Moa Martinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Moa Martinson
Statyn av Moa Martinsson Norrköping april 2006b.jpg
Statue av Moa Martinson ved Grytstorget i Norrköping.
Født2. november 1890
Vårdnäs forsamling
Død5. august 1964 (73 år)
Sorunda forsamling
Ektefelle Harry Martinson
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser De Nios Stora Pris

Helga Maria «Moa» Martinson (født 2. november 1890 i Vårdnäs, Östergötland, død 5. august 1964 i Sorunda, Södermanland) var en svensk forfatter.

Moa Martinson er blant de mest berømte og den eneste kvinnen blant de selvlærte proletarforfatterne som fremtrådte i Sveige på 1920- og 30-tallet. Hun var relativt bortglemt, men ble gjenoppdaget av kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Ebba Witt-Brattström har skrevet doktoravhandlingen Moa Martinson: skrift och drift i trettiotalet (1988). Kerstin Engman publiserte biografien Moa Martinson. Ordet och kärleken i 1990.

Martinsons mest kjente verk er den selvbiografiske trilogien om Mia: Mor gifter sig, Kyrkbröllop og Kungens rosor. Romanserien bygger delvis på føljetongen Pigmamma som hun skrev i 1928-29 for tidsskriftet Brand. I bøkene forteller hun usentimentalt om hendelser i Norrköping omkring århundreskiftet.

Et tilbakevendende tema i Martinsons forfatterskap er vennskap mellom kvinner. Blant hennes senere verk er de historiske romanene om bondeliv i Östergötland, Vägen under stjärnorna og Brandliljor. Den såkalte «Bettyserien» bygger på hennes egne år som alenemor på torpet Johannesdal.

I 1928 hadde hun truffet dikteren Harry Martinson, og de giftet seg 3. oktober 1929. De ble boende på torpet. Ekteskapet var til å begynne med lykkelig, men Harry var utro, og separasjo ble fulgt av gjenforening. Han forlot henne i 1939, vinteren 1940 tok Moa ut skilsmisse, og ekteskapet ble oppløst i 1941. Ivar Lo-Johansson, som var god venn av dem begge, skildret ekteskapet i Tröskeln.

Filmer[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble det laget en spillefilm, Moa, om hennes liv, regissert av Anders Wahlgren med Gunilla Nyroos i hovedrollen.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]