Diskusjon:Sognsvannsbanen/Arkiv 1

grenbanens egenskaper

Jeg reverserte en endring her, så jeg tenkte jeg kunne legge inn en forklaring. Et særtrekk med banen som kanskje ikke kommer så tydelig frem i artikkelen slik den er nå, er hvor "liten" strekningen banen har alene egentlig er. Den er den korteste grenbanen i vest, og den betjener heller ikke spesielt mange folk på strekningen den har alene: Banen holdes relevant av Blindern, forskningsparken (gaustadbekkdalen-miljøet) og Ullevål stadion, samt som transportetappe til T-baneringen. Det er lett å tenke seg at banen i sin helhet er mye brukt, siden den og Røabanen ble oppgradert til metrostandard først av banene i vest, men det må ikke glemmes at det aldri er blitt kjørt mer enn kvartersruter på grenbanen selv da de hadde mulighet for mer, linje 5 stoppet på Blindern (frem til 2003?). hovedgrunnen til at linje3 har dobbelt togsett, mens f.eks linje1 (og kolsåsbanen tidligere) kun ett (3 vogner) er for å betjene de samme stasjonene som også blir betjent av linje 4/6 og 5. Hadde grenbanen vært alene ville den vært like truet som Holmenkollbanen - små passasjerantall der også, men langt flere stasjoner å ta av - som hvis linje må snu på Majorstuen i fremtiden. At banen er blant de få som ikke kan forlenges, og at det ikke skjer fortetning langs strekningen gjør at passasjerantallet også vil holde seg lavt på grenbanen. Av den grunn er grenbanen en av de få strekningene som aldri er blitt foreslått med mer enn en kvartersrute i fremtidsplanene (sammen med nettopp Holmenkollbanen og grenbanen til Kolsåsbanen). For å si det kort: Grenbanen har like få passasjerer som Holmenkollbanen og Kolsåsbanen, men har langt færre stasjoner (pga sin korte lengde) og kan heller ikke forlenges / fortettes for å få flere. For å si det svært usaklig: Dette er den minst viktige grenbanen i hele t-banesystemet. Denne informasjonen (i et mer diplomatisk språk) mener jeg må komme frem i artikkelen. Med dette mener jeg ikke artikkelen er dårlig, tvert i mot, men for å sitere diskusjonsiden på enwp: "This article has been rated as Low-importance on the project's importance scale.", emnet er kanskje ikke det mest vitale innenfor jernbane generelt og T-banen i Oslo spesielt. Yosh 23. des 2010 kl. 04:13 (CET)

Jeg er lei for å si det, men det du sier her er dessverre direkte feil. Hele banen fra Frøen til Sognsvann er Sognsvannsbanen. Dette er uavhengig av hvilke linjer som betjener den, og hvor de kjører videre (i dette tilfelle T-baneringen). En grenbane er en bane som tar av fra en annen, tidligere anlagt bane, blant annet slik Krøderbanen tar av fra Randsfjordbanen eller Raumabanen tar av fra Dovrebanen. I dette tilfelle er det motsatt: T-baneringen er en senere anlagt strekning fra kort etter Ullevål stadion til Carl Berners Plass, som blir benyttet av linje 4 hvs. 6 for å danne en ringtjeneste sammen med de andre strekningene (Grorudbanen, Fellestunnelen, Sognsvannsbanen). Kort sagt: T-baneringen er en grenbane, mens Sognsvannsbanen er stambanen. Jeg vil derfor fraråde deg å kalle Sognsvannsbanen for en grenbane, ikke bare fordi det er feil, men også fordi det kan oppfattes nedverdigende. Utover dette betjener banen også Kringsjå studentby, så dersom du tar linje 3 mot Sognsvann ca. kl. 5 fra Blindern til Kringsjå stasjon vil du nok fort endre mening om lavt passasjerantall. Dessuten bygges det masse rett ovenfor Kringsjå stasjon, ved Nordberg terrasse, bare se eiendomsannonsene ved et enkelt Google-søk. Et leksikon må basere seg på etablert viten, og ikke en brukers mavefølelse på hvor «viktig» en banestrekning er. Denne oppfatningen om viktighet kan i beste fall krediteres til en uavhengig kommentator som har sagt noe slikt, men jeg tviler sterkt på at dette passer inn i en leksikonartikkel. Og tilslutt: De aller fleste artiklene relatert til trikk og T-bane i Oslo har blitt «assessed» som «Low»; dette er absolutt ikke den eneste. Ha en fin romjul. Eisfbnore 25. des 2010 kl. 20:57 (CET)

