Emma Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emma Dahl
Emma Dahl.jpg
Født 6. april 1819
Død 13. desember 1896 (77 år)
Yrke Komponist
Nasjonalitet Norge

Emma Charlotte Amalie Dahl (født 6. april 1819 i Plön i Holstein, død 13. desember 1896, pikenavn Freyse) var en tysk-norsk sopransangerinne og lieder-komponist og sangpedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun fikk sang- og musikkundervisning hos sin adoptivmor, baronesse von Nathorp, som tidligere hadde hatt en strålende sangerkarriere som Marianne Sessi. Til minne om henne kalte Emma Freyse seg i tidlige år ofte Freyse-Sessi.

Sangerinne i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Emma Freyse debuterte 17 år gammel i Berlin 1836 hvor hun til stort bifall sang «Agathe» i Carl Maria von Webers opera Der Freischütz.[1] Med anbefalinger fra Bettina von Arnim og Gaspare Spontini åpnet scenene i Breslau, Leipzig, Schwerin osv seg for henne. Hun utmerket seg i rollene som «Norma» i Vincenzo Bellinis opera med samme navn, «Amina» i Bellinis La sonnambula, «Rachel» i Jacques Fromental Halévys La juive, «Rosine» i François Joseph Gossecs Rosine, ou L'éposue abandonnée, «Adina» i Gaetano Donizettis L’elisir d’amore, «Ginevra» i Johann Simon Mayrs Ginevra di Scozia, «Donna Anna» i Wolfgang Amadeus Mozarts Don Giovanni, og andre.

Hun avslo et engasjement som første dramatiske sangerinne ved Det Kongelige Teater i København på grunn av en kunstreise til Sverige og Norge, senere avslo hun samme stilling som Jenny Linds etterfølger ved Kungliga Teatern i Stockholm.[2]

Til Norge[rediger | rediger kilde]

Emma Freyse kom til Norge i 1841, hvor hun året etter ble gift med den dansk-norske forleggeren Johan Fjeldsted Dahl. I Christiania kom Emma Dahl til å spille en sentral rolle i byens musikkliv. Hun var en etterspurt sangpedagog, hun opptrådte på byens teaterscener og holdt huskonserter. Det gjestfrie dahlske hjem i Toldbodgaten 9 ble et fast samlingssted, ikke bare for byens litteratur- og musikkinteresserte personer, men også for utenlandske kunstnernotabiliteter som gjestet byen.

Emma Dahl var den første som tonesatte Henrik Ibsens «Margrethes Vuggesang». Da Kongs-Emnerne ble utgitt på ektemannens forlag i 1863 ble sangen trykt som et eget notebilag. Det hjalp å være gift med en forlegger; komposisjonene hennes utkom jevnt og trutt med ektemannens hjelp, og ble solgt gjennom hans «Forlags- og Sortimentsboghandel» i Christiania. Hun fikk også utgitt komposisjoner i København og Stockholm.

I samtiden ble hennes sanger godt likt og gikk for å inneha en naturlig følsomhet med vakre og sangbare melodier og utsøkte harmonier.[2]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Otte Digte op. 7. [Sang og klaver]. (1861)
  • «Margrethes Vuggesang» («Nu løftes Laft og Lofte»). [Musikkbilag i] Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne. Johan Dahls Forlag. Kristiania 1863.
  • Fem Digte op. 10. [Sang og klaver]. (1870)
  • Fire Sange op. 11. [Sang og klaver]. (1870)
  • Tre Digte op. 18. [Sang og klaver]. (1871)
  • «Eremitens Bøn» («Lær mig, o Skov! at visne glad»), af Oehlenschläger, … for Sang med Accompagnement af Pianoforte. Op. 21. Johan Dahls Forlag. Christiania 1872.
  • «Spinnersken – Dulgt Kjærlighed». Af Björnstjerne Björnson. Componerede for Sang med Pianoforte-Accomp. Johan Dahls forlag. Christiania 1872.
  • La Separation. (1875)
  • Mazurka op. 14 [Klaver].
  • Walzer [Klaver].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johan Fjeldsted Dahl: Minner om samtidige. Utg. ved Alette Scheel. Forlagt av Johan Grundt Tanum. Oslo 1943.
  • Cecilie Dahm: Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Solum Forlag. Oslo 1987. ISBN: 9788256004850