Eirik Brandsdal
| Eirik Brandsdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1986 (35 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Langrennsløper[1] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Sport | Langrenn | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  | ||
| Langrenn | ||
 Norgesmesterskapet på ski | ||
| Gull | 2011 Steinkjer | Sprint fristil |
| Gull | 2012 Voss | Sprint klassisk |
| Gull | 2015 Harstad | 50 km klassisk |
| Gull | 2016 Beitostølen | Lagsprint klassisk |
| Sølv | 2010 Tolga | Lagsprint fristil |
| Sølv | 2014 Gålå | Lagsprint klassisk |
| Sølv | 2017 Lygna | Sprint fristil |
| Sølv | 2018 Gåsbu | Sprint klassisk |
| Bronse | 2011 Tromsø | Lagsprint klassisk |
| Bronse | 2015 Harstad | 10 km klassisk |
Eirik Brandsdal (født 11. november 1986 i Oslo) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Kjelsås IL.[2]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Brandsdal debuterte i verdenscupen 14. mars 2007, og tok sin første verdenscupseier i et sprintrenn i Estland 23. januar 2011. Uken etter ble han Norgesmester i sprint fristil i Steinkjer den 28. januar 2011.[3] I finalen vant han foran Anders Gløersen og Johan Kjølstad.
Han deltok i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der 17.-plass på sprinten. Svenske Marcus Hellner vant denne øvelsen, foran Petter Northug.
Han deltok både i VM i Val di Fiemme i 2013 og i Sotsji 2014 og fikk henholdsvis sjetteplass og niendeplass på de to sprintene.
Han deltok også i VM i Falun i 2015. Der røk han ut i semifinalen, og endte på ellevteplass.
Brandsdal var i både sesongen 2013/2014 og sesongen 2014/2015 verdens nest beste skisprinter, med andreplass i sprintverdenscupen sammenlagt begge gangene.
Han har tidligere studert ved NTNU, og i 2018 begynte han et masterstudium i industriell økonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.[4][5][6]
Brandsdal la opp etter 2019/20-sesongen.[2]
Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]
Etappeseire i Tour de Ski og andre tourer ble i utgangspunktet ikke regnet som verdenscupseire, men etter at en tilbakevirkende regel ble innført i desember 2015, teller også disse etappeseirene.[7]
| Nr. | Dato | Sted | Distanse | Note |
|---|---|---|---|---|
| 1. | 23. januar 2011 |  Otepää |
Sprint klassisk | |
| 2. | 14. januar 2012 |  Milano |
Sprint fristil | |
| 3. | 7. mars 2012 | Drammen |
Sprint klassisk | |
| 4. | 14. mars 2012 |  Stockholm |
Sprint klassisk | Etappe i minitour |
| 5. | 29. november 2013 |  Kuusamo |
Sprint klassisk | Etappe i minitour |
| 6. | 29. november 2014 | Ruka |
Sprint klassisk | |
| 7. | 7. mars 2015 | Lahtis |
Sprint fristil | |
| 8. | 11. mars 2015 | Drammen |
Sprint klassisk | |
| 9. | 8. mars 2017 | Drammen |
Sprint klassisk |
Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn[rediger | rediger kilde]
| Sesong | Alder | Sluttstilling sesong | Sluttstilling Ski Tour | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt | Distanse | Sprint | Nordisk åpning |
Tour de Ski |
Verdenscup- finale |
Ski Tour Canada | ||
| 2006/2007 | 20 | 163. | — | 84. | — | — | — | — |
| 2007/2008 | 21 | 100. | — | 64. | — | — | — | — |
| 2008/2009 | 22 | 65. | — | 29. | — | — | — | — |
| 2009/2010 | 23 | 35. | 105. | 11. | — | — | 34. | — |
| 2010/2011 | 24 | 29. | 95. | 6. | — | — | 36. | — |
| 2011/2012 | 25 | 17. | — | 3. | DNF | — | 35. | — |
| 2012/2013 | 26 | 32. | 64. | 7. | DNF | — | 37. | — |
| 2013/2014 | 27 | 16. | 90. | 2. | 62. | — | 30. | — |
| 2014/2015 | 28 | 11. | — | 2. | 49. | — | — | — |
| 2015/2016 | 29 | 22. | 52. | 5. | 30. | — | — | 38. |
| 2016/2017 | 30 | 31. | — | 10. | 50. | — | — | — |
| 2017/2018 | 31 | 36. | — | 9. | DNF | — | 57. | — |
| 2018/2019 | 32 | 16. | 78. | 3. | 39. | DNF | 21. | — |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ FIS database, FIS langrennsløper-ID 106943, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ihle, Marthe (24. mars 2020). «Legger opp». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020.
- ^ - Håper jeg får lov til å gå i VM, VG Nett (28. januar 2011)
- ^ «Furberg, Kristoffer (19. februar 2014) «OL-heltene kombinerer idrett og tunge studier». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 15. april 2015. Besøkt 15. april 2015.
- ^ Informasjon om studieprogrammet Energi og miljø, NTNU (Besøkt 15. april 2015)
- ^ «Derfor begynte sprintveteranen med studier». www.aftenposten.no. Besøkt 3. desember 2021.
- ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 24. mars 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Eirik Brandsdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eirik Brandsdal på Internet Movie Database
- (en) Eirik Brandsdal – OlympicChannel.com
- (en) Eirik Brandsdal – Olympic.org
- (en) Eirik Brandsdal – Olympedia
- (en) Eirik Brandsdal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
- (en) Eirik Brandsdal – FIS (langrenn)
- Fødsler i 1986
- Norske langrennsløpere
- Norgesmestere i langrenn
- Deltakere under Ski-VM 2011
- Deltakere under Ski-VM 2013
- Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014
- Langrennsløpere under Vinter-OL 2014
- Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018
- Langrennsløpere under Vinter-OL 2018
- Deltakere under Ski-VM 2015
- Deltakere under Ski-VM 2019