Eustace Chapuys
| Eustace Chapuys | |||
|---|---|---|---|
| Født |  Annecy[1][2] | ||
| Død | 21. jan. 1556[3][4][2] Leuven[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, dommer, judicial vicar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Torino | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømet Savoie | ||
Eustace Chapuys (ca. 1490–1556) tjenestegjorde som keiserlig ambassadør i England fra 1529 og til 1545, mest kjent for sin omfattende og detaljerte korrespondanse.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn nr 2 av Louis og Guigone Dupuys og født i Annecy i Savoia. I november 1507 begynte han på universitetet i Torino og ble doktor i sivil- og kirkerett. I juli 1517 ble han ansatt hos Jean de Savoie, biskop i Genève, som hans representant i bystyret. I 1525 ble han ambassadør for grev Charles 3. av Bourbon til dennes død - angivelig skutt av Benvenuto Cellini utenfor Romas bymur i mai 1527.[5] Chapuys gikk deretter i tjeneste hos keiser Karl.[6]
Ambassadør i England
[rediger | rediger kilde]I september 1529 kom han til England og overtok som fastboende ambassadør. Chapuys’ juridiske bakgrunn gjorde ham ideell til å forsvare Henrik VIII av Englands hustru Katarina av Aragóns rettigheder da kong Henrik søkte om å få annullert sitt ekteskap. Dronning Katarina var søster til keiser Karls mor, og hadde dermed skapt en allianse mellom England og den mektige keiser Karl. Nå satte kong Henrik alliansen på spill for å kunne gifte seg med Anne Boleyn. Dette er kjent som «skilsmissekrisen» og førte til at England avviste pavens autoritet og åpnet for reformasjonen. Chapuys rapporterte til keiseren i desember 1533 at «respektable og velstående» personer hadde fortalt ham at alt som trengtes for å starte en oppstand, var at keiser Karl sendte et skip som signal til start. Chapuys anbefalte også handelssanksjoner. Han fryktet at kong Henrik ville ta livet av dronning Katarina og deres datter Maria, og la en plan for iallfall å redde datteren. Dette satte keiser Karl seg imot.[6]
Keiseren hadde ikke anerkjent Anne Boleyn som truet hans tantes og kusines posisjoner, og dermed kunne Chapuys som keiserens representant ved Tudor-hoffet heller ikke anerkjenne henne. Men han deltok i kroningen hennes, da Themsen var full av pyntede fartøyer. Chapuys var da gjest ved en storslått bankett på den tyske ambassadørens båt i sentrum av feiringen. Han var omgangsvenn med Annes far Thomas Boleyn og hennes bror George, som siden ble henrettet, beskyldt for å ha stått i forhold til søsteren. Selv om Chapuys bare hilste på Anne en eneste gang, observerte han henne nøye. I sine rapporter gjengir han hennes innfall, usikkerhet og voksende utålmodighet, og til slutt hennes triumf. Påsken 1536, da de to hilste på hverandre for første og eneste gang, var hun uomtvistelig Englands dronning etter at Katarina var død i januar samme år. Ironisk nok var Anne likevel mer sårbar enn noen gang, for kong Henrik var blitt sterkt betatt av hennes hoffdame Jane Seymour; og politisk var Anne bare en byrde, der dronning Katarina i det minste hadde sørget for en viktig, vennskapelig forbindelse med keiser Karl som var hennes søstersønn. Anne søkte derimot en fransk allianse etter sitt mangeårige opphold ved det franske hoff; men Frankrike var en upålitelig alliert.[7]
24. februar 1535 rapporterte Chapuys at kong Henrik hadde en ny elskerinne, Anne Boleyns egen kusine Mary Shelton. Det gikk rykter ved hoffet om at dronning Katarina og hennes og kongens datter skulle henrettes. Den engelske ambassadøren til Spania rapporterte at «folk ventet hva dag som helst å få høre at dronningen var henrettet, og at prinsesse Maria snart ville følge etter». Men i desember 1535 ble dronningen alvorlig syk, og planene for hennes henrettelse ble utsatt.[6] Dronning Katarina døde i 7. januar 1536. Legen hennes hevdet at hun døde av «langsom forgiftning», og Chapuys rapporterte at dette skjedde ved en italiensk gift og på oppfordring av Anne Boleyn. Da Katarina ble gravlagt 29. januar, beretter Chapuys hvordan kong Henrik feiret sin kones død ved å kle seg i gult og feste ved hoffet og vise frem sin og Annes datter, den senere dronning Elisabeth.[8] Kongen lot deretter Anne Boleyn henrette 19. mai samme år, og ble dermed enkemann to ganger på mindre enn et halvt år. Kort tid etter giftet han seg med Jane Seymour.
