Osburga av Wessex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Osburga
Dronning av Wessex
Osburga av Wessex
Den gode mor som underviser Alfred,
Edmund Leighton, 1913
Født ca. 810
Død ca. 855
Foreldre Oslac
Ektefelle Æthelwulf av Wessex
Barn Æthelstan
Æthelbald
Æhelbert
Æhelred
Alfred
Æthelswith (datter)

Osburga eller Osburh (ca. 810 – ca. 855) var første hustru av Æthelwulf av Wessex og mor til Alfred den store. Alfreds biograf Asser beskrev henne som «en meget religiøs kvinne, edel vesen og edel av fødsel».[1] Hun var datter av kongens hovmester Oslac.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Osburga er kjent kun fra Assers biografi Livet til kong Alfred. Hun er ikke navngitt som vitne til noen charter, heller ikke er hennes død omtalt i Den angelsaksiske krønike. Så langt som det er kjent var hun mot til alle barna til Æthelwulf; hans fem sønner, Æthelstan, Æhelbald, Æhelbert, Æhelred og Alfred, og dessuten en datter, Æthelswith, som ble gift med Burgred, konge av Mercia.

Hun er best kjent for Assers fortelling om en bok med angelsaksiske sanger som viste til Alfred og hans eldre brødre, og tilbød å gi bort boken til den som først kunne lære den utenat. Det var en utfordring som Alfred tok og vant. Selv om det er smigrende fortelling diktet opp av Asser for å vise hvor overlegen Alfred var sine brødre selv som barn, viser den interessen til kvinner av høy status på 800-tallet, at hun kunne lese, og kvinners rolle i undervisningen av barn.[2]

Osburga var datter av Oslac, også kun kjent fra Assers biografi, kong Æthelwulfs pincerna (hovmester),[3] en betydelig myndighetsposisjon ved det kongelige hoff og husholdning.[4] Oslac er beskrevet som en etterkommer av kong Cerdic av Wessexs jydiske nevøer Stuf og Wihtgar som erobret Isle of Wight.[5] I 855 reiste ektemannen Æthelwulf til Roma, og man må anta at Osburga da ikke levde lengre. På hjemveien giftet kongen seg med den tretten år gamle Judith, datter av den karolingske kong Karl den skallete. Han fikk ingen barn med henne. Ved farens død giftet sønnen, Æthelbald, seg med farens enke, sin stemor.

Barn[rediger | rediger kilde]

Navn Fødsel Død Notes
Æthelstan 851–855
Æthelswith 888 Gift med Burgred av Mercia; ingen barn
Æthelbald 860 Gift, Judith
Æthelbert 865
Æthelred 871 hadde barn
Alfred 849 26. oktober 899 Gift 868, Ælhswith; hadde barn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Keynes, Simon & Lapidge, Michael, red (1983): Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred and Other Contemporary Sources, London: Penguin Classics, s. 68
  2. ^ Nelson, Janet L. (2004): «Osburh» i: Oxford Online Dictionary of National Biography. I Nelsons mening kan Osburga ha vært død ved 856 eller kan ha vært bortvist.
  3. ^ «pincerna», Wiktionary
  4. ^ Keynes & Lapidge, s. 68, 229.
  5. ^ Asser uttaler at Oslac var en goter, men det er vurdert av moderne historikere som en feil da Stuf og Wightgar var jyder; jf. Keynes & Lapidge, s. 229-230; og Stenton, Frank (1971): Anglo-Saxon England, Oxford, Oxford UP, 3. utg., s. 23-24

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asser: Life of King Alfred
  • Lees, Clare A. & Gillian R. Overing, red. (2001): Double Agents: Women and Clerical Culture in Anglo-Saxon England. University of Pennsylvania Press, Philadelphia, ISBN 0-8122-3628-9.
  • Keynes, Simon & Lapidge, Michael, red (1983): Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred and Other Contemporary Sources, London: Penguin Classics.
  • Stenton, Frank (1971): Anglo-Saxon England, Oxford, Oxford UP, 3. utg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]