Hopp til innhold

Egil Halle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egil Halle
Født16. mars 1918Rediger på Wikidata
Død20. feb. 1988Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Egil Halle (1918–1988) var en norsk motstandsmann.

Etter at Tyskland invaderte Norge i 1940, deltok han i kampene under den norske kampanjen. Han ble med i Milorg, hvor han ble opplært i våpenbruk av Svein Blindheim og William Houlder. I 1943 sluttet han seg til Oslogjengens Operasjon Bundt og oppnådde status som midlertidig soldat i det norske uavhengige Norwegian Independent Company 1, til tross for at han ikke mottok militær opplæring i Storbritannia.[1] Han ble arrestert 14. november 1944 og satt fengslet i Møllergata 19 til 30. desember, før han ble overført til Grini fangeleir hvor han var til 8. mai 1945.[2] Han ble dekorert med Forsvarsmedaljen, British Defence Medal og St. Olavsmedaljen med Eikegren.[1]

Etter krigen arbeidet han sammen med motstandsmannen Max Manus. Han døde av hjertesvikt i hytten sin i Ålsfjellet i februar 1988.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Jensen, Egil (29. februar 1988). «Egil Halle (obituary)». Aftenposten (Norwegian). s. 11. 
  2. ^ Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 583.