Donald Sadoway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Donald Sadoway
Født7. mars 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Toronto
BeskjeftigelseIngeniør, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Toronto (19741977) (akademisk grad: ph.d., tilknytning: University of Toronto Department of Materials Science and Engineering)[1]
University of Toronto (–1973) (akademisk grad: Master of Applied Science, studieretning: metallurgi)[2]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserBose Award for Teaching; MacVicar Faculty Fellowship; the AT & T Industrial Ecology Faculty Fellowship; Medlem av NTVA, æresdoktor ved NTNU
ArbeidsstedMassachusetts Institute of Technology (1978–)[3]
FagfeltKjemi

Donald Robert Sadoway (født 7. mars 1950 i Toronto)[4] er en canadisk-amerikansk forsker og oppfinner. Hans fagområder er elektrokjemi, og hans forskning dreier seg i stor grad om å etablere vitenskapelig grunnlag for teknologier som effektivt utnytter energi og naturressurser på en miljøvennlig måte Han arbeider blant annet med utvikling av høytemperatur- og saltsmeltebatterier. Saltsmeltebatteriet er et lovende alternativ til høytemperaturbatteriet. Det er fortsatt under utvikling, men forventes å kunne gi en enda bedre og sikrere lagringsplass for sol- og vindenergi.[5] Et slikt batteri tar lang tid å utvikle, og må også testes over lang tid.[6]

Sadoway har sin utdannelse fra University of Toronto. I 1972 fikk han graden Bachelor of Applied Science (B.A.Sc.), i 1973 Master of Applied Science (M.A.Sc.) og i 1977 fikk han ph.d.-graden med avhandlingen Thermodynamic properties of some alkali-metal hexachloroniobates and hexachlorotantalates, and the separa­tion of tantalum from niobium.[4] Etter dette fikk han et NATO-stipend, reiste til Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Cambridge, Mass. og studerte videre der, som postdoktor. Mens han var ved MIT tok han amerikansk statsborgerskap.[7]

I 1978 ble han ansatt som assistant professor (tilsvarer amanuensis/lektor) ved MIT, i 1982 ble han forfremmet til associate professor (førsteamanuensis/-lektor) og i 1992 fikk han et fullt professorat. Siden 1999 har han vært John F. Elliott-professor i materialteknologi ved MIT.[8]

Høytemperaturbatterier må ha høy driftstemperatur for å fungere og trenger dermed isolasjon. Til gjengjeld lagrer de mye energi i forhold til vekten sin. Dermed kan de samle opp mye energi fra solstråler og vindkast. Etterpå kan de frigjøre denne litt etter litt, når den trengs.

Fra informasjon om SINTEF-konferanse våren 2018

I 2014 startet han et firma med fokus på metallproduksjon, for blant annet for å lage stål uten karbon.[6] Han har nær tilknytning til NTNU og SINTEF, og ble i 2014 utnevnt til æresdoktor (doctor honoris causa) ved NTNU.[9]

Han var sjefsredaktør for tidsskriftet Journal of Materials Research i perioden 1996–2001, og er medlem av redaksjonsrådet i Journal of Light Metals.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Æresbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Bose Award for Teaching (1997)
  • MacVicar Faculty Fellowship (1995-2005)
  • the AT&T Industrial Ecology Faculty Fellowship (1994-95)
  • MIT Graduate Student Council Teaching Award (1993, 1988, 1987, 1984 and 1982). (fra MITs info om Elliott-professoratet)
  • Innvalgt medlem av Norges tekniske vitenskapsakademi (2001)
  • Æresdoktor ved NTNU (2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ORCID Public Data File 2020, filename in archive 0000-0003-1978-8654.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 4. januar 2017, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ mse.utoronto.ca, besøkt 6. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ORCID Public Data File 2020, filename in archive 0000-0003-1978-8654.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 4. januar 2017, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Donald R. Sadoway Resume». web.mit.edu. Besøkt 22. februar 2018. 
  5. ^ «Batteriguru gjester SINTEF-konferanse - SINTEF». SINTEF (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  6. ^ a b «Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig». Tu.no (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  7. ^ «Donald Sadoway interview, verbatim». authors.library.caltech.edu. Besøkt 20. februar 2018. 
  8. ^ «Allen, Sadoway named to chairs». MIT News. Besøkt 22. februar 2018. 
  9. ^ «Sadoway ny æresdoktor». Gemini.no. Besøkt 22. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]