Hopp til innhold

Evan O’Hanlon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Evan O'Hanlon»)
Evan O'Hanlon
«Cannon»
O'Hanlons lagbilde for Paralympics 2012..
Født4. mai 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Australias flagg Sydney, Australia
BeskjeftigelseStudent
Utdannet vedSt Joseph's College
NasjonalitetAustralia
UtmerkelserOrder of Australias medalje (2009)[2]
SportFriidrett (sprintløp)
Høyde183 cm
TrenerIryna Dvoskina
Klubb(er)Australian Institute of Sport, UTS North
Evan O’Hanlon på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Australias flagg Australia
Friidrett
Paralympiske leker
SølvRio 2016T38 - 100 meter
GullLondon 2012T38 - 100 meter
GullLondon 2012T38 - 200 meter
GullBeijing 2008T38 - 100 meter
GullBeijing 2008T38 - 200 meter
GullBeijing 2008T35-38 - 4x100 meter
VM i parafriidrett
GullLondon 2017T38 - 100 m
GullLyon 2013T38 - 100 m
GullLyon 2013T38 - 200 m
GullLyon 2013T38 - 400 m
GullChristchurch 2011T38 - 100 m
GullChristchurch 2011T38 - 200 m
SølvChristchurch 2011T38 - 400 m
BronseChristchurch 2011T38 - 400 m
GullAssen 2006T35-38 - 4x100 m
GullAssen 2006T35-38 - 4x400 m
BronseAssen 2006T38 - 200 m
Samveldelekene
GullGold Coast 2018T38 - 100 m

Evan George O'Hanlon (født 4. mai 1988 i Sydney) er en australsk handikappet friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T38, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Han har til sammen fem gullmedaljer fra Paralympiske leker 2008 og 2012, og han har 8 VM-gull.

Han ble født med cerebral parese, en skade han fikk på grunn av hjerneslag mens han var foster.[3]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

O'Hanlon er født i Sydney, og både hans mor og far har representert Australia i roing, og hans søster vant singelsculler ved Universitets-VM i 2006. Fram til siste år på high school konkurrerte han bare mot funksjonsfriske, men ble «oppdaget» av den tidligere paralympiske mesteren Amy Winters, som da var talentspeider for den australske paralympiske komité, i 2005.[4] Han representerte Australia allerede samme år, og i desember flyttet han til Canberra for å trene full tid under Irina Dvoskina. Han ble australsk mester på 100 meter allerede i 2006, og i 2007 vant han både 100 og 200 meter ved det australske mesterskapet for handikappede.[3]

Karriere

[rediger | rediger kilde]
En av O'Hanlons medaljer ved Paralympics 2008, som ligger utstilt ved Australian Institute of Sport.
O'Hanlon under trening ved Australian Institute of Sport i 2012

I 2005 deltok han ved det åpne tyske mesterskapet i friidrett for handikappede og det åpne EM i friidrett for handikappede i Esbo i Finland. I begge disse mesterskapene vant han både 100 og 200 meter.[5]

Året etter deltok han ved VM ved handikapp-VM i friidrett 2006 i Assen i Nederland, i T38-klassen. På 100 meter fullførte han ikke løpet, men på 200 meter fikk han bronse, bak Tim Sullivan og Mohamed Chida, med ny personlig rekord på 23,44 sekunder.[6] Han var også med og vant gull på begge stafettene i klassen T35-38; 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. I det australske mesterskapet vant han både 100 og 200 meter i 2006, 2007 og 2008.

Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han til sammen tre gullmedaljer. Han vant 100 meter med ny verdensrekord på 10,96 sekunder. Også på 200 meter satte han ny verdensrekord, med tiden 21,98 sekunder. Hans tredje gull kom på 4 x 100 meter stafett, der Australia vant, med ny verdensrekord på 44,81. De andre på stafettlaget var Darren Thrupp, Christopher Mullins og Tim Sullivan. For disse prestasjonene ble han tildelt Order of Australias medalje.[7] Han ble med denne tiden den første CP-rammede friidrettsutøveren som løp 100 meter på under 11 sekunder.[3]

I 2009 og 2010 valgte han å konkurrere med funksjonsfriske, i nasjonale stevner. Han deltok deretter ved VM i friidrett 2011 for handikappede (IPC Athletics World Championships) i Christchurch på New Zealand i januar 2011. På 100 meter fikk han på gull, med tiden 22,31, som også var ny mesterskapsrekord. På 400 ble han slått av Mohamed Chida, som satte ny verdensrekord på 49,33, men O'Hanlon fikk sølv, med tiden 49,72, som var ny oseaniarekord. Australia fikk også bronse på 4 x 100 meter stafett, bak Ukraina og Kina. Her løp O'Hanlon sammen Brad Scott, Wade McMahon og Tim Sullivan.[8]

Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull på 100 meter. Han satte ny verdensrekord i finalen, der han løp på 10,79 sekunder. Også på 200 fikk han gull, med ny verdensrekord på tiden 21,82. På begge disse distansene fikk Dyan Buis sølv og Zhou Wenjun bronse. Han var også flaggbærer ved avslutningsseremonien ved PL 2012. Han deltok i VM i parafriidrett 2013, der han vant 100, 200 og 400 meter i klassen T38. Neste VM, i 2015, måtte han trekke seg fra på grunn av stressbrudd i ryggen.

Han fikk sølv på 100 meter i klassen T38 under Paralympiske sommerleker 2016, bak Jianwen Hu fra Kina. Rett etter disse lekene varslet han at han la opp som idrettsutøver, av personlige grunner.[9] Han flyttet til Sydney i 2016, og fortsatte med friidrett da han fikk deltidsjobb i familiens arkitekturfirma. Han deltok i VM i parafriidrett 2017, og vant der 100 meter.

I Samveldelekene 2018 vant han 100 meter i klassen T38.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Athletics Australia, oppført som Evan O'HANLON, Australian Athletics Historical Results utøver-ID 6604, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 1140080[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c AIS Athletics - Evan O'Hanlon Arkivert 25. mars 2012 hos Wayback Machine., besøkt 8. oktober 2012.
  4. ^ Australias paralympiske komité - Evan O'Hanlon (arkivert med Wayback), besøkt 8. oktober 2012.
  5. ^ Australias paralympiske komité - Evan O'Hanlon (Athletics) Arkivert 10. april 2013 hos Wayback Machine. (PDF), besøkt 8. oktober 2012.
  6. ^ Team Thomas - Athletics - Men's 200m - T38 Final, besøkt 8. oktober 2012.
  7. ^ ABC News - Medal of the Order of Australia (OAM), besøkt 8. oktober 2012.
  8. ^ IPC - Results Book from 2011 IPC Athletics World Championships Arkivert 4. desember 2019 hos Wayback Machine. (PDF), besøkt 9. oktober 2012
  9. ^ IPC - Evan O'Hanlon, besøkt 24. mai 2018.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Evan_O’Hanlon&oldid=24652810»