Vel var Chapuys dronning Katarinas venn og Annes motstander, men han la aldri skjul på sin beundring for Annes intelligens og evner, og da hennes allierte sviktet henne etter at hun falt i unåde hos kongen, var Chapuys en av svært få som stod frem og offentlig erklærte at hun var et uskyldig offer for et politisk kupp. Henrettelsen av henne naget og plaget ham. Til keiseren skrev han: «Måtte Gud sørge for at dette ble hans [kong Henriks] siste dumhet.»[7]
Chapuys hadde samarbeidet tett med kong Henrik for å få ham til å la sin og Katarinas datter Maria gifte seg med en katolsk prins på kontinentet. Dette mistet kong Henrik interessen for da Jane Seymour fødte en sønn og tronarving. Chapuys og den franske ambassadøren Charles de Marillac hadde naturlig nok motstridende interesser, siden begge forsøkte å vinne kong Henrik for sin oppdragsgiver. Chapuys høstet stor fordel av å ha Marillacs sekretær, Jean de Hons, på lønningslisten sin fra juli 1541 og frem til Marillac forlot England året etter. Chapuys fikk dermed kopier av instruksjonene Marillac mottok fra Paris.[6]
Siste år
[rediger | rediger kilde]Chapuys trakk seg tilbake på grunn av helseproblemer i mai 1545 og forlot England. Han bosatte seg i Louvain som en velstående mann, blant annet etter lønnsomme investeringer i Antwerpen. Han bekostet flere skoler, blant annet et kollegium i Louvain for studenter fra hjemtrakten hans, Savoia. Bare porten står i dag tilbake, og er innarbeidet i bymuseet. Han stiftet også et gymnas i hjembyen Annecy i desember 1551. Chapuys fortsatte som rådgiver for keiser Karl som ønsket en utredning om sin kusine, Katarinas datter Maria i England, og muligheten for å finne en ektefelle til henne. Chapuys mente at Maria svært gjerne ville gifte seg. Han hadde selv en sønn, Césare, som han anerkjente i 1545, men sønnen døde fire år senere.[9]
I 1555 besluttet han at hans pensjon fra England skulle gå til en stipendordning for engelske studenter i Louvain. Chapuys er begravd i kollegiets kapell i Louvain. Han avskydde Frankrike og alt fransk, og truet til og med med å gjøre sin niese arveløs hvis hun giftet seg med en franskmann.[10]
Et portrett av ham, som kanskje er malt i samtiden, kan ses i musée-château d'Annecy[11] i Annecy.
Chapuys opptrer i Shakespeares skuespill Henrik VIII under navnet Capucius. Han er en betydelig figur i Robert Bolts skuespill A Man for All Seasons, men rollen er fjernet fra filmversjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c HDS ID 026355[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr, besøkt 28. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2020. Besøkt 25. august 2020.
- ^ a b c d https://spartacus-educational.com/Eustace_Chapuys.htm
- ^ a b https://www.historyextra.com/period/tudor/did-eustace-chapuys-really-despise-anne-boleyn/
- ^ https://www.theanneboleynfiles.com/8-january-1536-henry-viii-celebrates-news-catherine-aragons-death/
- ^ https://peoplepill.com/people/eustace-chapuys/
- ^ https://www.theanneboleynfiles.com/eustace-chapuys-imperial-ambassador/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2020. Besøkt 24. august 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lunitz, Martin (1988): Diplomatie und Diplomaten im 16. Jahrhundert (Hartung-Gorre Verlag, Konstanz)