Dolores Ibárruri

Dolores Ibárruri
Født	María de los Dolores Ibárruri y Gómez; 9. des. 1895; Somorrostro, Bizkaia, Baskerland i Spania
Død	12. nov. 1989 (93 år); Madrid i Spania
Beskjeftigelse	Politiker, journalist, aktivist
Akademisk grad	Doktor nauk
Utdannet ved	normalskole
Ektefelle	Julián Ruiz Gabiña
Barn	Rubén Ruiz Ibárruri
Parti	Partido Comunista de España
Nasjonalitet	Spania; Sovjetunionen
Gravlagt	Cementerio Civil de Madrid; Cementerio Civil de Madrid
Utmerkelser	Leninprisen; Leninordenen;
	Partido Comunista de Españas generalsekretær
	1942-1960
Forgjenger	José Díaz
Etterfølger	Santiago Carrillo
	Signatur
	Dolores Ibárruri på Commons

Isidora Dolores Ibárruri Gómez (1895–1989), også kjent under sitt nom de guerre La Passionaria (spansk for «lidenskapelig blomst»), var en baskisk spansk kommunistpolitiker og republikanerleder under den spanske borgerkrigen.

Ibárruri er særlig kjent for sin deltagelse i forsvaret av Madrid i 1936, hvor hun brukte slagordet ¡No Pasarán! («[de] skal ikke passere»),^[6] som kom til å bli et internasjonalt anti-fasctisk slagord. Etter krigen flyktet hun til Moskva.

Bakgrunn

Ibárruri ble født i Somorrostro-dalen i Baskerland.^[7] Hun vokste opp i en gruvearbeiderfamilie i byen Gallarta.^[8]

20 år gammel ble hun gift med den revolusjonære sosialistiske gruvearbeideren Julián Ruiz Gabiña. De fikk seks barn, hvorav fire døde kort tid etter fødselen. Hennes eneste sønn Rubén døde i slaget om Stalingrad, hvor han kjempet for de sovjetiske styrkene.^[7]

I 1921 var hun utsending til den første partikongressen i det spanske kommunistpartiet (PCE).^[7]

På 1930-tallet ble hun skribent for partiavisa Mundo Obrero. Under framveksten av den andre spanske republikken fra 1931 flyttet Ibárruri til Madrid hvor hun til slutt ble fast redaktør for avisa. Hun ble arrestert for første gang i september 1931^[9] og hun ble satt i fengsel sammen med andre vanlige lovbrytere og kriminelle som hun overtalte til å begynne med en sultestreik for friheten til alle de politiske fangene som hadde blitt fengslet under regimet som den andre spanske republikken hadde ført med seg.^{[trenger referanse]}

Antifascist og feminist

I 1933 var hun med på å opprette kvinneorganisasjon Mujeres Antifascistas som ønsket velkommen alle kvinners motsetninger til fascisme og krig. I november 1933 reiste hun til Moskva som representant for det 13. plenum i eksekutivkomiteen i Den kommunistiske internasjonale.^[8] Der holdt hun flere foredrag om hvilken fare som fascismen utgjør for verden og trusselen om en nært forestående verdenskrig.

I 1934 deltok hun på det første verdensomspennende kvinnekonferansen, Worldwide Meeting of Women, som var imot krig og fascismen (Rassemblement Mondial des Femmes contre la guerre et le fascisme) som ble holdt mellom den 4. og den 7. august i Frankrike. Dette møtet ble ledet av Gabrielle Duchêne som var president i den franske grenen av Kvinners internasjonale liga for fred og frihet.

Etter borgekrigen

Etter avslutningen på den spanske borgerkrigen og hennes påfølgende eksil fra Spania, ble hun utnevnt til generalsekretær i sentralkomiteen i det spanske kommunistpartiet. Dette var en posisjon som hun holdt i 18 år mellom 1942 og 1960. Etter Francisco Francos død i 1975 dro hun tilbake til hjemlandet, og i 1977, i Spanias første frie valg etter at demokratiet hadde blitt gjeninnført, ble hun valgt inn i det spanske parlamentet.^[7]

Ibárruri regnes også som en av grunnleggerne av eurokommunismen.^{[trenger referanse]} Sammen med Santiago Carrillo hadde hun gitt ledelsen i Sovjetunionen beskjed om at PCE ikke ville komme til å akseptere en invasjon av Tsjekkoslovakia. Da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 fordømte PCE det sovjetiske kommunistpartiet offentlig.^[10] Det ble starten på en prosess der mange av Europas kommunistpartier hevdet sin uavhengighet fra Sovjetunionen.

