Æthelbald av Wessex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ethelbald av Wessex)
Hopp til: navigasjon, søk
Æthelbald
Konge av Wessex
Æthelbald av Wessex
Æthelbald i Genealogical Roll of the Kings of England, tidlig på 1300-tallet
Regjeringstid 858–860
Født ca. 834
Wessex
Død 860
Sherborne, Dorset
Foreldre Æthelwulf og Osburga
Ektefelle Judith

Æthelbald av Wessex (angelsaksisk: Æþelbald) var den andre de fem sønnene til kong Æthelwulf av Wessex og Osburga.[1] Han var konge av Wessex fra 13. januar 858 til 20. desember 860.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Avtegning av mynt preget av Æthelbald.

Han sto som vitne på sin fars chartere på 840-tallet som kongens sønn, og i 850 fikk han tittelen som ealdorman. I 855 ble han regent av Wessex mens hans far Æthelwulf reiste til Roma.[1] Hans eldre bror Æthelstan døde i 851 eller kort tid etter.[3] Hans yngre bror Æthelberht ble konge av Kent.[1]

Æthelwulf kom tilbake et år senere etter å ha skaffet seg en ny hustru, den karolingske kong Karl den skalletes tretten år gamle datter Judith.[4] I henhold til Asser, Alfred den stores biograf, hadde det i løpet av Æthelwulfs fravær vært en sammensvergelse for å hindre kongen å komme tilbake, enten av Æthelbald, eller av Ælhstan, biskop av Sherborne og Ænwulf, ealdorman av Somerset, eller av alle tre. Det er ikke usannsynlig at Æthelbald var involvert i en slik sammensvergelse grunnet at hans fars ekteskap med den unge Judith.[2] Ekteskapet til en frankisk prinsesse som hadde sin egen kongelige slekt vil kunne frambringe en arving som var mer verdig til kongekronen enn Æthelbald selv.[1]

Minneplate i Sherborne Abbey.

For å unngå innbyrdeskrig lot Æthelwulf sin sønn Æthelbald å fortsette å styre over Wessex (eller kun den vestlige delen av Wessex)[2]) mens han selv tok styringen av Kent og andre østlige deler av kongeriket.[4] Historikeren Ann Williams har datert begynnelsen på Æthelbalds styre til 855, og anser far og sønn som samkonger fra Æthelwulf kom tilbake fra Roma i 856 og til hans død i 858.[5] Fraværet av noen mynter preget i Æthelbalds navn i denne perioden antyder at myntutgivelsen fortsatte i Æthelwulfs navn fram til hans død. Æthelbald ble deretter konge av Wessex mens Æthelberht på nytt ble konge av Kent.

Judiths prestisje som en frankisk prinsesse var så stor at framfor å tape den og den kongelige forbindelsen til Frankerriket, giftet Æthelbald med sin fars enke, til tross for kirkens motstand. Et ekteskap med stemor var å betrakte som blodskam.[6] Lite er kjent om Æthelbalds styre, og kun ett charter er blitt bevart. Det var bevitnet av kong Æthelbald, kong Æthelbert, og dronning Judith, noe som antyder at hans forhold til sin bror må ha vært godt.[1]

Æthelbald døde ved Sherborne i Dorset den 20. desember 860. Asser, som var fiendtlig innstilt til Æthelbald grunnet hans opprør mot faren og på grunn av hans urimelige ekteskap, beskrev ham som «skjendig og grisk», og hans tid som konge som «to og et halvt lovløse år.» [7] Han ble gravlagt i klosteret Sherborne Abbey.

Judith, to ganger dronning, ble barnløs i begge sine ekteskap med kongene i Wessex, men i sitt tredje ekteskap med Balduin I av Flandern, som ble inngått i desember 863, ble hun først grevinne av Flandern og stammor til de senere grevene av Flandern. En av hennes sønner med Balduin giftet seg med Ælfthryth, en datter av Æthelbalds bror, Alfred den store. Hun ble også stammor til Matilda av Flandern, ektefelle av Vilhelm av Normadie som erobret England i 1066.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Miller, «Æthelbald»
  2. ^ a b c Nelson, «Æthelwulf»
  3. ^ Keynes & Lapidge, red, s. 231–2
  4. ^ a b Stenton, s. 245
  5. ^ Williams, «Æthelbald»; Williams, «Æthelwulf»
  6. ^ Ortenberg, s. 211–212
  7. ^ Keynes & Lapidge, red., s. 70, 73

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Miller, Sean (2004): «Æthelbald (d. 860), king of the West Saxons», Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/8901. (abonnement eller tilgang fra britisk bibliotek)
  • Nelson, Janet L. (2004): «Æthelwulf (d. 858), king of the West Saxons», Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/39264.
  • Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044409-4.
  • Ortenberg, Veronica (2010): «The King from Overseas: Why did Æthelstan Matter in Tenth-Century Continental Affairs?» i: Rollason, David; Leyser, Conrad; Williams, Hannah: England and the Continent in the Tenth Century: Studies in Honour of Wilhelm Levison (1876–1947). Brepols. ISBN 9782503532080.
  • Stenton, Frank (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280139-5.
  • Williams, Ann (1991): «Æthelbald king of Wessex 855-60» i: Williams, Ann; Smyth, Alfred P.; Kirby, D. P.: A Biographical Dictionary of Dark Age Britain. Seaby, ISBN 1-85264-047-2, s. 18
  • Williams, Ann (1991): «Æthelwulf king of Wessex 839-58» i: Williams, Ann; Smyth, Alfred P.; Kirby, D. P.: A Biographical Dictionary of Dark Age Britain. Seaby, ISBN 1-85264-047-2, s. 35

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
  • «Æthelbald 13» hos Prosopography of Anglo-Saxon England


Forgjenger:
 Æthelwulf 
Konge av Wessex
(858860)
Etterfølger:
 Æthelberht 
Bretwalda
(858860)