Ebba Witt-Brattström
| Ebba Witt-Brattström | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. juni 1953[1] (70 år)Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, litteraturviter, litterat | ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet Franska Skolan | ||
| Ektefelle | Horace Engdahl (1989–2014) | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
| Utmerkelser | Mårbackaprisen (2016) Lotten von Kræmers pris (2004) Moa-prisen (1991) | ||
Ebba Witt-Brattström (født 1. juni 1953) er en svensk litteraturviter og feminist. Hun er professor i litteraturvitenskap «med genusinriktning» ved Södertörns högskola. Witt-Brattström er en av Sveriges mest kjente litteraturvitere, og var frem til 2016 gift med Horace Engdahl, sekretær for Svenska Akademien.
Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1988 med en avhandling om forfatteren Moa Martinson. Hun har siden skrevet flere bøker, og bl.a. behandlet Julia Kristeva (1990), Edith Södergran (1997), Den hellige Birgitta (2003) og Laura Marholm/Ola Hansson (2007). Hun var 1981–1996 medlem av redaksjonen for Nordisk Kvinnolitteraturhistoria, og var svensk hovedredaktør for det tredje av fem bind. Mellom 1990 og 1999 var hun medlem av Nordisk råds litteraturpriskomité.
Hun ble dosent ved Stockholms universitet i 1995. I 1998 ble hun ansatt ved Södertörns högskola, og ble utnevnt til professor i litteratur i 2000. Hun har også hatt gjesteprofessorater ved universitetene i Groningen og Zürich og ved University College London. Fra vintersemesteret 2008 innehar hun Dag Hammarskjöld-professoratet ved Humboldt-universitetet i Berlin.
På 1970-tallet var hun medlem av den feministiske organisasjonen Grupp 8. I 2005 deltok hun i grunnleggelsen av Feministiskt initiativ og satt i interimsstyret for organisasjonen. Hun brøt imidlertid med organisasjonen etter kort tid og har siden distansert seg fra den og kritisert den for å plassere seg på den radikale venstresiden og for å hovedsakelig ta opp spørsmål som kun gjelder spesielle grupper av kvinner, som homofile, bi- og transpersoner.[trenger referanse] Hun har særlig gått i polemikk med queerfeministen og homoaktivisten Tiina Rosenberg, som tidligere satt i styret i Feministiskt Initiativ.[trenger referanse] Witt-Brattström har bl.a. kritisert Rosenberg for å hevde at «kvinner som har sex med menn er kjønnsforrædere» og «FI skal ikke føre noen jævla borgerlig tantepolitikk».[trenger referanse] Rosenberg har svart på anklagene med å anklage Witt-Brattström for homofobi.[trenger referanse]
Witt-Brattström har fire sønner, tre med Horace Engdahl, som hun har vært gift med siden 1989. Begge hennes foreldre kom til Sverige som flyktninger under andre verdenskrig. Faren var en tysk antinazist fra et borgerlig hjem, mens morens familie var livegne arbeidere på et estisk gods.[trenger referanse] Foreldrene ble tidlig skilt, og Ebba vokste opp hos moren.
Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Moa Martinson. Skrift och drift i trettiotalet (Norstedts 1988)
- Stabat Mater. Julia Kristeva i urval. (Antologi, Natur och Kultur 1990)
- Ur könets mörker. (Norstedts 1993)
- Hundra skrivande kvinnor I-III. (läromedel, red. m. B. Svanberg, Natur och Kultur 1995, 1997, 2000)
- Ediths jag. Edith Södergran och modernismens födelse (Norstedts 1997)
- Vaxdukshäftet. Edith Södergrans ungdomsdiktning i urval. (Antologi, Norstedts 1997)
- Ur könets mörker Etc. (Norstedts 2003)
- "I dig blev den store guden en liten pilt." Heliga Birgittas Himmelska uppenbarelser i urval. (Antologi, Norstedts 2003)
- Å alla kära systrar! (Norstedts 2010)
- Stå i bredd : 70-talets kvinnor, män och litteratur (Norstedts 2014)
- Kulturmannen och andra texter (Norstedts 2016)
- Århundradets kärlekskrig (Norstedts 2016)
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 268519[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. desember 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ebba Witt-Brattström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons