Prosentsystemet i handikappidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Prosentsystemet innenfor handikappidrett er et system som gjør at utøvere med ulik type og grad av funksjonshemming kan konkurrere mot hverandre på en sammenlignbar måte.

Systemet er ikke ulikt handikappsystemet i golf. I golf får man tildelt ekstra tillatte slag ut ifra hvilket nivå man ligger på, mens i handikappidrett får man et prosentvis fradrag i den faktiske tiden man bruker ut ifra hvilken grad av funksjonshemming man har.

Internasjonalt grupperes utøverne i 3 grupper, mens i Norge er to av disse klassene slått sammen til én, slik at det konkurreres i to klasser.

Hovedgruppering av skadegruppe[rediger | rediger kilde]

Hovedgrupperingen, og dermed første del av den notasjonen som brukes, peker på hvilken skadegruppe utøveren tilhører:

B står for Blind, dvs personer med nedsatt syn.
LW står for Locomotor Winter, dvs. bevegelseshemmede vinter

Konkurranseklasser[rediger | rediger kilde]

Innen hver skadegruppe deles utøverne inn i undergrupper etter hvilken grad av funksjonshemming de innehar.

Klasse Beskrivelse
B1 Blinde uten lyssans, eller med lyssans, men uten evne til å skille kontraster
B2 Utøvere med 1-3% syn, eller synsvinkel mindre enn 5°
B3 Utøvere med 5-10% syn, eller synsvinkel 5-20°
LW 2 Amputasjon over kneet, bruker protese
LW 3 Skade, amputasjon eller lammelser under kneet, begge bein
LW 4 Amputasjon under kneet, polio, klumpfot eller avstivet hofte/kne
LW 5/7 Skade i begge armer, kan ikke bruke staver
LW 6 Skade over albue i én arm, kan bruke kun en stav
LW 8 Skade under albue i én arm, kan bruke kun en stav
LW 9 Skade i minimum én arm og et bein
LW 10 Ingen funksjonell sittebalanse (rullestolbrukere)
LW 10,5 Liten funksjonell sittebalanse (noe styrke i magemuskler)
LW 11 Noe sittebalanse, men bruker rullestol
LW 11,5 Skade i begge bein, men noe/brukbar sittebalanse
LW 12 Skade i begge bein, men god sittebalanse (amputasjon eller polio)


I langrenn konkurrerer klassene LW 10 – LW 12 sittende, resten konkurrerer stående. I klassene B1 og B2 konkurreres det med ledsager, i B3 er dette også tillatt, men er valgfritt.

Internasjonalt konkurreres det i 3 klasser; B1-3, LW2-LW9 og LW10-LW12. I nasjonale konkurranser er de to første slått sammen, slik at skillet kun er mellom de som utfører langrenn sittende (langrennspigging) og de som utfører langrenn stående.

Prosentsatser[rediger | rediger kilde]

Hvor stort fradrag den enkelte konkurranseklasse får revideres årlig, slik at satsene skal gi en mest mulig rettferdig konkurransesituasjon. Dette gjøres av Den internasjonale paralympiske komité på bakgrunn av resultater fra årets og tidligere års resultater.

Prosentsatsene oppgis som en prosent av den reelle tiden, slik at utøvere som skal ha 3% fradrag i tid får en prosentsats på 97.

For 2005-06 gjelder følgende prosentsatser:

Klasse Klassisk teknikk Skøyting
B1 87% 85%
B2 98% 98%
B3 100% 100%
LW 2 91-93% 86-91%
LW 3 87% 80-91%
LW 4 94-96% 96%
LW 5/7 79% 87%
LW 6 91% 96%
LW 8 92% 97%
LW 9 85-95% 82-95%
LW 10 86% -
LW 10,5 91% -
LW 11 94% -
LW 11,5 98% -
LW 12 100%

For alle sittende klasser gjelder regelen om at det ikke er lov å bruke beina utenfor kjelken for å styre eller bremse.

Cato Zahl Pedersen er i klasse LW 5/7.


Se også[rediger | rediger kilde]

Paralympiske leker