Edith av Wessex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edith av Wessex
Dronning av England
Edith av Wessex
NavnEadgythe
Regjeringstid10451066
Født1029
?
Død19. desember 1075
ForeldreGodwin av Wessex
og Gyda Torkelsdatter
EktefelleEdvard Bekjenneren

Edith av Wessex (ca. 1025 – 19. desember 1075) var dronning av England som ektefelle av Edvard Bekjenneren, som hun ble gift med den 23. januar 1045 da hun antagelig var rundt 25 år.[1] Hennes angelsaksiske navn var Ædgyte (også stavet Eadgythe), som Edith er normannisk variant av.[2] Edith var datter av jarl Godwin av Wessex og dennes andre hustru Gyda Torkelsdatter. Hun var således søster til Harald Godwinson, konge av England i 1066. I motsetning til de fleste engelske dronninger på 900- og 1000-tallet ble hun kronet.[3] Den fremste kilden til hennes liv er et verk hun selv bestilte, Vita Ædwardi Regis (Livet til kong Edvard).[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Edith var datter av Godwin, den mektigste jarlen i England, og nedstammet (muligens) fra broren til den engelske konge Alfred den store. Hennes mor Gyda var av høy dansk ætt, datter av Torkel Styrbjørnsson, sønnedatter av den legendariske svenske Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Blåtann av Danmark. Hun var således i slekt med både den svenske som det danske kongehuset. Gyda var søster av Ulf Torgilsson, en dansk jarl som var Knut den mektiges svoger. Ediths egentlige dåpsnavn var Gyda (Gytha), som moren, men ble omdøpt til Ældgythe, en angelsaksisk variant av Edith,[2] da hun ble gift med Edvard.

Edith hadde to yngre søstre, Gunhild og Ælfgifu, og seks brødre, Svein, Harald, Tostig, Gyrth, Leofwine og Wulfnoth. Den nøyaktige fødselsdatoen til Godwins barn er ikke kjent, men Svein var førstefødte og Harald var andre sønn.[5] Harald var rundt 25 år i 1045, noe som plasserer hans fødselsdato til rundt 1020.[6]

Edith ble oppfostret ved nonneklosteret Wilton Abbey i Wiltshire, som var et læresenter som tiltrakk seg adelige kvinner fra hele landet. Hun ble en utdannet kvinne som snakket flere språk, ferdigheter hun antakelig lærte ved Wilton. Hun forble tilknyttet stedet, og i senere år fikk ombygget dens kirke.[7] Hennes niese, Gunhild av Wessex, datter av Harald, ble senere også utdannet ved Wilton.[8]

Vita Ædwardi Regis framhever hennes fromhet. Hun hjalp Giso, biskop av Wells, å sikre sitt bispesete, og land og eiendommer til klosteret Abingdon Abbey, men munker ved Evesham hevdet at hun fikk relikvier fra mange klostre fraktet til Gloucester slik at hun selv kunne velge de beste. Da Gervin, abbed av Saint-Riquier, som besøkte det engelske hoff, avviste hennes velkomstkyss, tok hun det som en fornærmelse. Edvard refset henne, og hun aksepterte avvisningen, og oppfordret deretter engelske kirkemenn om ikke å kysse kvinner, skjønt de hadde ingen innvendinger til skikken.[9]

Edith mistet fire av sine brødre i løpet av meget kort tid. Tostig døde den 25. september 1066 under slaget ved Stamford Bridge. De tre andre, Harald, Gyrth, og Leofwine, døde alle den 14. oktober 1066 under slaget ved Hastings.

Dronning[rediger | rediger kilde]

Kroningen av Edith. Illustrasjon fra 1200-tallet.

Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da sistnevnte kom tilbake til England etter sitt eksil i Normandie. Godwin støttet opprinnelig den danske kongen Hardeknut, men da denne døde i 1042 vurderte han å gi sin støtte til den norske kongen Magnus den gode, et krav som også ble støttet av Emma av Normandie, mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard. Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.

Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i sølibat, eller for at han nektet å ha noe med Edith gjøre grunnet antipati for hennes familie. Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge. Moderne historikere har avvist teorien om sølibat, og i henhold til Edvards biograf, Frank Barlow, «teorien at Edvards barnløshet hadde sin årsak i bevist fravær fra seksuelle forhold mangler autoritet, troverdighet, og diagnostisk verdi.»[10]

Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i 1051. Edith ble sendt til et nonnekloster, antagelig ettersom hun var barnløs og Edvard håpet å bli skilt fra henne.[9][11] Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven Thamsen til London og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i Wessex. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i 1052 og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl døde i 1053. I senere år ble hun en av Edvards innerste gruppe av rådgivere.[12] I Vita Edwardi, i henhold til Barlow, «skjønt hun er alltid plassert beskjedent bak tronen, har ikke forfatteren minimalisert hennes makt eller fullstendig skjult hennes vilje. Når som helst vi får et glimt av henne andre steder ser vi en fast bestemt kvinne, forstyrrende, hard, antagelig med dårlig humør.»[13]

Som kongens hustru var hun ansvarlig for hans kongelige representasjon. Hun bestilte arbeider for hans personlige pryd og ornament, og hadde minst en gullsmed blant sine tjenere. Da han døde viste Domesday Book at hun var den rikeste kvinnen i England, og med den fjerde rikeste enkeltpersonen etter kongen, erkebiskop Stigand av Canterbury, og hennes bror Harald som etterfulgte den barnløse Edvard som konge. Hun holdt eiendommer som var verdsatt til mellom 1570 og 2000 pund i året.[14]

Av sin brødre sto Edith nær Tostig, og i 1055 sikret hun og Harald hans utnevnelse som jarl av Northumbria. Hans styre var upopulært, og i 1064 ble Edith anklaget i hoffet for å ha stått bak mordet på Gospatrick, en adelsmann fra Northumbria, i Tostigs interesse. I 1065 var Tostig antagelig på jakt sammen med kong Edvard da folket i Northumbria gjorde opprør mot ham og de valgte Morcar som jarl. Han var i tillegg Tostigs svoger. Tostig anklaget sin bror Harald for å ha konspirert med opprørerne, en anklage Harald renset fra med en offentlig ed. Edvard krevde at opprørerne ble slått ned, men til hans og Ediths raseri, nektet Harald og de engelske stormennene å gjennomføre ordren. Morcar ble bekreftet som jarl og Tostig ble tvunget i eksil.[9][15][16]

I 1057 ønsket Edvard og Edith velkommen til hoffet Edvard den landflyktige fra Ungarn, den overlevende barnebarnet til kong Æthelred og sønn av kong Edmund Jernside. Han kom sammen med sin hustru Agatha, datteren Margaret og Edgar Ætheling. Edith adopterte Edgar som sin sønn og plasserte Margaret ved Wilton for å få den samme utdannelsen som hun selv hadde mottatt. Hun underviste også selv Margaret om mange ting, blant annet det å være dronning, noe hun tok til seg da hun ble gift med Malcolm, konge av Skottland.[17]

Senere liv og død[rediger | rediger kilde]

Ved Edvards død den 4. januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson. I slaget ved Stamford Bridge den 25. september 1066, og det påfølgende slaget ved Hastings den 14. oktober 1066 mistet Edith fire av hennes gjenværende brødre; Tostig, Harold, Gyrth og Leofwine. Den gjenværende broren Wulfnoth, som hadde blitt gitt som politisk gissel til Edvard i 1051, ble kort tid etter fange av Vilhelm Erobreren og siden holdt i forvaring i Normandie. Ediths mor dro antagelig utenlands og til sine slektninger i Danmark etter 1066, og Edith var derfor det eneste medlemmet fra Godwinfamilien som overlevde den normanniske erobringen av England. Sønnene til Harald flyktet til Irland. Vilhelm sendte folk til Winchester som krevde tributt fra henne, noe hun gjorde og fikk således beholde sin eiendommer. Hennes posisjon som den forgående dronning beskyttet henne og hun var den eneste blant den førnormanniske adelen som ikke ble utradert eller fikk dårligere under styret til Vilhelm.[18]

Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard: Vita Ædwardi Regis (Livet til kong Edvard). Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn «Bekjenneren» ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og for å drive veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.

