Eduardo Maria Taussig
| Eduardo Maria Taussig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1954[1] (69 år)Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1982–), katolsk biskop (2004–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Eduardo Maria Taussig (født 4. juli 1954 i Buenos Aires i Argentina) er en argentinsk geistlig og emeritert katolsk biskop av San Rafael.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Eduardo Maria Taussig ble presteviet for erkebispedømmet Buenos Aires den 3. desember 1982.
Biskop av San Rafael[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av San Rafael den 21. juli 2004. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Buenos Aires, kardinal Jorge Mario Bergoglio den 25. september samme år i Nuestra Señora de Luján-basilikaen; medkonsekratorer var Estanislao Esteban Karlic, emeritert erkebiskop av Paraná, Eduardo Vicente Mirás, erkebiskop av Rosario, Juan Alberto Puiggari, biskop av Mar del Plata, og Héctor Rubén Aguer, erkebiskop av La Plata. Innsettelsen i bispedømmet San Rafael fant sted den 11. oktober samme år.
Taussig ble ansett som en relativt konservativ biskop, og var for eksempel venn av erkebiskop Hector Aguer, pave Frans' gamle nemesis mens han ennå var erkebiskop i Buenos Aires.[2]
I juli 2020, som et tiltak for å begrense spredningen av covid-19-viruset, innførte han en regel om at nattverden skal mottas i hånden i stedet for på tungen. Da prestene og legfolket i bispedømmet protesterte mot dette, identifiserte Taussig sitt presteseminar, det største i Argentina, som sentrum for motstanden mot hans myndighet, og stengte det.[2] I oktober ba han folk om ikke å delta i marsjer som protesterte mot nedleggelsen av seminaret.[3] I november møtte Taussig protester under et pastoralbesøk der han forsøkte å forklare sin beslutning om å stenge seminaret.[4] Det var også et fysisk angrep på biskopen høsten 2020; presten som slo, ble suspendert fra sin tjeneste.[5]
Den 5. februar 2022 aksepterte pave Frans biskopens tidlige fratreden.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
- Erkebiskop Zenobio Lorenzo Guilland (1890-1962) *1935
- Biskop Anunciado Serafini (1898-1963) *1935
- Kardinal Antonio Quarracino (1923-1998) *1962
- Pave Frans (1936- ) *1992
- Biskop Eduardo Maria Taussig (1954- ) *2004[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, oppført som Eduardo María Taussig, Pontificia Università della Santa Croce ID 77794[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b San Martin, Ines (5. august 2020). «Argentinian Seminary Closed After Defying Bishop's 'Communion on the Hand' Order». The Tablet. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ «Mons. Taussig pide no adherir a marchas contra el cierre del seminario». AICA (spansk). 10. oktober 2020. Besøkt 6. februar 2022.
- ^ «Argentine priest suspended for punching bishop who closed seminary». Catholic News Agency. 22. desember 2020. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ «Aufstand gegen Bischof Taussig: Priester nach körperlichem Angriff suspendiert». Catholic News Agency. 23. desember 2020. Besøkt 5. februar 2022.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di San Rafael (Argentina)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022.
- ^ taussig, lest 18. januar 2024