Emil Konopinski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emil John (Jan) Konopinski (født 25. desember 1911 i Michigan City i Indiana, død 26. mai 1990 i Bloomington i Indiana) var en amerikansk kjernefysiker[1] med polsk opprinnelse.

Han gikk ut av University of Michigan i 1934 med en doktorgrad og ble senere professor i fysikk ved Indiana University. Under andre verdenskrig deltok han sammen med Enrico Fermi med utviklingen av den første atomreaktoren ved University of Chicago. Han var også en del av Manhattanprosjektet som utviklet de første kjernefysiske våpnene (atombombene over Hiroshima og Nagasaki).

Sammen med C. Marvin og Edward Teller viste han at en termonukleær eksplosjon ikke ville antenne atmosfæren og dermed ødelegge jorden.[2]

Som konsulent for Atomic Energy Commission i perioden 1946–1968 skrev han boken The Theory of Beta Radioactivity.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Emil Konopinski, 78, Atomic Bomb Scientist, New York Times
  2. ^ Konopinski, E. J; C. Marvin; Edward Teller (1946, declassified Feb. 1973). «Ignition of the Atmosphere with Nuclear Bombs» (PDF) (LA-602). Los Alamos National Laboratory. Besøkt 23. november 2008.