Elektronisk stemmegivning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «E-valg»)

Elektronisk stemmegivning, også kalt e-valg, er avstemning der elektroniske hjelpemidler bidrar i prosessen med å stemme og telle opp stemmene. Elektronisk stemmegivning kan bruke forskjellige typer teknologi, som stemplede kort, optisk avlesning av stemmesedler eller egne stemme-maskiner. Avstemning via telefon, egne datanett eller Internett er også mulig.

Stemmemaskin som brukes i flere amerikanske stater.[1] Den har mulighet for å skrive ut stemmen på papir slik at velgeren kan verifisere at maskinen har registrert det som ble valgt.

Typer elektronisk valg[rediger | rediger kilde]

I hovedsak finnes det to typer elektroniske valg:[2]

  • Valg som er i et kontrollert miljø, som i et valglokale eller på er sted der uavhengig personell er tilstede. (Kontrollerte omgivelser.) [3]
  • Valg via Internett, PC, telefon, TV eller andre maskiner som skjer uten noen form for kontroll av uavhengig personell. (Ukontrollerte omgivelser.) [4][5]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Elektronisk stemmegivning har vært i bruk siden 1960-tallet, da hullkort ble tatt i bruk[6]. I 1964 tok 7 områder i USA i bruk elektronisk stemmegivning, og nå brukes elektroniske stemme-maskiner ved alle valg blant annet i Brasil og India.[7][8]

Internettstemming har vært brukt ved offentlige valg i Storbritannia, Estland og Sveits, samt ved lokalvalg i deler av Canada, USA og Frankrike.[9][10] I Estland har de nasjonale identifikasjonskortene en innebygget chip som gir tilgang til stemmesedler via internett. Med ID-kort, en PC og en kortleser kan estiske velgere forhåndsstemme fra hvor som helst i verden.[11]

Ved presidentvalget i USA 2020 ble stemmemaskinene til Dominion Voting Systems brukt i 24 stater, og bl.a. Rudy Giuliani og Mike Lindell hevdet at det var en feil i disse maskinene som påvirket resultatet. Dominion saksøkte for 1,3 millioner USD, og ingen fant bevis for påstandene.[12].[13][14][15]

Norge[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2011 takket 35 kommuner ja til å være med, og 10 kommuner ble med i et forsøk med forhåndsstemming via internett i Norge. De samme kommunene (samt Larvik og Fredrikstad) var også med på forsøk ved valget i 2013. I 2011 avga 22,6% av de stemmeberettigede i disse kommunene forhåndsstemmer, og 16,6% var internerttstemmer. I 2013 forhåndsstemte 36,3%, og 28,0% var internettstemmer. Det kom inn flest internettstemmer de siste tre dagene før forhåndsstemmingen ble avsluttet. [16][17]

I Norge har det vært fokus på at man kan komme til stemmelokalet og avgi stemme på nytt dersom man har avgitt elektronisk stemme, men har ombestemt seg eller ble påvirket av andre da den elektroniske stemmen ble avgitt.

Kirkevalget i Norge 2023 åpnet for å forhåndsstemme ved bruk av elektronisk stemmegivning.

Elektronisk opptelling[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2013 ble Elektronisk valgadministrasjonssystem, kalt EVA, tatt i bruk i Norge. 12 kommuner deltok i forsøk med stemmegiving via internett, men etter valget i 2013 ble denne funksjonaliteten fjernet fra EVA.[18] Før valget i 2017 ble det sådd tvil om elektronisk opptelling av stemmer ved bruk at EVA-skanning og Windows-maskiner var sikker eller kunne hackes.[19] Valgdirektoratet og deres leverandører hevdet at systemet med elektronisk opptelling var grundig testet og sikkert.[20][21]

Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet ble også gjennomført i 2013 og gjennomført i 2017. Kommunene selv bestemmer om de skal ha beredskapskonvolutter i tilfelle det elektroniske systemet feiler.[22]

