Emil du Bois-Reymond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Emil du Bois-Reymond
Emil du Bois-Reymond.jpg
Født7. november 1818
Berlin
Død26. desember 1896 (78 år)
Berlin
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Beskjeftigelse Lege, fysiolog, hjerneforsker, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Helmholtz-medaljen (1892), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873), æresdoktor

Emil Heinrich du Bois-Reymond (født 7. november 1818 i Berlin, død 26. desember 1896 samme sted) var en tysk fysiolog. Han forsket på elektriske fenomener i dyrevev og betraktes som elektrofysiologiens opphavsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

du Bois-Reymond var sønn av en klokkemaker fra Neuchâtel i Sveits, som takket være begavelse og hardt, målrettet arbeid[1] ble statstjenestemann i Berlin.[2] Moren, Minette Henry, var datter av en predikant i Berlins franske diaspora.[1] Både moren og faren kom fra velansette hugenottslekter.

du Bois-Reymond studerte teologi, filosofi og psykologi ved Universitetet i Berlin fra 1837, og mellom 1838 til 1839 logikk, metafysikk, antropologi, botanikk, geologi, geografi og meteorologi ved Universitetet i Bonn. Deretter vendte han tilbake til Berlin for å studere medisin.[3]

Vitenskapelig virke[rediger | rediger kilde]

Emil Heinrich du Bois-Reymond.

Fra 1841 arbeidet du Bois-Reymond under Johannes Müller.[2] I 1843 avla han doktorgrad i fysiologi ved Universitetet i Berlin.[3] Sammen med Ernst Wilhelm von Brücke og Alfred Wilhelm Dove etablerte han i 1845 Physikalische Gesellschaft.[3] Da Müller døde i 1858, etterfulgte du Bois-Reymond ham i lærestolen for fysiologi.[2]

du Bois-Reymond er kjent for sin forskning på elektrisk aktivitet i nervesystemet og i muskelfibrene.[4] Han oppfant instrumenter til bruk i denne forskningen, blant annet et nervegalvanometer. Sammen med Carlo Matteucci regnes han som grunnlegger av elektrofysiologi,[2] studiet av den elektriske aktiviteten i organismen. Fra 1877 ledet han et nyopprettede fysiologisk institutt i Berlin.[2]

Videre ble du Bois-Reymond kjent for sitt syn på migrene. Han brukte sin egen erfaring som utgangspunkt for en forklaring som i dag ikke regnes som helt korrekt, selv om årsakene til lidelsen fremdeles ikke er fullstendig forstått.[2]

du Bois-Reymond var forkjemper for observasjon og eksperimentering, og å bygge opp kunnskap om naturfenomener trinn for trinn. Han kjempet rasende mot metafysikere og naturfilosofer, «denne kollegaen som startet med metaller og som endte med nattverden»[5] dvs skrivebordstenkere som konstruerte sin forståelse av naturen ut fra a priori forutsetninger, og som ikke så det som nødvendig å gå ut for å studere naturfenomenene. Særlig lot han vitalister og neovitalister få gjennomgå.[1]

Fra 1876 var han Det prøyssiske vitenskapsakademis faste sekretær.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1877 ble du Bois-Reymond ble innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[6]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c P. Grützner: «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 48, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 118–126.
  2. ^ a b c d e f J.M.S. Pearce: «Emil Heinrich Du Bois-Reymond (1818–96)», Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, vol. 71, nr. 5, 2001, s. 620.
  3. ^ a b c d «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich», Max Planck Institute for the History of Science, Berlin. Lest 24. oktober 2015.
  4. ^ «Emil Heinrich Du Bois-Reymond», Britannica Online. Lest 24. oktober 2015.
  5. ^ "dessen Colleg mit den Metallen anfing und mit dem Abendmahl endigte"
  6. ^ Verzeichnis der Mitglieder des Ordens Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Nach Aufnahmejahren [død lenke], Orden Pour le mérite für Wissenschaften und Künste. Lest 24. oktober 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Emil Du Bois-Reymond – Sitater