Ebolaepidemien i Vest-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Illustrasjon over sykdommens spredning. Illustrasjonen oppdateres fortløpende.
Sykdomstilfeller i utbruddsområdet frem til 3. oktober 2014
Animasjon over rapporterte tilfeller i kjerneområdet
Det vestafrikanske utbruddet, rapportert omfang per 13. september 2014

Ebolaepidemien i Vest-Afrika var et utbrudd av virussykdommen ebola som rammet landene Liberia, Sierra Leone og Guinea i Vest-Afrika. Derfra reiste noen få smittede til andre vestafrikanske land, og noen smittede kom (ble for det meste evakuert) til andre verdensdeler. 4 809 døde i Liberia som var det landet som ble hardest rammet.[1]

Epidemien startet i desember 2013 og ble erklært over i januar 2016.[2]

Utbruddet[rediger | rediger kilde]

Utbruddet ble registrert i begynnelsen av februar 2014 i det sørøstre Guinea og var forårsaket av virusarten Zaire ebolavirus. Senere er man kommet til at det første utbruddet («pasient 0») var i desember i 2013, i samme land, ikke langt fra grensene til Liberia og Sierra Leone. I løpet av mars 2014 ble en rekke tilfeller av ebola påvist i og nær Conakry.[3][4]

Det som er særlig bekymringsfullt er at tidligere registrerte ebola-epidemier har funnet sted i strøk med spredt bosetning, hvor det har vært mulig å isolere de sykdomsrammede landsbyene eller bosetningene, mens dette utbruddet har spredt seg til store byer – en by av Conakrys størrelse med nær to millioner mennesker.

Den opprinnelige smittekilden er usikker. Smitten kan ha kommet med en syk person på besøk til Conakry, men helsemyndighetene fokuserer på mulighetene for smitte fra flaggermus, som sammen med annet såkalt bushmeat er tilgjengelig på torg og gater i byen.[5]

Smittemåter[rediger | rediger kilde]

Det er spesielt familiemedlemmer av en ebola-syk og helsepersonell som steller de syke som lettest blir smittet av ebola. Også de som steller de som er døde som en følge av viruset, har en økt risiko for smitte. Ebola smitter fra person til person gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker som blod, avføring, spytt, oppkast og sæd. Den smittede kroppsvæsken må så overføres til for eksempel sår, munn eller andre kroppsåpninger.

Viruset smitter ikke via luft. Det er ikke noe som tyder på at viruset smitter ved vanlig sosial kontakt, heller ikke i tiden fra smitte til sykdom.[6]

Siden ebolaviruset altså smitter ved direkte fysisk kontakt eller ved kroppsvæsker er situasjonen i Vest-Afrika særlig vanskelig, da det i normaltilfeller ved dødsfall oftest er slik at den avdødes levninger forblir i hjemmet og ikke begraves før etter noen dager, og at lokale skikker tilsier at avdødes slektninger forventes å berøre liket som en avskjedshilsen.

Smittespredning[rediger | rediger kilde]

Ebola Zaire er samme virustype som lå bak de tidligere store utbruddene, da i Den demokratiske republikk Kongo (tidligere Zaire) der sykdommens dødelighet var på 70 %.[7] Denne gang syntes dødeligheten imidlertid å være noe lavere,[8] men midt i epidemien kom det meldinger om at den kanskje allikevel var på 70%. Før det store utbruddet i 2014 hadde Guinea aldri tidligere vært rammet av ebola.[7]

I oktober 2014 ble en sykepleier i Spania smittet av ebolaviruset etter å ha deltatt i pleien av en av de to spanske katolske prestene som var blitt smittet under sin tjeneste i Vest-Afrika og blitt evakuert for å få pleie (begge døde). Dette er det første kjente tilfellet med smitteoverføring utenfor Vest-Afrika[9].

Den 14. januar 2016 erklærte WHO at ebolaepidemien var over.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]