I februar 2020 startet nominasjonsprosessen for det demokratiske partiet i Iowa. Stemmerapporteringen og opptellingen skulle gjøres via en app, men manglende trening og tekniske feil førte til at resultatene ikke ble pålitelige, og stemmesedler på papir måtte til slutt telles manuelt. Resultatet ble ikke klart før kandidatene hadde forlatt staten, og valget ble ansett som en skandale. [23]

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Elektronisk stemmegivning gjør det enkelt å telle stemmer og har flere administrative fordeler. Ulempene er økt mulighet for valgfusk, kostnader i forbindelse med ny teknologi, og ved ukontrollerte omgivelser er det vanskelig å sikre at stemmingen er hemmelig uten påvirkning fra andre.[24]

Det følger en rekke tekniske utfordringer med e-valg, alt fra falske stemmemaskiner og ondsinnede angrep på stemmemaskiner eller infrastruktur, til feil i programmer, feil bruk eller strømbrudd. Identifisering av brukeren for å unngå at enkelte kan avgi flere stemmer er en ekstra utfordring ved stemmegivning i ukontrollerte omgivelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://verifiedvoting.org/election-system/ess-ivotronic/
  2. ^ http://aceproject.org/ace-en/focus/e-voting/types-of-e-voting
  3. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/7644751.stm
  4. ^ «Switzerland’s new legislation on internet voting». electoralpractice.ch. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. desember 2015. 
  5. ^ Zissis, D.; Lekkas (april 2011). «Securing e-Government and e-Voting with an open cloud computing architecture». Government Information Quarterly. 28 (2): 239–251. doi:10.1016/j.giq.2010.05.010. 
  6. ^ Bellis, Mary. The History of Voting Machines[død lenke]. About.com.
  7. ^ How Brazil has put an 'e' in vote, BBC
  8. ^ http://timesofindia.indiatimes.com/india/New-EVMs-to-have-paper-trail/articleshow/11561762.cms?referral=PM
  9. ^ Countries with e-voting projects, aceproject.org
  10. ^ Countries with e-voting projects, www.tiresias.org
  11. ^ Why can't Americans vote online?, Doug Gross, CNN
  12. ^ «Fact check: Dominion software was not used only in states where Trump is filing lawsuits». Reuters (engelsk). 12. november 2020. Besøkt 29. september 2021. 
  13. ^ Dominion Voting (05.06.2015). «ImageCast X Ballot Marking Device User Guide» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2021. Besøkt 29.09.2021. 
  14. ^ «Election 2020: Setting the Record Straight». Dominion Voting Systems (engelsk). Besøkt 29. september 2021. 
  15. ^ Niemeyer, Kenneth. «Rudy Giuliani says bogus election fraud claims about Dominion are 'substantially true' in answer to defamation lawsuit». Business Insider (engelsk). Besøkt 29. september 2021. 
  16. ^ E-valgforsøket, 03.12.2015
  17. ^ «Høringsnotat». Arkivert fra originalen 29. august 2017. Besøkt 29. august 2017. 
  18. ^ Evaluering av informasjon, opplæring og brukerstøtte knyttet til EVA i stortingsvalget 2013
  19. ^ Teller opp stemmer i valget på datamaskiner tilkoblet internett
  20. ^ «Maskinell opptelling ved valg i Norge». Arkivert fra originalen 1. september 2017. Besøkt 29. august 2017. 
  21. ^ «Effektivt valgskannersamarbeid på tvers av kommuner og fylkeskommune». Arkivert fra originalen 29. august 2017. Besøkt 29. august 2017. 
  22. ^ «Stemmesedler, valgkort og valgmateriell». Arkivert fra originalen 29. august 2017. Besøkt 29. august 2017. 
  23. ^ https://www.politico.com/news/2020/02/04/iowa-app-caucuses-2020-election-110710
  24. ^ Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elektronisk_stemmegivning&oldid=23631741»