En sjøens helt – Skogsmatrosen
En sjøens helt – Skogsmatrosen er en roman fra 2012 av Jon Michelet, utgitt på Forlaget Oktober. Det er den første i en serie med de norske krigsseilernes liv og skjebne som hovedmotiv. Boka blei godt mottatt og var blant de mest solgte bokhøsten 2012.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Historien i bøkene er fiksjon, men bakteppet er de virkelige historiske krigshendelsene, og miljøet er skildret virkelighetsnært. Persongalleriet er inspirert av gamle brev og intervjuer. «Krigsseilere» er betegnelsen på besetningsmedlemmer om bord i norske handelsskip under første og andre verdenskrig. Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig er vurdert som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakta. Norge var (og er tildels fortsatt) en stormakt til sjøs innen frakt, og hadde en av verdens største handelsflåter, med hovedsakelig norske sjømenn. Det tok imidlertid lang tid før denne innsatsen ble anerkjent.[1] Uteflåten, det vil si skip som ikke var under tysk kontroll, fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer for de allierte styrkene – over Atlanterhavet, i Middelhavet, i Indiahavet og i den vestlige delen av Stillehavet. Ca 3700 krigsseilere i uteflåten mistet livet, og 473 skip gikk tapt under andre verdenskrig. I tillegg tapte hjemmeflåten ved krigsrelaterte forlis 199 skip og 1133 personer, herav 441 passasjerer.[2]
Norske myndigheters behandling av krigsseilerne både under og etter krigen har vært utsatt for omfattende kritikk. Dette skyldes blant annet saken om Nortraships hemmelige fond. Nortraship var et offentlig «rederi» som disponerte uteflåten under krigen. Norske sjøfolk fikk utbetalt lavere hyre enn tariffavtalen tilsa. Differansen ble plassert i et hemmelig fond, som skulle brukes til fordel for sjøfolkene og deres etterlatte etter krigen, men det ble langvarig strid om bruken av disse midlene.
Mange krigsseilere hadde etter krigen psykiske problemer på grunn av de lidelser og det press de hadde vært utsatt for, og begrepet «krigsseiler» hadde lenge en viss negativ klang med assosiasjoner til fyll og bråk.[3]
Handling
[rediger | rediger kilde]Romanens hovedperson er «Halvor Skramstad», en atten år gammel gutt fra Rena. Han får i desember 1939 hyre på linjeskipet Tomar i rederiet Wilhelmsen. Han får kallenavnet Skogsmatrosen ettersom han kommer fra skogene i Hedmark langt unna kyst og hav. Andre verdenskrig har brutt ut, men Norge er ennå nøytralt. Halvor og de andre om bord følger med interesse de verdenshistoriske begivenhetene, og det diskuteres om det er Tyskland eller Storbritannia som utgjør den største trusselen mot norsk nøytralitet.
Da skipet er i Indiahavet, får de melding om Tysklands angrep på Norge. Den første tida er det uklart hva dette konkret innebærer for Tomar, men etter hvert blir skipet lagt inn under norsk og alliert kommando ved statsrederiet Nortraship. Romanen beskriver skipets videre ferd i Asia, Australia og Latin-Amerika, og seinere i trafikk mellom USA og det allierte Europa, fram til oktober 1940.
Bakteppet er krigens gang slik mannskapet får kjennskap til den, til dels gjennom skipets svært velinformerte telegrafist. Opplysningene om hva som skjer med familie og venner i Norge er beskjedne, og fører til uro. Etter hvert er også den økende trusselen om torpedering fra tyske undervannsbåter årsak til stadig angst.
Samtidig får leserne en bred skildring av livet om bord på Tomar, der sjøfolkene kommer fra mange land og har ulik erfaring og bakgrunn, og der klasseskillet mellom offiserer og mannskap er tydelig, om enn ikke påtrengende. Også mannskapets besøk i land i flere verdensdeler har stor plass. Sentralt hele tiden står den unge Halvors utvikling og vekst.
Form og omfang
[rediger | rediger kilde]Romanen er omfattende. Den er inndelt i seksti kapitler, og førsteutgaven er på 797 sider. Bind 2 i serien, Skytteren, ble utgitt høsten 2013. Michelet har opplyst at han på grunn av den positive mottakelsen, og mange henvendelser, planlegger et tredje bind. Dette vil blant annet dreie seg om tiden etter krigen og Nortraship-saken.
Fortellerteknisk har Skogsmatrosen to hovedgrep. Den er dels en klassisk handlingsroman, der en fortellerstemme opplyser hva som skjer og der dialoger mellom personene gjengis. I tillegg er store deler av boka en gjengivelse av Halvors omfattende dagboknotater.
Om bord på Tomar er det også en rekke personer med omfattende kunnskap om geografi, historie, naturvitenskap og andre forhold, slik at forfatteren alltid har mulighet til å gi dybdekunnskap om emner som er på siden av romanens hovedløp.
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Michelets roman ble den femte mest solgte skjønnlitterære boka i Norge i 2012.[4] I løpet av året fram til utgivelsen av bind 2 kom boka i et opplag (samla for innbundet og pocket) på 135 000.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]- En sjøens helt - hele serien
- En sjøens helt – Skytteren
- En sjøens helt – Gullgutten
- En sjøens helt – Blodige strender
- En sjøens helt – Brennende skip
- En sjøens helt – Krigerens hjemkomst
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «sjøfolkene», signert Guri Hjeltnes.
- ^ Store norske leksikon om «krigsseiler».
- ^ Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «krigsseiler», signert Guri Hjeltnes.
- ^ Oversikt i Bok & samfunn nr. 1, 2013, side 14. Skogsmatrosen ble slått av to bøker i serien Fifty shades, en krimroman av Jo Nesbø og en samling Pondus-striper av Frode Øverli.
- ^ «Michelet til topps» Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine., Halden Arbeiderblad 18. oktober 2013; besøkt 21. oktober 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]