – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons