Domenico Alberti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Domenico Alberti
Født 1710
Venezia
Død 1740
Roma
Nasjonalitet Italia
Sjanger opera

Domenico Alberti (født ca 1710 i Venezia; død 14. oktober 1740 i Roma) var en italiensk sanger og komponist fra senbarokken som i dag er mest kjent som opphavet til musikkbegrepet albertibass.

Han studerte under Antonio Lotti.

Alberti skrev flere serenader etter libretti av Pietro Metastasio, en rekke arier og rundt 36 sonater for cembalo, hvorav 14 er bevart. I sonatene anvendte han stort sett en teknikk som har fått navnet albertibass: gjentatte arpeggier der de enkelte tonene i akkordene vanligvis slås i rekkefølgen dypeste, høyeste, midterste, høyeste tone.[1] Som komponist regnes Alberti i dag som relativt ubetydelig, men mange komponister plukket opp ideen med albertibass og teknikken ble et viktig element i klassisismen.

I sin samtid var Alberti framfor alt kjent som sanger, som ofte akkompagnerte seg selv på cembalo. I 1736 var han venetiansk utsending til Spania, der han blant annet imponerte den kjente kastratsangeren Farinelli.

Eksempel på albertibass i Mozarts Pianosonate, K 545):[2]

Mozart k545 opening.svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet Albertibas i Musikipedias Fagordbog
  2. ^ Rink, John (1984). Musical performance: a guide to understanding. Cambridge University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]