Engelbrecht Hesselberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engelbrecht Hesselberg
portrett av Peder Pedersen Aadnes, avfotografering Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født7. mars 1728[1]Rediger på Wikidata
Norderhov prestegjeld[2]
Død19. feb. 1788Rediger på Wikidata (59 år)
København
BeskjeftigelseSakprosaforfatter, jurist, generalkrigskommissær Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark-Norge
GravlagtHolmens kirkegård

Engelbrecht eller Engebret Hesselberg (født 1728 i Norderhov, død 19. februar 1788 i København) var en dansk-norsk jurist. Han tjenestegjorde i en årrekke på den danske kolonien St. Croix i Vestindia og han avslørte et slaveopprør i 1759. Han forfattet en omfattende og detaljert rapport om opprøret og hvordan det ble handtert av koloniens styresmakter, og av ham selv som dommer. De mistenkte ble torturert og hovedmennene ble henrettet på de mest grusomme måter. Denne rapporten er i dag et viktig dokument til dansk-norsk kolonihistorie på 1700-tallet.[3]

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lensmannen i Norderhov Engebret Engebretsen Hesselberg og Inger Christoffersdatter. I 1751 ble han cand. jur. og i 1755 ble han utnevnt til byskriver i den dansk-norske kolonien St. Croix. Fra 1757 var han byfogd og byskriver i Christiansted på St. Croix. Embedet kastet ikke så mye av seg, derfor skaffet han seg også en plantasje på St.Croix.[4]

I 1760 ble det avslørt at han hadde tatt urimelige rettsgebyrer av en skipskaptein. Han ble dømt til bøter og til å tilbakebetale gebyrene, men ble ikke avsatt. Først i 1770 ble han avskjediget og utnevnt til generalkrigskommissær.

Hesselberg utga den juridiske læreboken Juridisk Collegium (1753), som i mange år ble brukt som lærebok i dansk og norsk rett. En ny utgave ble utgitt av Jens Bing Dons i 1763. Frederik Theodor Hurtigkarls lærebok (1813–20) var skrevet etter mønster av Hesselbergs.[5]

Slaveopprøret 1759[rediger | rediger kilde]

På den tiden opprøret ble planlagt var det på St. Croix en befolkning på 13 500 mennesker; 12 000 av disse var slaver. De frie borgerne, som hovedsakelig var plantasjeeiere og deres familier, utgjorde under 10 % av befolkningen. Et slaveopprør hadde mot denne bakgrunnen gode odds for å lykkes. Dette var plantasjeeierne klar over, og slavene ble derfor behandlet strengt og avstraffet til skrekk og advarsel. Slaveopprøret på den danske koloniøya St. Jan i 1733 hadde gitt erfaringer, og retningslinjer for hvordan slavene skulle straffes var etablert.

Opprøret i 1759 ble avslørt før planene ble satt ut i livet. Noen av de involverte avslørte seg for myndighetene ved mistenkelig oppførsel. Dette ble rapportert oppover i hierarkiet slik at guvernøren satte i gang undersøkelser. 90 personer ble mistenkt for å være involvert. 84 av dem ble pågrepet, noen klarte å rømme. De ble torturert en etter en slik at myndighetene kunne lage et hendelsesforløp og avsløre initiativtakerne. Under torturen ble bl.a. radbrekking benyttet. Byfogd Hesselberg var dommer; med seg hadde han to meddommere (slik det fremdeles er i en norsk tingrett).[6]

Koloniens slaver var plantasjeeiernes eiendom. Derfor var det slik at staten måtte erstatte de slavene som ble henrettet, til slaveeierne. De andre ble overlevert til sine eiere, som fritt kunne straffe dem. Derfor er et premiss for Hesselbergs dom at noen få måtte straffes hardt. Dette skulle tjene til skrekk og advarsel for alle som ville planlegge opprør i framtida.

De tre antatte hovedmennene ble dømt til å sperres inne i små bur plassert på byens torg og der dø en langsom død. Andre ble brent eller hengt. Henrettelsene varte gjennom hele januar 1760 og dette var begivenheter som samlet mange tilskuere. [7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «E. Hesselberg | lex.dk», verkets språk dansk, utgitt 17. juli 2011, besøkt 22. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Carl Frederik Bricka, «Hesselberg, Engelbrecht (Dansk biografisk Lexikon / VII. Bind. I. Hansen - Holmsted)», verkets språk dansk, besøkt 22. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Liv Vedeler Nilsen: Dommeren og slaven. [1] på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.
  4. ^ Hesselberg, Engelbrecht», i Dansk biografisk Lexikon
  5. ^ «Hesselberg, Engelbrecht», i Dansk biografisk Lexikon
  6. ^ Liv Vedeler Nilsen: Dommeren og slaven. [2] på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.
  7. ^ Liv Vedeler Nilsen: Dommeren og slaven. [3] på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne sider[rediger | rediger kilde]

  • Hesselbergs rapport om slaveopprøret 1759. [5]