Myrmenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Minnesteinen over myrmenn på Framnes, Ekne.

Myrmenn var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som på 1880-tallet skaffet seg stemmerett ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne myr. Praksisen har sin årsak i at Grunnloven fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av matrikulert jord.

Det var Venstre som tok opp Marcus Thranes gamle ide om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen Andreas Hølaas fra Kristiania var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. Christian Holtermann Knudsen, en av pionerne i arbeiderbevegelsen , organiserte for samme sak egne stemmerettstog 17. mai. Denne gangen greide ikke jurister å hindre slike oppkjøp og valget ble en stor seier for Venstre i 1882. Eiendomsløse grupper som fikk stemmerett omfattet husmenn, tjenestefolk, lærere, handverkere, kunstnere og jurister.

I 1884 ble stemmerettsreglene endra, slik at borgere med årlig inntekt over 800 kroner i byene og 500 kroner på landet fikk stemmerett. Videre ble grunnloven endra samme år, slik at jord måtte ha en verdi over 20 kroner for å kunne bli matrikulert. For jord som allerede var matrikulert hadde loven ingen tilbakevirkende kraft.

I 1898 ble lov om allmenn stemmerett for menn vedtatt, og myrmanns-ordningen mistet sin berettigelse. Kvinner måtte vente til 1909 før de fikk stemmerett og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg.

Ekne i Levanger kommune er det reist et minnesmerke over myrmenn som kjøpte verdiløs grunn her.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bull Edvard: Arbeiderbevegelsens historie i Norge (Bind 1, 1850-1900). Tiden Norske Forlag.