Ruters definisjon på grenbane: «Grenbane En banestrekning uten ytterligere avgreninger utover. Et eksempel på en grenbane er Carl Berners plass til Vestli på Grorudbanen.» [1] Dvs at grenbanen går fra Berg til Sognsvann. Forøvrig ikke fjern informasjon om du mener den er dårlig formulert, endre den heller. Utvik 25. des 2010 kl. 21:49 (CET)

Hei, og gledelig jul! (og takk for link Utvik). Det er forskjell på en historisk banestrekning og en grenbane, iallefall slik jeg har forstått begrepet. Jeg ønsker ikke å endre aspektet til artikkelen på at den skal ha den historiske banestrekningen som fokus, men vil gjerne ha med litt informasjon om grenbanen også. Gjerne langt nede på sida, det trenger ikke være fremtredende. Banestrekningene er jo bygget for byutvikling, da er det slik jeg ser det relevant å ha med hvor viktig banen er (kvantiativt, altså passasjertall, ikke hva noen (aller minst meg) mener) på grenbanen. Sammenlignet med Grorudbanen blir selvfølgelig de fleste seendes små ut, men jeg har bitt meg fast i dette at nowiki sier at Holmenkollbanen er den minst brukte strekningen i vest, og ser man på grener vet jeg ikke om dette faktisk stemmer. En rapport fra 2004 sier "Banen har i dag lite trafikkgrunnlag og frakter ca. 12 500 reisende pr. dag (sum begge retninger) ovenfor Majorstuen stasjon." side 5. Siden sognsvannbanens grenbane kun har 6 stasjoner, må det altså være i snitt 2 100 daglige reisende pr stasjon for å slå Holmenkollbanen. Men en annen rapport fra i år om østensjøbanen sier "...2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag." Hvis man kan anta at stasjonene på grenbanen til Sognsvannsbanen har like mange passasjerer som østensjøbanen (denne har mange drabantbyer, og er dermed ikke puslete å sammenligne med) er dermed grenbanen til sognsvannsbanen den grenbanen i hele t-banenettet med færrest passasjerer. Det blir anderledes pr stasjon, her smadrer den holmenkollbanen (iallefall inntil ruter skal frem med dødslista på denne etter ski-VM), men det er dens korte lengde som begrenser passasjerantallet. altså:

1. Grenbanen til Sognsvannsbanen er den klart korteste grenbanen i hele t-banenettet.
2. pga dette har den færrest passasjerer av alle grenbanene (?). (må få noen håndfaste tall på dette først)
3. pga dette har den kun 1 rute i kvarteret på grenbanen, mens resten av sognsvannsbanen har 3.
4. pga 1. og 2. er det prosjektert at den få loop-ruten i fremtiden.

Jeg beklager den kvaliative argumentasjonen min over her om fortetting og trekker den tilbake, og respekterer også selvfølgelig meningen din. Men jeg hadde syntes det var veldig kjekt om informasjonen om grenbanen kan stå. Hvis du er prinsippielt uenig i hele konseptet grenbane så respekterer jeg også dette, men mener man mister en del relevant informasjon. Riktig god romjul til deg også! Yosh 26. des 2010 kl. 03:25 (CET)

Vil også gjerne henvise til [2] fra tidligere i år - Metronettets rutemodell og vognpark 2012-2020. På flere av bildetekstene står det "Illustrasjon årlige kostnader og trafikkinntektsdekning fordelt på grenbaner og fellestrekninger", altså at alle strekningene i t-banenettet kan deles opp som enten som en fellesstrekning eller som en grenbane. på side 20 står 2010-tallene for kostnader (en funksjon av hvor lang strekningen er x frekvens), inntekter (en funksjon av antall passasjerer), og inntekter/kostnader i prosent. og hvis jeg ikke ser helt feil er inntektene fra grenbanen til sognsvannsbanen mindre enn inntektene til holmenkollbanen.