Ibárruri døde i 1989 av lungebetennelse.

Kuriosa

Den 18. april 1933 oppdaget den sovjetiske astronomen Grigoriy N. Neujmin en asteroide som han ga navnet «1277 Dolores» etter Dolores Ibárruri.^[11]

I litteraturen

Hun er nevnt i den norske arbeiderdikteren Ingeborg Refling Hagens støttedikt:

Ser du banneret flammer i solen

sangen bryt og riv sund som en foss.

Franco svarer med vill kanonade

imot La Passionarias tropp.

(Fra diktet Spania bær jernbyrd, 1936)^[12]

Bibliografi

Dolores Ibárruri: Speeches & Articles 1936-1938, New York, 1938.
El único camino, Moskva, 1963.
Memorias de Dolores Ibarruri, Pasionaria: la lucha y la vida, Barcelona, 1985.
They Shall Not Pass: The Autobiography of La Pasionaria, New York, 1966.
Memorias de Pasionaria, 1939-1977: Me faltaba Espana, Barcelona, 1984.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Dolores Ibarruri Gomez, Munzinger IBA 00000000613, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79009, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ alchetron.com, besøkt 2. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Moen, Josten og Sæther, Rolf (2009). Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939 (på norsk). Oslo: Gyldendal. s. 64. ISBN 978-82-05-39351-6.
^ ^a ^b ^c ^d The New York Times > Obituaries: Dolores Ibarruri, 'La Pasionaria' Of Spanish Civil War, Dies at 93; An Indomitable Leftist
^ ^a ^b Marxist Internet Archive: Dolores Ibárruri (Dolores Ibárruri Gómez, "La Pasionara" (1895-1989)
^ Spartacus Educational > The Spanish Civil War > Dolores Ibárruri (Pasionaria)
^ Anderson, Gidske (1979). Fra stalinisme til sosialdemokrati? : politiske strømninger i Sør-Europa (på norsk). Oslo: Fabritius. s. 112. ISBN 8207004339.
^ Lutz D. Schmadel: Dictionary of Minor Planet Names, 6. reviderte og utvidete utgave, Heidelberg: Springer, 2012, s. 103.
^ Hagen, Ingeborg Refling (1937). Den gamle pionér (på norsk). Oslo: Tiden. s. 37-38.

Eksterne lenker

(en) Dolores Ibárruri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dolores Ibárruri på Internet Movie Database
(en) Dolores Ibárruri hos The Movie Database
(en) Dolores Ibárruri Archive hos marxists.org
(en) Spartacus International artikkel om Dolores Ibárruri

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-291023ff0567add624624e31422f1547c3c857b0-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b05fbefb5d922b3591b330728dd5ed1e7bbc9035-3] Munzinger Personen, oppført som Dolores Ibarruri Gomez, Munzinger IBA 00000000613, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7cddf97a79ce4e4a27b719424608b3a130b8b3b1-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79009, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cd9ba2cc1f6a60d3405de3e5f005825d3f36fb99-5] tron.com, besøkt 2. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Moen, Josten og Sæther, Rolf (2009). Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939 (på norsk). Oslo: Gyldendal. s. 64. ISBN 978-82-05-39351-6.

[nytimes.com-7] The New York Times > Obituaries: Dolores Ibarruri, 'La Pasionaria' Of Spanish Civil War, Dies at 93; An Indomitable Leftist

[marxists.org-8] Marxist Internet Archive: Dolores Ibárruri (Dolores Ibárruri Gómez, "La Pasionara" (1895-1989)

[9] Spartacus Educational > The Spanish Civil War > Dolores Ibárruri (Pasionaria)

[10] Anderson, Gidske (1979). Fra stalinisme til sosialdemokrati? : politiske strømninger i Sør-Europa (på norsk). Oslo: Fabritius. s. 112. ISBN 8207004339.

[11] Lutz D. Schmadel: Dictionary of Minor Planet Names, 6. reviderte og utvidete utgave, Heidelberg: Springer, 2012, s. 103.

[12] Hagen, Ingeborg Refling (1937). Den gamle pionér (på norsk). Oslo: Tiden. s. 37-38.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]