Domenico Alberti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Domenico Alberti
Født 1710
Venezia
Død 1740
Roma
Sjanger opera

Domenico Alberti var en italiensk sanger og komponist fra senbarokken, som i dag er mest kjent som opphavet til musikkbegrepet «alberti-bass».

Alberti, som studerte under Antonio Lotti, var i sin samtid framfor alt kjent som sanger, og akkompagnerte ofte seg selv på cembalo. I 1736 var han venetiansk utsending til Spania, der han blant annet imponerte den kjente kastratsangeren Farinelli.

Alberti skrev flere serenader etter libretti av Pietro Metastasio, en rekke arier og rundt 36 sonater for cembalo, hvorav 14 er bevart. I sonatene anvendte han stort sett en teknikk som har fått navnet alberti-bass: gjentatte arpeggier der de enkelte tonene i akkordene vanligvis slås i rekkefølgen dypeste, høyeste, midterste, høyeste tone.[1] Som komponist regnes Alberti i dag som relativt ubetydelig, men mange komponister plukket opp ideen med alberti-bass, og teknikken ble et viktig element i klassisismen.

Eksempel på albertibass i Mozarts Pianosonate, K 545):[2]

Mozart k545 opening.svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet «Albertibas» i Musikipedias Fagordbog
  2. ^ Rink, John (1984). Musical performance: a guide to understanding. Cambridge University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]