På side 13 står det også om utviklingstrendene: "Samlet ventes en befolkningsvekst på ca 200 000 i Oslo frem til 2030. Forventet geografisk fordeling for bosatte og arbeidsplasser er illustrert i figur 5. Størst vekst synes å komme langs fjorden fra Fornebu til Bispevika, og på Ensjø, Økern og Gjersrud/Stensrud. Alle de tre sistnevnte ligger i områder som har eller kan få metrobetjening. Også langs Ringbanen er det ventet en betydelig vekst i markedsgrunnlaget. Spinklest vekst er ventet i ytterendene av banene til Sognsvann, Frognerseteren og Kolsås. For Kolsåsbanens del bør det imidlertid kunne være mulig å iverksette aktive utbyggingstiltak som endrer prognosegrunnlaget." Yosh 27. des 2010 kl. 23:30 (CET)

• Hei Utvik og Yosh, og god Jul og godt Nyttår til dere begge. Det er fullt mulig at Ruter har en oppfatning av ordet grenbane som avviker fra alminnelig bruk innenfor jernbaneterminologien (som tilsier stikklinje; sidebane), men selv da har man jo skåret bort strekningen mellom Frøen og Ullevål Stadion, som er minst like mye del av Sognsvannsbanen som strekningen fra Berg til Sognsvann. Dessuten er ikke passasjertall ene og alene representativt for en banes «viktighet», her er også dens historie veldig viktig. Sognsvannsbanen har hatt stor innvirkning på Oslos byplanleggning, og før banen ble bygget var det faktisk bare åkre og tombola i banens nordre del. Den har dermed, i likhet med andre baner i øst som Østensjøbanen og Lambertseterbanen, bidratt til masse boligutbygging, og har et solid, dog ikke eksplosivt voksende passasjergrunnlag. Se blant annet bøkene Trikker og forstadsbaner i Oslo (Nils Carl Aspenberg, 1994), Lilleakerbanen, A/S Akersbanerne og A/S Bærumsbanen (Thorleif Strandholt, 1990) og Forstadsbaner og boligplaner i Oslo gjennom 150 år, (Liv Hilt Jørgensen, 1999) for å få et innblikk i dette. Jeg ser heller ikke noen særlig grunn til å gjøre et poeng ut av at en bane er lite brukt og har små utbyggningsmuligheter. Dessverre må jeg si meg uenig med Utvik, det er ikke min oppgave å «plukke» ut det lille bra i et ellers dårlig avsnitt, det får heller være vedkommende som har skrevet det gjøre, så kan jeg se om det er verdt å la stå. Grunnene til at jeg fjernet Yosh' tekst var som følger:

1. Teksten inneholdt ingen referanser
2. Teksten inneholdt original forskning (...er derfor tiltenkt rollen som, ...har ingen interesse i)
3. Teksten var malplassert (hvorfor plassere spekulasjoner om fremtidig drift under «Rute»?)
4. Teksten inneholdt parenteser i løpende tekst
5. Teksten brukt uleksikalske utrykk som «loop» og «vert» istedenfor «runde» og «utgangspunkt»

Jeg kommer derfor til å fjerne teksten på nytt. Men dersom en av dere klarer å skrive en sammenhengende, kildebelagt, leksikalsk og korrekt plassert tekst om dette skal jeg absolutt vurdere å la det stå. Kanskje plassere den under en ny seksjon kalt «Fremtid»? Lykke til! Mvh Eisfbnore 29. des 2010 kl. 15:29 (CET)

Hei, og takk for saklig og greit svar. "Det er fullt mulig at Ruter har en oppfatning av ordet grenbane som avviker fra alminnelig bruk innenfor jernbaneterminologien (som tilsier stikklinje; sidebane)", vel poenget er at de faktisk ikke er brukt som synonymer. Hvis du googler ordet grenbane så blir det gjerne brukt mtp en skinnebane som grener seg ut fra en hovedlinje (fra fellestunnelen, til flere og flere grener), mens en sidebane er en mindre jernbanelinje som går ut fra en større. En grenbane defineres derfor ikke historisk eller stor/liten, men bare at den grener seg ut fra resten, nesten rent skjematisk. Slik jeg forstår det brukes derfor ordet grenbane mest i bykollektivtrafikk, mens sidebane er mer relevant for vanlig jernbane (sidelinjer/baner er jo gjerne brukt til gods). Lambertseterbanen var den første banen som åpnet i øst, og blir allikevel omtalt som en grenbane. Hvis du fremdeles mener at sidebane og grenbane betyr nøyaktig det samme, er det nesten du som må komme med noen kilder på det.

