Erik Andersen Kirkflaa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Andersen Kirkflaa
Født3. nov. 1826Rediger på Wikidata
Flå i Sør-Trøndelag
Død4. jan. 1896Rediger på Wikidata (69 år)
Flå i Sør-Trøndelag
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
PartiModerate Venstre
Høyre
NasjonalitetNorge
GravlagtFlå kirke
Flås ordfører
1880–1894
EtterfølgerOle J. Bolland

Erik Andersen Kirkflaa (født 3. november 1826 i Flå i Sør-Trøndelag, død 4. januar 1896 samme sted) var en norsk gårdbruker og moderat venstrepolitiker. Han var ordfører i Flå 1880–1894 og en lederskikkelse i det moderate venstre i Sør-Trøndelag, hvor de gjerne ble kalt «Kirkflaapartiet». Han kom senere til å stå nærmere Høyre.[1][2][3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Anders Eriksen Kirkflaa og hustru Gjertrud Eriksdatter på Kirkflå (Nordstu) i Flå. Moren kom fra nabogården Flåvollen (Volla). Erik Kirkflaa fikk skjøte på farsgården i 1856. Året etter giftet han seg med Marit Nilsdatter Borten (Oppstu). Erik Kirkflaas søster, Sigrid, var allerede gift med Marits bror, John Borten.[4]

Kirkflaa var politisk oppvakt, og sluttet seg i 1860-årene til bondevennene anført av Søren Jaabæk. Kirkflaa stod allerede tidlig i 1880-årene i opposisjon til Johan Sverdrups ledelse av Venstre. Kirkflaa var valgmann for Melhus prestegjeld ved flere stortingsvalg. Under valgmannstinget for stortingsvalget i 1882 organiserte de moderate venstremennene i Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) seg i en egen gruppe, som kom til å bli kjent som «Kirkflaapartiet». Senere kom Kirkflaa og mange av hans meningsfeller til å stå nærmere Høyre, ettersom de ikke delte Moderate Venstres ønske om å utvide stemmeretten.[1] I 1885 regnet venstreorganet Dagsposten omkring 20 av 31 ordførere i amtet til «Kirkflaapartiet».[5] Han var selv på tale som stortingskandidat.[2]

Kirkflaas politiske syn var preget av motstanden mot det gamle embedsmannsstyret. Selv etter at han ble regnet til Høyre, ønsket han en juryordning i straffeprosessen.[2][6][7] Kirkflaa hadde selv utparsellert myrstrekninger under sin egen gård, så myrmenn kunne oppnå stemmerett.[3][8][9]

Kirkflaa var en pådriver for å skille ut Flå fra Melhus som eget herred i 1880. Han var varaordfører i Melhus før herredsdelingen, deretter ordfører i Flå, og satt frem til han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom i 1894. Som ordfører møtte han også på amtstinget, hvor han var oppmann (den som avgjorde ved stemmelikhet),[10] og satt som medlem av amtsskolestyret.[2][11] Han var også forlikskommissær og medlem av forstanderskapet i Melhus sparebank.[12]

Han døde på nyåret i 1896 av lungetuberkulose, 69 år gammel,[13] og ble begravet «under enestående stor deltagelse».[14] Erik og Marit Kirkflaa fikk ingen egne barn, så gården ble delt mellom to av hans brorsønner.[4]

Sigrid og John Bortens sønn, Nils Johnsen Borten, ble ordfører i Flå. Marits søstersønn, Henrik Larsen Reitan, ble også ordfører.[4] Nils Borten og Henrik Reitan fulgte i den politiske tradisjonen etter onkelens «Kirkflaaparti» som moderate/høyremenn, senere som bondepartimenn.[15][16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Dødsfald». Trondhjems Adresseavis (aften utg.): 2. 8. januar 1896. 
  2. ^ a b c d Nidaros: 5. 31. desember 1930. 
  3. ^ a b Flårønning, Sigurd (1978) [1956]. «Flå». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag. Østre del. I–II. Trondheim: Faglitteratur. s. 121 og 123. 
  4. ^ a b c Byboth, Peder (1974). Flå. Gårds- og slektshistorie. Melhus kommune ved bygdeboknemnda i Flå. s. 48, 67 og 435. 
  5. ^ «I “Trondhjems Aftenblad” …». Aalesunds Handels- og Søfartstidende: 2. 25. juli 1885. 
  6. ^ «Storthingsvalgene». Dagbladet: 1. 30. august 1885. 
  7. ^ «Møde af Valgmændene …». Morgenbladet: 1. 13. september 1885. 
  8. ^ Byboth, Peder (1974). Flå. Gårds- og slektshistorie. Melhus kommune ved bygdeboknemnda i Flå. s. 45. 
  9. ^ Storhaugen, Ola (1991). Fra prestegjeld til fusjon. Melhus, Leinstrand og Flå brannkasse 150 år. Gjensidige Forsikring Sør-Trøndelag. s. 34. 
  10. ^ «Sør-Trøndelag fylkesting. Litt historie». Nidaros: 6. 27. mars 1933. 
  11. ^ Aas, Leiv m.fl. (red.) (1936). Sør-Trøndelag fylkesskole 1876–1936 60 år. Trondheim. s. 182. 
  12. ^ Kuvås, Kåre (1990). Melhus sparebank 150 år 1840–1990. Melhus. s. 39. 
  13. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 693/L1119: Ministerialbok nr. 693A01, 1887–1905». Digitalarkivet. s. 92. Besøkt 30. november 2018. 
  14. ^ «Kirkflaa’s Begravelse». Trondhjems Adresseavis (aften utg.): 1. 17. januar 1896. 
  15. ^ Trondhjems Adresseavis: 1. 26. oktober 1904. 
  16. ^ Trondhjems Adresseavis: 6. 21. august 1915. 
  17. ^ Trondhjems Adresseavis: 3. 18. desember 1922.