Hopp til innhold

Etterretningsskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det norske etterretningsskipet FS «Marjata» i 2015.

Etterretningsskip er spesialutstyrte fartøy designet for å samle inn informasjon om militære kapasiteter og aktiviteter gjennom avlytting og signaletterretning.

Etterretningsskip opereres vanligvis av statlige mariner eller etterretningstjenester. For å unngå arrestasjon av overvåkede stater, opererer de ofte i internasjonalt farvann nær sjømilitære øvingsområder, missilskytefelt eller marinebaser.[1][2] Derfra overvåker de fartøys- og flybevegelser, missiloppskytinger og øvingsaktivitet, samt avlytter og dekoder kryptert kommunikasjon, radar- og sonarutsendelser. En viktig funksjon er bruk av passiv sonar for å identifisere individuelle støysignaturer fra undervannsbåter, noe som bidrar til antiubåtkrigføring.[3][4]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
«Oker», et Oste-klasse SIGINT- og rekognoseringsskip, fra den tyske marinen.

Bruken av etterretningsskip for elektronisk etterretning startet under den kalde krigen og er nå vanlig blant stormakter og mange kyststater.[4] De første skipene var ofte ombygde krigsfartøyer eller sivile fartøyer, som trålere. Sovjetunionen benyttet spesialutrustede trålere for å overvåke USA og NATO.[5][6]

Norske etterretningsskip

[rediger | rediger kilde]

I Norge begynte bruken av innkjøpte eller innleide fiskefartøyer som etterretningsskip tidlig på 1950-tallet. Disse fartøyene var forkledd som vanlige fiskefartøyer og ble drevet av sivile rederier. Det første spesialbygde etterretningsskipet i Norge var MS «Eger».[7]

I 1966 ble MS Eger erstattet av «Marjata», en ombygget hvalfanger eid av Forsvarets forskningsinstitutt. Den andre Marjata, levert fra Mjellem & Karlsen Verft, kom i tjeneste i 1976.[8]

I 1995 ble den tredje Marjata introdusert med et unikt strykejernformet skrog, en «ramform» for å gi en stabil sonarplattform. Den fjerde Marjata ble satt i drift i 2017. Den tredje Marjata fortsatte i tjeneste under navnet «Eger». Dette siste fartøyet er det første norske etterretningsskipet som offisielt driver etterretning mot den russiske Nordflåten.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lu, Fiona (16. august 2003). «Legislative group says fishermen are spying for Beijing». Taipei Times. s. 3. 
  2. ^ «Spy Ship Off L.I. Awaits Trident Sub». The New York Times. The Associated Press. 13. juni 1981. 
  3. ^ «Soviet Spy Ship Waiting to Observe Trident Test»Betalt abonnement kreves. The New York Times. The Associated Press. 14. juni 1981. 
  4. ^ a b TIME (2. februar 1968). «Nation: THE FERRET FLEETS». TIME (på engelsk). Besøkt 7. august 2024. 
  5. ^ Kim, Byung Ki (6. september 1988). «Moscow's South Pacific Fishing Fleet Is Much More Than It Seems». Asian Studies Backgrounder. The Heritage Foundation (80). Arkivert fra originalen 28. februar 2009. Besøkt 11. januar 2018. 
  6. ^ Murphy, John. «Cold War Warriors: Spy Ships - Theirs and Ours». Emmitsburg News-Journal. Besøkt 14. september 2016. 
  7. ^ NRK (19. november 2015). «Norsk spionskip ble beskutt av russisk fregatt». NRK. Besøkt 7. august 2024. 
  8. ^ HJERTHOLM, TOM R. (20. mai 2019). «(+) En hyppig gjest med en hemmelig fortid». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 7. august 2024. 
  9. ^ «Mer enn 3000 personer jobber i de hemmelige tjenestene». www.bt.no. 20. mars 2023. Besøkt 7. august 2024.