Johann Simon Mayr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Simon Mayr
Simon Mayr by Winter.jpg
Født 14. juni 1763
Mendorf
Død 2. desember 1845
Bergamo
Nasjonalitet Tyskland
Sjanger opera

Johann(es) Simon Mayr, også Giovanni Simone Mayr (født 14. juni 1763 i Mendorf ved Altmannstein, Landkreis Eichstätt i Oberbayern, død 2. desember 1845 i Bergamo) var en tysk komponist og musikkpedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den første musikkundervisningen fikk Mayr av sin far, fra 1769 fikk han undervisning i benediktinerklosteret i Weltenburg, og fra 1774 i jesuittkollegiet i Ingolstadt, hvor han hadde friplass på grunn av sin usedvanlige musikkbegavelse. Han studerte teologi, filosofi, medisin, jus og kanonisk rett ved Universitetet i Ingolstadt fra 1777, samtidig som han fungerte som organist. Mayr var kraftig påvirket av opplysningstidens ideer, og under studietiden i Ingolstadt var han medlem av Adam Weishaupts Illuminati.

Den første komposisjon kom i 1786, og året etter ble han musikklærer ved Thomas de Bassus' gods Schloss Sandersdorf. Via Sveits kom han tilslutt til Bergamo i 1789, og her – og i Venezia – mottok han en omfattende musikkutdanning.

Etter å ha skrevet noen kirkemusikalske verk fikk han i 1794 i oppdrag å skrive operaen Saffo, og de følgende tretti årene skrev han ca. 60 operaer som ble oppført i hele Europa. Napoleon tilbød ham stillingen som direktør ved operaen i Paris, og Constanze Mozart ba ham om å utdanne sine sønner. Gaetano Donizetti var Mayrs mest betydningsfulle elev.

I sine 20 siste leveår var Mayr kapellmester ved den store Mariakirken i Bergamo. Mayr regnes som «den italienske operas far», og da han døde i 1845 viste Giuseppe Verdi og Gioacchino Rossini ham den siste ære.

Johann Simon Mayr regnes som en av de viktigste komponister av italienske operaer i det tidlige 1800-tallet. Han skrev ca. 60 operaer og 600 kirke- og kammermusikalske verk som etter mange år i glemsel er i ferd med å oppleve en liten renessanse.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Operaer
  • Saffo (1794)
  • La Lodoiska (1796)
  • Un pazzo ne fa cento (1796)
  • Telemaco nell'isola di Calipso (1797)
  • L'intrigo della lettera (1797)
  • Il segreto (1797)
  • Avviso ai maritati (1798)
  • Lauso e Lidia (1798)
  • Adriano in Siria (1798)
  • Che originali (1798)
  • Amor ingegnoso (1798)
  • L'ubbidienza per astuzia (1798)
  • Adelaide di Guesclino (1799)
  • L'accademia di musica (1799)
  • Labino e Carlotta (1799)
  • L'avaro (1799)
  • La locandiera (1800)
  • Il caretto del venditore d'aceto (1800)
  • L'inconvenienze teatrali (1800)
  • L'equivoco, ovvero Le bizzarie dell'amore (1800)
  • Gli sciti (1800)
  • Ginevra di Scozia (1801)
  • Le due giornate (1801)
  • I virtuosi (1801)
  • Argene (1801)
  • I misteri eleusini (1802)
  • Ercole in Lidia (1803)
  • Le finte rivali (1803)
  • Alonso e Cora (1803)
  • Amor non ha ritegno (1804)
  • Elisa (ossia Il monte San Bernardo) (1804)
  • Zamori, ossia L'eroe dell'Indie (1804)
  • Eraldo ed Emma (1805)
  • Di locanda in locanda e sempre in sala (1805)
  • L'amor coniugale (1805)
  • La roccia di Frauenstein (1805)
  • Gli americani (1805)
  • Palmira, ossia Il trionfo della virtù e dell'amore (1806)
  • Il piccolo compositore di musica (1806)
  • Adelasia e Aleramo (1806)
  • Ne l'un, ne l'altro (1807)
  • Belle ciarle e tristi fatti (1807)
  • I cherusci (1808)
  • Il vero originale (1808)
  • Il matrimonio per concorso (1809)
  • Il ritorno di Ulisse (1809)
  • Amore non soffre opposizione (1810)
  • Raul di Crequi (1810)
  • Il sacrifizio d'Ifigenia (1811)
  • L'amor filiale (1811)
  • Tamerlano (1812)
  • La rosa bianca e la rosa rossa (1813)
  • Medea in Corinto (1813)
  • Elena (1814)
  • Atar, ossia Il serraglio d'Ormus (1814)
  • Le due duchesse (ossia La caccia dei lupi) (1814)
  • Cora (1815)
  • Mennone e Zemira (1817)
  • Amor avvocato (1817)
  • Alfredo il grande, re degli Anglo Sassoni (1819)
  • Le danaide (1819)
  • Fedra (1820)
  • Demetrio (1824)
Annet
  • Klavierbüchlein, München, G. Ricordi, c 2006,
  • 12 bagatelle a 3 für, por, for flauto, clarinetto e fagotto. Adliswil; Lottstetten, Edition Albert J. Kunzelmann, 2001

Litteratur om Mayr[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Bauer: Simon Mayr: 1763-1845, Meister der italienischen Oper aus der bayerischen Oberpfalz. München, Bayer. Vereinsbank, 1983
  • Mayr-Studien (mehrbändig) im Musikverlag Katzbichler, München, Salzburg
    • 1 – Franz Hauk, Iris Winkler (Herausgebende, 1995): Werk und Leben Johann Simon Mayrs im Spiegel der Zeit
    • 2 – Franz Hauk, Iris Winkler (Herausgebende, 1999): Johann Simon Mayr und Venedig. ISBN 3-87397-153-4
    • 3 – Uta Schaumburg (2 Bände): Die opere serie Giovanni Simone Mayrs. ISBN 3-87397-154-2
    • 4 – Iris Winkler: Giovanni Simone Mayr in Venedig. ISBN 3-87397-163-1
    • 5 – Symposionsband (2007) ISBN 3-87397-173-9
    • 6 – Anja Morgenstern: Die Oratorien von Johann Simon Mayr (1763–1845). Studien zu Biographik, Quellen und Rezeption.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Mayr: Ginevra di Scozia – Elisabeth Vidal (soprano); Daniela Barcellona (mezzo-soprano); Antonio Siragusa (tenor); Luca Grassi (bariton); Giuseppina Piunti (sopran); Marco Lazzara (kontratenor); Orchestra del Teatro Verdi di Trieste; Tiziano Severini (dirigen). Label: Opera Rara ORC23; Fedra (Chiaudani, Nelsen, Zagorski, Lee; Schaller) OEHMS Classics 920; Medea in Corinto (Eaglen, Kenny, Ford, Miles; Parry) Opera Rara ORC11; La Rosa Bianca e la Rosa Rossa (Antonaccu, Anselmi, Serraicocca, Canonici, Facini; Briccetti) Fonit Cetra RFCD 2007; Verter (Herrmann, Gemmabella, Cicchetti, Salsi, Zarelli; Terracini) Bongiovanni GB 2343-4.
  • Konzertmitschnitte von Werken von Johann Simon Mayr. Wilhelm Schmailzl, Karlskron [1996]
  • Samuele. Fono-Schallplattengesellschaft, Laer [1997]

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Martin Pfeil: Der vergessene Musiker: Johann Simon Mayer (1763–1845). INTV Media Ingolstadt, 1995 (VHS, 30 Min.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]