"men selv da har man jo skåret bort strekningen mellom Frøen og Ullevål Stadion, som er minst like mye del av Sognsvannsbanen som strekningen fra Berg til Sognsvann." absolutt, men ingen vil kutte vekk noe på dette, eller endre fokuset til artikkelen. Det som ønskes er å få inn et lite avsnitt om grenbanen fra berg til sognsvann.

"Dessuten er ikke passasjertall ene og alene representativt for en banes «viktighet», her er også dens historie veldig viktig." Her må vel ikke veksles epler og appelsiner. Banen har vært veldig viktig, og det er veldig bra at dette kommer tydelig frem i artikkelen, men man kan ikke si at banen er viktig i 2010, fordi den var viktig på 1930 til 1960-tallet. Hovedbanen var også veldig viktig svært lenge i Norge, men etter Gardermobanen åpnet er den jo ikke like viktig lenger. Når man skal beskrive banens karakter må jo også dagens relevans komme frem. Å si den er viktig eller mindre viktig blir nok som du påpeker litt feil, men man kan jo si hvor mange som reiser med den. Og for at disse tallene kan settes inn i noen sammenheng også si hvordan disse er i forhold til de andre banene i nettet. Jeg ble litt usikker på dine tanker om dette, mener du prinsippielt at passasjertall ikke skal nevnes og at banestrekningene ikke skal sammenlignes?

Angående dine innsigelser mot avsnittet jeg puttet inn: Jeg beklager at det ikke fulgte med en referanse der (1), og slik at det ble oppfattet som originalforskning (2). All informasjonen er fra ruters egne informasjonsrapporter, og ruteendringen er beregnet til å skje i 2012, etter Kolsåsbanen er i drift igjen til Bekkestua. Når det gjelder punkt 3,4 og 5, så tar jeg ikke dette som noen personlig angrep (offence) av noe slag (at noen endrer tekst jeg legger inn gjør meg ingenting), men det Utvik kanskje pekte på er at det finnes noen uskrevne regler på området hvis man ikke liker formen på en tekst. Hvis innholdet er feil, udatert, eller gjentatt mange ganger er det jo bare å slette / forandre det, men hvis innholdet faktisk har noe for seg, og det er skrivemåten man mener det er noe galt med; det mangler referanser; eller ting er malplassert må man gå litt mer forsiktig til verks - gjerne i form av omskriving, referansekrav eller flytting av tekst, eller ganske enkelt gi beskjed på diskusjonsiden. Wikipediaprosjektet er basert på at flest mulig brukere kommer med innhold, selvom formen alt kommer i dessverre ikke alltid er like bra. Nå mente du at hele avsnittet var feil, så du har jo ditt på det tørre her, men som prinsipp ville det blitt litt problematisk om man slettet (i stedenfor å erstatte) innhold fordi man mente formen var for dårlig. Yosh 29. des 2010 kl. 23:30 (CET)

Nå har jeg omskrevet avsnittet og fjernet ordene som ikke var bra nok for deg. Ettersom t-banen i Oslo er driftet av Ruter vil jeg påstå at det er deres definisjoner av ord som brukes i forbindelse med t-banen som er den beste. Utvik 30. des 2010 kl. 03:26 (CET)