Bayeux-teppet har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som Mathilda som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop Odo av Bayeux, Vilhelms halvbror. Kunsthistorikeren Carola Hicks har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjennomgående aksept.[19][20]

Etter Edvards død leste Edith om livene til engelske helgener, og ga informasjon om den hellige Kenelm av Mercia[21] til hans hagiograf Goscelin av Saint-Bertin.[22]

Edith døde ved Winchester den 18. desember 1075.[9] Matthew Paris har nedtegnet en tradisjon om at hennes død førte til opphør for en sykdom som hadde lenge vært plaget av.[23] Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann i Westminster Abbey og hennes begravelse ble arrangert av Vilhelm Erobreren.[23] Den nordlige forfatteren av Den angelsaksiske krønike, D-manuskriptet, har rapportert:

SitatFru Edith døde sju netter før juleaften i Winchester. Hun var kong Edvards hustru, og kongen hadde brakt henne til Westminster med stor ære og lagt henne nær kong Edvard, hennes herre.[23]Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen» i: Mortimer, Richard, red.: Edward the Confessor: The Man and the Legend, The Boydell Press, s. 124.
  2. ^ a b «Edith», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 119, 129–130.
  4. ^ Det er en diskusjon blant historikere om verket ble delvis skrevet i tiden 1065–1066, før Edvards død, eller var et enhetlig verk fra slutten av 1060-tallet. Jf. Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 119-120 og note; Williams (2004): «Edith (d. 1075)», ODNB
  5. ^ Mason, Emma; Shoemaker, Robert Brink (2004): The House of Godwine: The History of a Dynasty, A&C Black, s. 10
  6. ^ Rex, Peter (2005): Harold II: The Doomed Saxon King. Stroud, UK: Tempus. ISBN 978-0-7394-7185-2, s. 31
  7. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 121-126
  8. ^ Honeycutt, Lois (2003): Matilda of Scotland: a Study in Medieval Queenship. Woodbridge: The Boydell Press. s. 18.
  9. ^ a b c d Williams (2004): «Edith (d. 1075)», ODNB
  10. ^ Barlow, Frank (1997): Edward the Confessor, Yale University Press: London, s. 82.
  11. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 133–138
  12. ^ Barlow, Frank (1997): Edward the Confessor, s. 167.
  13. ^ Barlow, Frank (1997): Edward the Confessor, s. 189-190.
  14. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 126–128
  15. ^ Aird, William M. (2004): «Tostig», Oxford Online Dictionary of National Biography.Betalingsmur
  16. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 135
  17. ^ Abernethy, Susan (5. juni 2012): «Edith of Wessex, Queen of England», The Freelance History Writer
  18. ^ «Edith of Wessex», English Monarchs
  19. ^ «New Contender for The Bayeux Tapestry?», BBC 22. mai 2006
  20. ^ Hicks, Carola (2006): The Bayeux Tapestry: The Life of a Masterpiece, Chatto & Windus, ISBN 0-7011-7463-3
  21. ^ «Den hellige Kenelm av Mercia ( - 812 (821?))», Katolsk.no
  22. ^ Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 125
  23. ^ a b c Stafford (1997): Queen Emma and Queen Edith, s. 278–279.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barlow, Frank (1997) Edward the Confessor, Yale University Press: London
  • Stafford, Pauline (1997): Queen Emma and Queen Edith: Queenship and Women's Power in Eleventh-Century England, Blackwell ISBN 0-631-16679-3
  • Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen» i: Mortimer, Richard, red.: Edward the Confessor: The Man and the Legend, The Boydell Press ISBN 978-1-84383-436-6, s. 129–138.
  • Williams, Ann (2004): «Edith (d. 1075)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. Betalingsmur


Forgjenger:
 Emma av Normandie 
Dronning av England
Etterfølger:
 Ældgyth av Mercia