Emma Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emma Dahl
Emma Dahl.jpg
Født6. april 1819
Død13. desember 1896 (77 år)
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Norge

Emma Charlotte Amalie Dahl (født 6. april 1819 i Plön i Holstein, død 13. desember 1896, pikenavn Freyse) var en tysk-norsk sopransangerinne og lieder-komponist og sangpedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun fikk sang- og musikkundervisning hos sin adoptivmor, baronesse von Nathorp, som tidligere hadde hatt en strålende sangerkarriere som Marianne Sessi. Til minne om henne kalte Emma Freyse seg i tidlige år ofte Freyse-Sessi.

Sangerinne i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Emma Freyse debuterte 17 år gammel i Berlin 1836 hvor hun til stort bifall sang «Agathe» i Carl Maria von Webers opera Der Freischütz.[1] Med anbefalinger fra Bettina von Arnim og Gaspare Spontini åpnet scenene i Breslau, Leipzig, Schwerin osv seg for henne. Hun utmerket seg i rollene som «Norma» i Vincenzo Bellinis opera med samme navn, «Amina» i Bellinis La sonnambula, «Rachel» i Jacques Fromental Halévys La juive, «Rosine» i François-Joseph Gossecs Rosine, ou L'éposue abandonnée, «Adina» i Gaetano Donizettis L’elisir d’amore, «Ginevra» i Johann Simon Mayrs Ginevra di Scozia, «Donna Anna» i Wolfgang Amadeus Mozarts Don Giovanni, og andre.

Hun avslo et engasjement som første dramatiske sangerinne ved Det Kongelige Teater i København på grunn av en kunstreise til Sverige og Norge, senere avslo hun samme stilling som Jenny Linds etterfølger ved Kungliga Teatern i Stockholm.[2]

Til Norge[rediger | rediger kilde]

Emma Freyse kom til Norge i 1841, hvor hun året etter ble gift med den dansk-norske forleggeren Johan Fjeldsted Dahl. I Christiania kom Emma Dahl til å spille en sentral rolle i byens musikkliv. Hun var en etterspurt sangpedagog, hun opptrådte på byens teaterscener og holdt huskonserter. Det gjestfrie dahlske hjem i Toldbodgaten 9 ble et fast samlingssted, ikke bare for byens litteratur- og musikkinteresserte personer, men også for utenlandske kunstnernotabiliteter som gjestet byen.

Emma Dahl var den første som tonesatte Henrik Ibsens «Margrethes Vuggesang». Da Kongs-Emnerne ble utgitt på ektemannens forlag i 1863 ble sangen trykt som et eget notebilag. Det hjalp å være gift med en forlegger; komposisjonene hennes utkom jevnt og trutt med ektemannens hjelp, og ble solgt gjennom hans «Forlags- og Sortimentsboghandel» i Christiania. Hun fikk også utgitt komposisjoner i København og Stockholm.

I samtiden ble hennes sanger godt likt og gikk for å inneha en naturlig følsomhet med vakre og sangbare melodier og utsøkte harmonier.[2]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Otte Digte op. 7. [Sang og klaver]. (1861)
  • «Margrethes Vuggesang» («Nu løftes Laft og Lofte»). [Musikkbilag i] Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne. Johan Dahls Forlag. Kristiania 1863.
  • Fem Digte op. 10. [Sang og klaver]. (1870)
  • Fire Sange op. 11. [Sang og klaver]. (1870)
  • Tre Digte op. 18. [Sang og klaver]. (1871)
  • «Eremitens Bøn» («Lær mig, o Skov! at visne glad»), af Oehlenschläger, … for Sang med Accompagnement af Pianoforte. Op. 21. Johan Dahls Forlag. Christiania 1872.
  • «Spinnersken – Dulgt Kjærlighed». Af Björnstjerne Björnson. Componerede for Sang med Pianoforte-Accomp. Johan Dahls forlag. Christiania 1872.
  • La Separation. (1875)
  • Mazurka op. 14 [Klaver].
  • Walzer [Klaver].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johan Fjeldsted Dahl: Minner om samtidige. Utg. ved Alette Scheel. Forlagt av Johan Grundt Tanum. Oslo 1943.
  • Cecilie Dahm: Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Solum Forlag. Oslo 1987. ISBN: 9788256004850