Ellisiv av Kiev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En fresko fra 1000-tallet i St. Sofia-katedralen i Kiev viser døtrene til Jaroslav I av Kiev, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Elisaveta / Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha.

Ellisiv av Kiev, eller egentlig Elisaveta Yaroslavna av Kiev, (født 1025, død ca. 1067), var en rusersk prinsesse fra Kiev, hustru og dronning av kong Harald Hardråde av Norge.


Biografi[rediger | rediger kilde]

Elisabeth eller Elisaveta ble født i Kiev som datter av prins Jaroslav I av Kiev og prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige.

Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter

Hun var søster av Anne av Kiev, som var dronning og regent av Frankrike og gift med Henrik I av Frankrike. En annen søster var Anastasia av Kiev som var dronning av Ungarn og gift med Andreas I av Ungarn. En tredje mulig søster er Agatha av Kiev som var gift med engelske Edvard den landflyktige.

I løpet av vinteren 10431044 ble Elisaveta gift med leiesoldaten Harald Sigurdsson fra Norge som var i tjeneste hos hennes far på den tiden.

I 1045 fulgte Elisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong Magnus den gode, sønn av Olav Digre, til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke og Harald ble enekonge av både Norge og Danmark i 1047. Året etter at Magnus døde, giftet kong Harald til seg med ytterligere en kvinne, Tora Torbergdatter som han fikk to sønner med, Magnus II og Olav Kyrre. I 1066 invaderte Harald England da han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode, men døde i slaget ved Stamford bro det samme året.

Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. I henhold til Snorre Sturlason oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenseer, den ytterste odden av Holderness i East Riding of Yorkshire. Her skal datteren Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».[1]

Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på Østlandet, og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død. Ingeborg Refling Hagen har brukt sagaens fortellinger som inspirasjon, og har i "Ellisiv og Harald Hårdråde" i diktmonologs form gitt portretter av både Ingjerg Olavsdatter, Harald Hardråde og Ellisiv. Det finnes også en historisk roman skrevet av Vera Henriksen[2] "Kongespeil"[3], som gir et nærbilde av vikingkongen Harald Hardråde[4] og dronning Ellisiv.

Barn[rediger | rediger kilde]

Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. De fikk to barn:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlason: Snorres kongesagaer, bind II: «Harald Hårfagres saga» side 217. Oslo 2003.
  2. ^ «Vera Henriksen». Wikipedia (engelsk). 26. november 2017. Besøkt 26. juni 2018. 
  3. ^ «Kongespeil». Adlibris. Besøkt 26. juni 2018. 
  4. ^ «Harald Hardråde». Wikipedia. 25. mai 2018. Besøkt 26. juni 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Emma av Normandie 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Tora Torbergsdatter