• Hei igjen. Det ser ut som jeg har tatt feil av hva en grenbane er, og trekker det tilbake. Men hvorfor ikke da opprette en egen artikkel for det, isteden får å la det stå i parentes i løpende tekst? Teksten har jo fremdeles mange av de samme problemene jeg tidligere påpekte. I første setning står det: «Sognsvannsbanen er med sine 3,4 km den klart korteste av[...]» Det er nettopp her problemet ligger. Teksten oppgir ikke at det her er snakk om strekningen fra Berg til Sognsvann, men later som om det gjelder for hele den 6 km lange Sognsvannsbanen. Hvorfor ikke omskrive til: «Strekningen mellom Berg og Sognsvann er med sine 3,4 km den klart korteste av[...]»? Jeg er overhodet ikke skeptisk til passasjertall, men da trengs det kilde anført i <ref>, slik det er gjort her. Banen bidro, som sagt, til stor boligutbygging, og boligene står der fremdeles, hvor det bor mennesker som benytter banen. «Dagens relevans» må fremfor alt dokumenteres med troverdige kilder. Dersom «All informasjonen er fra ruters egne informasjonsrapporter», hvorfor er det da så utrolig vanskelig å legge det ved som referanse?

• For meg kan det virke som du (Yosh) har hatt lyst til å få frem et poeng om at «Sognsvannsbanen suger, fordi den har få passasjerer», og da valgte #Rute-seksjonen som den minst ille seksjonen for å plassere noen hatske linjer. Du må gjerne skrive om dette på bloggen din, på Twitter, #irc eller lignende, men vennligst Ikke forstyrr Wikipedia for å få illustrere et poeng. En rute til en skinnestrekning forandrer seg jo ikke dersom linjene som betjener den bytter nummer eller start/endepunkt, men tvertimot når den blir flyttet til et annet terreng, utvidet, etc. Spekulasjoner om hvilke linjer som skal betjene hvilke baner i fremtiden, har derfor ingen verdens ting å gjøre i en Rute-seksjon. Legg særlig merke til fraværet av slike spekulasjoner på en:Sognsvann Line. For å oppsummere:

1. Teksten inneholder fremdeles ingen referanser
2. Teksten inneholder fremdeles originalforskning
3. Teksten er fremdeles malplassert
4. Teksten inneholder fremdeles parenteser i løpende tekst

• Med andre ord har man kun byttet ut uleksikalske utrykk med leksikalske (Flott!) og flyttet rundt på et par setninger, så sånn sett er vi like langt. --Eisfbnore 30. des 2010 kl. 22:47 (CET)

Håpløs argumentasjon av Eisfbnore. For det første, så lenge artikkelen om «grenbane» ikke eksisterer må det da være veldig greit at det er utdypet hva dette er i en parantes fremfor ingenting? For det andre er ingen her inne tillagt noe spesielt ansvar om å umiddelbart opprette artikkel om «grenbane» bare pga. at benevnelsen blir brukt i denne artikkelen. Jeg har lest igjennom det nevnte avsnittet «Rute» og kan ikke nå se noe spesielt som ikke allerede er referansebelagt. Når det gjelder den 3,4 km lange strekningen det her er snakk om står jo det allerede i artikkelen at denne gjelder for «..strekningen etter at den har skilt lag fra øvrige baner», dvs. vekk fra T-baneringen. Hva menes med «Dagens relevans» må fremfor alt dokumenteres med troverdige kilder.»? Jeg foreslår at det tas en kikk på WP:K, andre avsnitt. I mine øyne er det ingenting kontroversielt i denne artikkelen som trenger referanser utover de som ikke allerede er kildebelagt. Når det kommer til det dårlig skjulte angrepet mot Yosh er det et skudd i blinde. Mvh Beagle84 31. des 2010 kl. 00:52 (CET)

Hei, Beagle84 og godt nyttår. Jeg er uenig i dette med parenteser i løpende tekst, da disse gjør teksten mindre flytende og vanskeligere å lese når de blir brukt i artikkelens prosa. Her mener jeg at de er verre enn ingenting. Sognsvannsbanen skiller dessuten ikke lag fra T-baneringen: T-baneringen skiller lag fra den (eller enda mer presist: T-baneringen starter fra Sognsvannsbanen, mellom Berg og Ullevål). Det er viktig å skille mellom linje (les: tjeneste) og bane (les: infrastruktur). T-baneringen er banen mellom Ullevål stadion og Carl Berners plass som betjener Nydalen, Storo og Sinsen stasjon.Ringtjenesten er kombinasjonen av linje 4 og 6 som ved å kjøre på Sognsvannsbanen i vest, T-baneringen i nord, Grorudbanen i øst og Fellestunnelen i syd danner en ringlinje for reisende med T-banen. Derfor blir setningen i det nederste avsnittet av Rute-seksjonen feil: «Dette er en faktor som gjør at Ruter i sin fremtidige ruteplan planlegger å la Sognsvannbanen være den vestlige banen som betjener T-baneringen.» Sognsvannsbanen kan i betjene T-baneringen, da dette er to forskjellige baner og kan ikke kjøre oppå hverandre. Setningen «Sognsvannsbanen er med sine 3,4 km den klart korteste av alle grenbanene» er også (som tidligere nevnt) feil, da strekningen Berg–Sognsvann helt korrekt er 3,4 km lang, mens Sognsvannsbanen [som denne artikkelen omhandler] er 6 km lang.

