Donald Sadoway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Donald Sadoway
Donald Sadoway at NTNU (cropped).jpg
Født7. mars 1950Rediger på Wikidata (71 år)
TorontoRediger på Wikidata
Utdannet ved University of TorontoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse IngeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Bose Award for Teaching; MacVicar Faculty Fellowship; the AT & T Industrial Ecology Faculty Fellowship; Medlem av NTVA, æresdoktor ved NTNU
InstitusjonerMassachusetts Institute of Technology
FagfeltKjemi

Donald Robert Sadoway (født 7. mars 1950 i Toronto)[1] er en canadisk-amerikansk forsker og oppfinner. Hans fagområder er elektrokjemi, og hans forskning dreier seg i stor grad om å etablere vitenskapelig grunnlag for teknologier som effektivt utnytter energi og naturressurser på en miljøvennlig måte Han arbeider blant annet med utvikling av høytemperatur- og saltsmeltebatterier. Saltsmeltebatteriet er et lovende alternativ til høytemperaturbatteriet. Det er fortsatt under utvikling, men forventes å kunne gi en enda bedre og sikrere lagringsplass for sol- og vindenergi.[2] Et slikt batteri tar lang tid å utvikle, og må også testes over lang tid.[3]

Sadoway har sin utdannelse fra University of Toronto. I 1972 fikk han graden Bachelor of Applied Science (B.A.Sc.), i 1973 Master of Applied Science (M.A.Sc.) og i 1977 fikk han ph.d.-graden med avhandlingen Thermodynamic properties of some alkali-metal hexachloroniobates and hexachlorotantalates, and the separa­tion of tantalum from niobium.[1] Etter dette fikk han et NATO-stipend, reiste til Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Cambridge, Mass. og studerte videre der, som postdoktor. Mens han var ved MIT tok han amerikansk statsborgerskap.[4]

I 1978 ble han ansatt som assistant professor (tilsvarer amanuensis/lektor) ved MIT, i 1982 ble han forfremmet til associate professor (førsteamanuensis/-lektor) og i 1992 fikk han et fullt professorat. Siden 1999 har han vært John F. Elliott-professor i materialteknologi ved MIT.[5]

SitatHøytemperaturbatterier må ha høy driftstemperatur for å fungere og trenger dermed isolasjon. Til gjengjeld lagrer de mye energi i forhold til vekten sin. Dermed kan de samle opp mye energi fra solstråler og vindkast. Etterpå kan de frigjøre denne litt etter litt, når den trengs.Sitat
– Fra informasjon om SINTEF-konferanse våren 2018

I 2014 startet han et firma med fokus på metallproduksjon, for blant annet for å lage stål uten karbon.[3] Han har nær tilknytning til NTNU og SINTEF, og ble i 2014 utnevnt til æresdoktor (doctor honoris causa) ved NTNU.[6]

Han var sjefsredaktør for tidsskriftet Journal of Materials Research i perioden 1996–2001, og er medlem av redaksjonsrådet i Journal of Light Metals.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Æresbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Bose Award for Teaching (1997)
  • MacVicar Faculty Fellowship (1995-2005)
  • the AT&T Industrial Ecology Faculty Fellowship (1994-95)
  • MIT Graduate Student Council Teaching Award (1993, 1988, 1987, 1984 and 1982). (fra MITs info om Elliott-professoratet)
  • Innvalgt medlem av Norges tekniske vitenskapsakademi (2001)
  • Æresdoktor ved NTNU (2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Donald R. Sadoway Resume». web.mit.edu. Besøkt 22. februar 2018. 
  2. ^ «Batteriguru gjester SINTEF-konferanse - SINTEF». SINTEF (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  3. ^ a b «Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig». Tu.no (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  4. ^ «Donald Sadoway interview, verbatim». authors.library.caltech.edu. Besøkt 20. februar 2018. 
  5. ^ «Allen, Sadoway named to chairs». MIT News. Besøkt 22. februar 2018. 
  6. ^ «Sadoway ny æresdoktor». Gemini.no. Besøkt 22. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]