Giacomo Matteotti
Giacomo Matteotti | |||
---|---|---|---|
Født | Giacomo Lauro Matteotti 22. mai 1885[1][2][3][4] Fratta Polesine | ||
Død | 10. juni 1924[1][3][4][5] (39 år) Roma[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Laurea[7] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bologna (–1907) Liceo Celio-Roccati (–1903) | ||
Ektefelle | Velia Titta[8] | ||
Far | Girolamo Stefano Matteotti | ||
Mor | Elisabetta Garzarolo | ||
Barn | Giancarlo Matteotti Gianmatteo Matteotti | ||
Parti | Partito Socialista Italiano (1904–1922)[9] Partito Socialista Unitario (1922–1924) | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Gravlagt | cemetery of Fratta Polesine[10] | ||
Signatur | |||
Giacomo Matteotti (født 22. mai 1885 i Fratta Polesine, død 10. eller 11. juni 1924 nær Roma) var en italiensk sosialistisk politiker som ledet opposisjonen mot regjeringen til regjeringssjef Benito Mussolini og kritiserte den økende makten fascistene gradvis fikk i Italia.
Italienske fascisters mord på Matteotti i 1924 anses for begynnelsen på Mussolinis diktatur.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Giacomo Matteottis far var en kobbersmed fra Trentino som var blitt velstående.
Giacomo var utdannet som jurist. Under den første verdenskrigen argumenterte han for at Italia skulle være nøytralt, og for dette ble han internert på Sicilia.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Etter en tid ble Matteotti gruppeleder i parlamentet for det italienske sosialistpartiet Partito Socialista Italiano. Han ble etter hvert en uredd politiker som talte fascistene midt imot[11].
Mord
[rediger | rediger kilde]Han forsvant plutselig den 10. juni 1924. Bare noen dager før hadde han tatt et voldsomt oppgjør med Mussolini i det italienske parlamentet. Etter talen skal han ha sagt til partifellene sine at de kunne begynne å forberede minnetalen over ham. Han ble funnet drept noen dager etter forsvinningen.
Dette førte til å begynne med til en parlamentarisk krise, og Mussolini måtte ta avstand fra mordet. Men samtidig ble antifascistiske demonstrasjoner slått ned. Tre menn ble arrestert for mordet, men bare én ble dømt, og bare til en kortvarig fengselsstraff. Den 3. januar 1925 tok Mussolini «alt politisk, moralsk og historisk» ansvar for mordet i en tale i parlamentet.
Trass i mordet på Matteotti ble Mussolini fremdeles støttet av den etablerte eliten i landet, blant andre av kong Victor Emmanuel III, som nektet å be regjeringssjef Mussolini om å gå av.
I 1927 ble Italia en fascistisk ettpartistat.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giacomo-Matteotti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9811523414005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39506[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041424[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120305562[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маттеотти Джакомо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Liber Liber[Hentet fra Wikidata]
- ^ acs.cultura.gov.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maurizio Degl’Innocenti, Matteotti, l’uomo e il politico, in Fondazione Giacomo Matteotti-Fondazione di studi storici Filippo Turati, Matteotti 100 nelle scuole, 2022, p. 32.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Matteotti, Giacomo (1996). Rede vor der Abgeordnetenkammer am 30. Mai 1924. Europäische Verlagsanstalt. ISBN 3-434-50124-X.
- Luigi Cyaheled: Matteotti è vivente, Napoli, Casa Editrice Vedova Ceccoli & Figli, 1924.
- Carlo Silvestri: Matteotti, Mussolini e il dramma italiano, Roma, Ruffolo, 1947.
- Renzo De Felice: Mussolini il fascista, I, La conquista del potere. 1921-1925, Torino, Einaudi, 1966.
- Carlo Rossini: Il delitto Matteotti fra il Viminale e l’Aventino, Bologna, Il Mulino, 1968.
- Antonio G. Casanova: Matteotti. Una vita per il socialismo, Milano, Bompiani, 1974.
- Adrian Lyttelton: La conquista del potere. Il fascismo dal 1919 al 1929, Roma-Bari, Laterza, 1974.
- Ives Bizzi: Da Matteotti a Villamarzana. 30 anni di lotte nel Polesine (1915-1945), Treviso, Giacobino, 1975.
- Carlo Silvestri: Matteotti, Mussolini e il dramma italiano, Milano, Cavallotti editore, 1981.
- Alexander J. De Grand: Breve storia del fascismo, Roma-Bari, Laterza, 1983.
- Matteo Matteotti: Quei vent’anni. Dal fascismo all’Italia che cambia, Milano, Rusconi, 1985.
- Fabio Andriola: Mussolini. Prassi politica e rivoluzione sociale, S.l., F.U.A.N., 1990.
- Mauro Canali: Il delitto Matteotti. Affarismo e politica nel primo governo Mussolini, Camerino, Università degli studi, 1996; Bologna, Il Mulino, 1997. ISBN 88-15-05709-9; 2004. ISBN 88-15-09729-5
- Valentino Zaghi: Giacomo Matteotti, Sommacampagna, Cierre, 2001. ISBN 88-8314-110-5
- Marcello Staglieno: Arnaldo e Benito. Due fratelli, Milano, Mondadori, 2003. ISBN 88-04-51264-4
- Mauro Canali: Il delitto Matteotti, Bologna, Il Mulino, 2004.
- Nunzio Dell'Erba: Matteotti: azione politica e pensiero giuridico, in "Patria indipendente", 28 maggio 2004, a. LIII, nn. 4-5, pp. 21–23.
- Stanislao G. Pugliese: Fascism, Anti-fascism, and the Resistance in Italy: 1919 to the Present, Rowman & Littlefield, 2004. ISBN 0-7425-3123-6
- Enrico Tiozzo: La giacca di Matteotti e il processo Pallavicini. Una rilettura critica del delitto, Roma, Aracne, 2005. ISBN 88-548-0041-4
- Gianpaolo Romanato: Un italiano diverso. Giacomo Matteotti, Milano, Longanesi, 2010.
- Giovanni Borgognone: Come nasce una dittatura. L'Italia del delitto Matteotti, Bari, Laterza, 2012. ISBN 978-88-420-9833-1
- Giacomo Matteotti (1996). Rede vor der Abgeordnetenkammer am 30. Mai 1924. Hamburg: Europäische Verlagsanstalt.