Et annet problem med avsnittet er at det ikke passer i konteksten og seksjonen den er plassert i. En banestreknings rute er hvorledes den strekker seg gjennom geografien, hvilke stasjoner og den betjener og så videre. Spekulasjoner om hvilke linjer som kanskje en gang langt i fremtiden vil betjene banen hører derfor selvfølgelig ikke hjemme her, hvis overhodet i Linje-seksjonen. Denne artikkelen er, som indikert med {{Oversatt}}-malen på toppen av denne diskusjonssiden, oversatt og modellert etter den tilsvarende artikkelen på enwp: en:Sognsvann Line. Jeg vil derfor være forsiktig med å legge til diffuse fremtidsplaner her som ikke er inkludert der. Misforstå meg rett: Det er veldig bra med utvidelser, men da helst med etablerte fakta (gjerne historie, se Sognsvatn-seksjonen som enwp ikke har, æddabædda ) om etablerte emner som ikke endrer på seg så lett. Det er jo tross alt sistnevnte Wikipedia skal basere seg på. Språket er heller ikke uproblematisk, man har riktignok fjernet de uleksikalske utrykkene (igjen, flott!), men samtidig introdusert et mer veslevoksent språk som: «minimal nytteverdi», «Dette er en faktor», «øker nytteeffekten» osv. Dette er selvfølgelig et mindre problem som lett kan ryddes opp i, men sammen med de andre problemene jeg har påpekt over, tror jeg det beste vil være å fjerne avsnittet i sin helhet. Eisfbnore 2. jan 2011 kl. 22:18 (CET)

Det er greit nok at du er uenig i bruk av parenteser i løpende tekst, men her menes det verdien av informasjonen som angår begrepet «grenbane». For meg er verdien høyere av at begrepet blir forklart i dette avsnittet enn ingenting/rødlenke istedet. Jeg har for øvrig ikke problemer med å lese setninger som står i parentes og har heller ikke hørt den problematikken før, annet enn med referansenoter på slutten av setninger. Om det er Sognsvannsbanen eller T-baneringen som skiller lag fra den andre er vel streng tatt et subjektivt definisjonsspørsmål, også med tanke på det som står om dette «skillet» i artiklene om Ullevaal stasjon, Sognsvannsbanen og T-baneringen så er ikke dette ensbetydende. At jeg ser på det slik har vel lite med saken å gjøre så lenge artikkelen om Sognsvannsbanen definerer dette allerede i ingressen. Angående de nevnte 3,4 kilometerne er det jo korrekt slik det står beskrevet, nemlig Sognsvannsbanen som grenbane etter det fysiske skillet fra T-baneringen. Det med artikkelens form, oppsett og språk lar jeg andre få kommentere. Mvh Beagle84 3. jan 2011 kl. 00:01 (CET)

Avklart?

Denne artikkelen er foreslått som ukens artikkel for neste uke. Dersom det er uavklarte spørsmål ved artikkelen, vil jeg heller sette den på vent til dette er avklart, og bruke en annen artikkel neste uke. Mvh MHaugen 3. jan 2011 kl. 19:34 (CET)

Som du sikkert har skjønt er det ovenfor blitt diskutert hvorvidt det siste avsnittet under Rute er noe å spare på. Jeg mener det bør fjernes, bl. a. fordi det ikke passer inn i konteksten det står i. Ettersom jeg ikke har fått noe svar fra brukeren som satte inn avsnittet på diskusjonssiden her, vil jeg fjerne avsnittet på nytt. --Eisfbnore 4. jan 2011 kl. 09:08 (CET)

