Eugen Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugen Nielsen
Eugen Nielsen.jpeg
Født10. september 1884
Død10. juli 1963 (78 år)
Gravlagt Gamle Aker kirkegård
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge

Georg Eugen Nielsen (født 10. september 1884, død 10. juli 1963[1]) var en arkitekt, gårdeier, nasjonalsosialist, forlagssjef, propagandist og partistifter, antifrimurer-konsulent for okkupasjonsmakten under krigen og engasjert samler av blant annet våpen.

Ideologisk inspirasjon[rediger | rediger kilde]

I 1927 var Nielsen styremedlem i Karl Meyers fascistiske parti Den Nationale Legion, der han traff forfatterfilosofen Erling Winsnes, som lånte ham boken Frimureriets avsløring av den tyske generalen Erich Ludendorff. Bokens hovedtese var at frimurerbevegelsens tilsynelatende respektable og kristelige fasade skjulte et demonisk jødisk brorskap med planer om fullstendig verdensherredømme. Videre avslørte boken den evige strid mellom «germanerne» og «semitter», en kamp som måtte vinnes om det nordiske menneske skulle overleve.

Virksomhet før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under unionsoppløsningen var Nielsen soldat.[1]. Han ble utdannet arkitekt og opparbeidet seg en eiendomsportefølje. Inntektene fra hans virksomhet som gårdeier på Oslos østkant gjorde Nielsen i stand til å engasjere seg på heltid for politikken, og da særlig for hans hjertebarn: avsløringen av den jødisk-frimurerske verdenssammensvergelse.

Antiforlaget[rediger | rediger kilde]

I 1928 startet Nielsen forlaget «Antiforlaget A/S», for å utgi og distribuere antisemittisk og antifrimurersk litteratur, og ble med dette en av nasjonalsosialismens første propagandister i Norge. Den første boken forlaget utga var den norske oversettelsen av Ludendorffs Frimureriets Avsløring. I forbindelse med utgivelsen innledet Nielsen en korrespondanse med generalen som varte from til dennes død i 1937. Etter hvert ble impulsene Nielsen mottok fra generalens kone Mathilde Ludendorffs pseudovitenskapelige politisk-religiøse filosofi vel så viktig. I de etterfølgende årene utga Nielsen flere av Ludendorff-ekteparets bøker, og distribuerte tysk, svensk og dansk nasjonalsosialistisk, antisemittisk, antifrimurersk og antikatolsk litteratur, blant annet bøker av den ledende tyske antisemitt Theodor Fritsch og nazipartiets «sjefsideolog», Alfred Rosenberg.

NNSAP og Fronten[rediger | rediger kilde]

Høsten 1932 stiftet han partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti eller NNSAP. Fra 1932 og frem til han trådte ut av NNSAP 1934 utga han Fronten som offisielt partiorgan, med Adolf Egeberg jr. som redaktør. Fronten var en underskuddsgesjeft, og Nielsen sponset utgivelsen med flere tusen kroner årlig. Her utga han flere av Bjørnstjerne Bjørnsons artikler mot frimureri og andre bevegelser. Samtidig ga Fronten Nielsen fritt spillerom til å publiserte sine egne politiske tanker, deriblant i stadige artikler med antisemittiske og antifrimurerske propaganda. Flere krasse utfall mot Nasjonal Samling (NS) ble også publisert. Avisen utkom først hver 14. dag, senere mer sporadisk, og siste nummer utkom 1. september 1940.

Nielsen trådte ut av NNSAP etter få år i partiet, etter konflikt med ledelsen om den ønskede partiprofilen. Der den for det meste yngre partiledelsen så sin hovedoppgave som kamp mot bolsjevismen, var Nielsens fokus i langt større grad angrep på jøder og frimurere. Videre hersket det utilfredshet over hvorledes Nielsen ledet partiet mer som sin egen bedrift enn som en politisk bevegelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen beveget Nielsen seg i utkanten av NS, uten noen gang å gå formelt inn i partiet. Han pleiet kontakt med sine gamle venner i den radikale nazistiske fløy, hvorav mange hadde funnet et politisk tilholdssted i Germanske-SS Norge, og han støttet aktivt opp om den pangermanske opposisjonen i NS.

Nielsen var ingen tilhenger verken av den tyske okkupasjonen eller Hitler. Derimot bisto han, som innbitt frimurermotstander, det tyske sikkerhetspolitiet Sicherheitsdienst (SD) i frimurerspørsmål fra sommeren 1940 av. Han hevdet at NS-ledelsen var infisert av frimurere og advarte tyskerne mot en rekke av Quislings nærmeste medarbeidere.

Da den norske Frimurerorden ble stengt i 1940, fikk Nielsen i oppgave å administrere dens eiendeler og avverget at de ble sendt til Tyskland. Etter frigjøringen ble det funnet to billass med frimurereiendeler i hans hjem på Frogner. Han ble fengslet og satt på Akershus festning tiltalt for landssvik.[2]

Samlerinteresse[rediger | rediger kilde]

Hans samlerinteresse ga seg også andre uttrykk: han hadde en av de største våpensamlingene i Norge[3]. I 1993 ble deler av samlingen solgt på auksjonshuset Christie's.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Emberland, Terje: Religion og Rase: Nyhedenskap og Nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag AS 2003.
  • Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004.

Referanser[rediger | rediger kilde]