Alberti-bass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eksempel på bruk av albertibass i Mozarts Sonata facile, K. 545.[1]

Alberti-bass er en akkompagnementsform som karakteriseres av en gjentatt arpeggiofigur[2] som gir musikkstykket en jevn, gjennomgående, flytende karakter. Enkelttonenes rekkefølge er ikke fastlagt og kan varieres av komponisten, men ofte spilles de i rekkefølgen lavest, høyest, midterst, høyest.

Den førklassiske komponisten Domenico Alberti brukte teknikken mye i sine sonater, og den er derfor oppkalt etter ham, til tross for at han ikke kan regnes som opphavsmann.[2]

Albertibassen var mye brukt under klassisismen, til dels også i den romantiske perioden, framfor alt i verk for klaviaturinstrumenter, der figurene vanligvis spilles med venstre hånd. Teknikken ble dessuten mye brukt i gitarmusikk. Også andre instrumenter kunne brukes, eksempelvis i Béla Bartóks 5. strykekvartett fra 1934.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rink, John (1984). Musical performance: a guide to understanding. Cambridge University Press. 
  2. ^ a b «Alberti Bass» i Baker's Student Encyclopedia of Music. Laura Kuhn (red). Schirmer-Thomson Gale, 1999.