Emilio García Gómez
| Emilio García Gómez | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juni 1905[1][2] Madrid | ||
| Død | 31. mai 1995[3][1][4][2] (89 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, diplomat, universitetslærer, litteraturkritiker, oversetter, arabist, litteraturhistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor (1926) | ||
| Utdannet ved | Universidad Complutense de Madrid | ||
| Ektefelle | María Luisa Fuertes Grasa | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av | Real Academia Española (–1996)[5] Real Academia de la Historia Det arabiske akademiet i Damaskus Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[6] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Premio Fastenrath (1931)
Honorary doctor of the University of Bordeaux (1950)[7] Doctor honoris causa from the University of Alger (1952)[8] Honorary doctorate of the University of Granada (1975)[9] Premio Internacional Menéndez Pelayo (1988) National History Award (1990) Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1992) Storkorset av Isabella den katolskes orden (1992)[10][11] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1993)[12] Mariano de Cavia-prisen Hijo Predilecto de Andalucía | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Emilio García Gómez, 1. greve av Alixares (født 4. juni 1905, død 31. mai 1995) var en spansk arabist, litteraturhistoriker og litteraturkritiker, og som poet beriket mange av sine arabiske oversettelser. Han var spansk ambassadør i rekke arabiske stater.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Emilio García Gómez besluttet å forfølge en karriere som arabist etter å ha fulgt undervisningen i arabisk språk til professor Miguel Asín Palacios ved Universidad Complutense de Madrid. Han hadde da studert jus. Som mottaker av et stipend studerte han i Kairo under professor Ahmad Zaki Pasha og den egyptiske forfatteren Taha Husayn. Hans doktorgradsavhandling var om aleksandriner (aleksanderromanser fra middelalderen) i Maghreb (Nord-Afrika vest for Nilen), og som han vant Fastenrathprisen for. I 1930 ble han professor i arabisk ved Universitetet i Granada som han beholdt inntil han vendte tilbake til Madrid i 1944.[13]
Mens han bodde i Granada ble han venn med Manuel de Falla, komponist i klassisk musikk, og med poeten Federico García Lorca, begge entusiaster av flamenco.[14] Inspirert av oversettelsene til Gómez, skrev García Lorca sitt verk Diván de Tamarit. Her fulgte poeten ikke en etterligning av et tradisjonelt arabisk vers, men heller ga det en samtidig hyllest, slik García Gómez observerte.[15]
García Gómez var tilbake i Egypt i 1947, og året etter tilbrakte han i Damaskus i Syria hvor han ble utnevnt til det arabiske akademi, Al-Majma' Al-Ilmi Al-Arabi. Han foreleste ved Universitetet i Kairo i 1951 under feiringen av dets sølvjubileum. Senere fungerte han som spansk ambassadør i ulike stater i Midtøsten; Irak, Libanon og Tyrkia, foruten også Afghanistan, i årene 1958 til 1969.
Gjennom hele sin karriere var Emilio García Gómez høyt ansett.[16] Han mottok en rekke akademiske og litterære priser. Den 7. oktober 1994 ble han adlet av kong Juan Carlos I av Spania og mottok den arvelige tittelen conde de los Alixares, greve av Alixares. Han levde til han ble nitti år, og døde i 1995. Da han ikke hadde noen etterfølger, ble hans tittel nedlagt.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Un texto árabe occidental de la leyenda de Alejandro (Madrid 1929).
- Poemas arábigoandaluces (Madrid 1930): en oversettelse av Ibn Saids Pennants of the Champions fra 1200-tallet. Oversatt til engelsk i Franzen, Cola (1989): Poems of Arab Andalusia. San Francisco: City Lights Books. ISBN 978-0-87286-242-5. Oversatt til arabisk av Hussein Mones som Ash-Shi'r al-Andalusi, Kairo 2. utg.. 1956.
- Qasidas de Andalucía, puestas en verso castellano (Madrid 1940).
- Cinco poetas musulmanes (Madrid 1945).
- El collar de la poloma, tratado sobre el amor y los amantes de Ibn Hazm de Cordoba (Madrid 1952), prolog av José Ortega y Gasset.
- Poesía arábigoandaluza, breve síntesis histórica (Madrid 1952).
- Silla del moro y nuevas escenas andaluzas (Madrid 1948, opptrykk Buenos Aires, Espasa-Calpe, 1954).
- Las jarchas romances de la serie árabe en su marco (Madrid 1965).
- Poemas árabes en los muros y fuentes de la Alhambra (Madrid 1985).
- Poesías / Ibn Al-Zaqqāq ; edición y traducción en verso [del árabe] (Madrid 1986).
- Foco de antigua luz sobre la Alhambra (Madrid 1988).
- Samarbeid
- Una crónica anónima de 'Abd al-Rahman III al-Nasir (Madrid-Granada 1950), skrevet sammen med Évariste Lévi-Provençal.
- En el centario del nacimiento de don Miguel Asín (Madrid: CSIC 1969), med Rafael Lapesa; også i magasinet Al Andalus (1969).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Emilio. Conde de los Alixares (I) García Gómez, Spanish Biographical Dictionary ID 10364/emilio-garcia-gomez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120200314, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 26458[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0029056[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1996-24108[Hentet fra Wikidata]
- ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.u-bordeaux-montaigne.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ odyssee.univ-amu.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ archivo.ugr.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-B-1958-11719[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1993-3205[Hentet fra Wikidata]
- ^ Monroe, James T. (1970): Islam and the Arabs in Spanish Scholarship, Leiden: Brill, s. 202–203, 206.
- ^ Både de Falla og García Lorca var involvert i flamenco-fornyelsen i Concurso y Fiesta del Cante Jondo som ble holdt i Granada i 1922. Sammenlign Fajardo, Eduardo Molina; de Falla, Manuel et al (1998): Cante Jondo, Universidad de Granada.
- ^ García Gómez (1934): "Nota al Divan del Tamarit" i: Silla del Moro y Nuevas Escenas Andaluas (1948, 1954), s. 88–92, 92; Monroe, James T. (1970): Islam and the Arabs in Spanish Scholarship, Leiden: Brill, s. 204–206
- ^ Prat, Ángel Valbuena (1960): Historia de la literatura española, Barcelona, 6. utg., bind III, s. 784–786, sitert av Monroe, s. 218; Brennan, Gerald (1951): The Literary History of the Spanish People, Cambridge Univ., 2. utg. 1953, opptrykk Meridian 1957, s. 21, 454.