Myrmenn

Minnesteinen over myrmenn på Framnes, Ekne i Levanger kommune.

Myrmenn var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som i 1880-årene skaffet seg stemmerett ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne myr. Praksisen har sin årsak i at Grunnloven fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av matrikulert jord.

Bakgrunn og utvikling

Det var Venstre som tok opp Marcus Thranes gamle ide om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen Andreas Hølaas fra Kristiania var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. Christian Holtermann Knudsen, en av pionerne i arbeiderbevegelsen, organiserte for samme sak egne stemmerettstog 17. mai. Denne gangen greide ikke jurister på motstandersiden å hindre slike oppkjøp, og valget ble en stor seier for Venstre i 1882. Eiendomsløse grupper som fikk stemmerett omfattet husmenn, tjenestefolk, lærere, handverkere, kunstnere og jurister.

I 1884 ble stemmerettsreglene endra, slik at borgere med årlig inntekt over 800 kroner i byene og 500 kroner på landet fikk stemmerett. Videre ble grunnloven endra samme år, slik at jord måtte ha en verdi over 20 kroner for å kunne bli matrikulert. For jord som allerede var matrikulert hadde loven ingen tilbakevirkende kraft.

I 1898 ble lov om allmenn stemmerett for menn vedtatt, og myrmanns-ordningen mistet sin berettigelse. Kvinner måtte vente til 1909 før de fikk stemmerett og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg.

Myrmennene fra Flå

Myrmennene fra Flå i Melhus ble kjent i 1880 da Flå ble egen kommune. Dette skjedde etter en elegant omgåelse av loven som krevde at det var minst 50 jordeiere i en kommune. Siden det bare var vel 30 jordeiere som var stemmeberettigede i Flå, skilte Erik Kirkflå f. 1826 (som ble den første ordføreren i Flå) ut 18 myrparseller av Botnmyra, hver på 1 kvadratalen, og solgte i 1879 disse parsellene til 18 personer i Flå (hver på 1 øre skyld). Derved ble de nok stemmeberettigede til å tilfredsstille lovens krav, og Flå kommune ble skilt ut fra Melhus.

Minnesmerke

På Ekne i Levanger kommune er det reist et minnesmerke over myrmenn som kjøpte verdiløs grunn her.

Litteratur

• Bull Edvard: Arbeiderbevegelsens historie i Norge (Bind 1, 1850-1900). Tiden Norske Forlag.