Foreløpig er det kun du som mener avsnittet ikke passer inn, ingen har på noe område eiendomsrett over artikler. I den grad man kan kalle noe konsensus her så er den at avsnittet bør stå. Utvik 4. jan 2011 kl. 12:34 (CET)

Jeg synes du burte slutte med disse hersketeknikkene dine mot meg hva gjelder artikkeleierskap, og heller komme med noen argumenter for å beholde avsnittet. Jeg klarer fremdeles ikke å se hvilken glede lesere vil ha i et slikt avsnitt. Dessuten er ikke Wikipedia et flertallsdemokrati, det er argumentene som teller. --Eisfbnore 4. jan 2011 kl. 23:00 (CET)

Jeg er (såvidt jeg forstår) enig med Utvik, og kan heller ikke se noen grunn til å fjerne avsnitt. MHaugen 5. jan 2011 kl. 10:58 (CET)

Hvorfor? Jeg ser fremdeles ikke hva spekulasjoner om fremtidig drift av banen har å gjøre under «Rute». --Eisfbnore 5. jan 2011 kl. 12:55 (CET)

Dette som du kaller «spekulasjoner» er jo ikke tilfeldige gjetninger fra en blogger eller lokalavisjournalist, men en utredning fra den som drivere rutene på banen. Jeg skjønner ikke annet enn at det må være relevant, og det er omtalt i et rimelig og proporsjonalt omgang.
Du etterlyser tellende argumenter, men jeg synes egentlig at dette bør snus; både Utvik og jeg mener at avsnittet er relevant - og det er IMHO et gyldig argument. Hvis du mener at det ikke er relevant, så er jeg egentlig nysgjerrig på hvaslags argumenter du har. Du har selvsagt også rett i at wikipedia ikke er et flertallsdemokrati, men hvis vi er to som mener noe, og du ikke synes at våre argument er gyldig, så må faktisk kjøttvekta brukes. Er det flere enn deg som mener at avsnittet er uviktig, og hvordan argumenterer disse andre? Mvh MHaugen 5. jan 2011 kl. 14:37 (CET)

Jeg har lest gjennom den éne referansen avsnittet inneholdt, og lurer på hvordan den fjæren ble til fem høns. Hvorfor ikke bare nevne kort under «Linjer» at Ruter i fremtiden planlegger å la linjen som vil betjene Sognsvannsbanen også betjene T-baneringen? En rutebeskrivelse forteller leseren hvor banen går, hvilke stasjoner den betjener og hvilke boligområder som bruker banen, ikke hvilke linjer som vil betjene den i fremtiden. Sammenlign de to første avsnittene under «Rute» med det siste, så skjønner du hva jeg mener. Alternativt kan du lese artikkelen fra ingress til linjekart, så ser du at det nederste avsnittet under Rute «skurrer» ganske mye når man leser det i kontekst med resten av artikkelen. Det er ganske lett å se at avsnittet har blitt lagt til ved en senere anledning, uten hensyn til artikkelens prosa og sammenheng. Jeg kan heller ikke se at det står noe slikt under «Route» på enwp. Eisfbnore 5. jan 2011 kl. 14:54 (CET)

Jeg sjekket den diffen du henviste til, og så fulgte jeg redigeringshistorikken videre: jeg ser at du har forsøkt å fjerne det samme avsnittet flere ganger, med ulik begrunnelse fra gang til gang. Jeg ser videre at du i denne saken er uenig med Yosh, Beagle, Utvik og nå meg. Tror du ikke at det snart er på tide å si «OK da!»? Mvh MHaugen 5. jan 2011 kl. 15:18 (CET)

Tror du ikke at det snart er på tide å komme med noen argumenter og konstruktive løsninger i steden for å fortsette med hersketeknikk og Argumentum ad Populum? Jeg har allerede foreslått som et kompromiss å flytte setningen om linjedrift på ringbanen (som faktisk er interresant) ned til Linje-seksjonen, hvor den hører hjemme. Eisfbnore 8. jan 2011 kl. 23:11 (CET)

Nå er det andre gang i denne tråden at du anklager noen for hersketeknikker. Mvh Beagle84 9. jan 2011 kl. 13:12 (CET)

Javel? --Eisfbnore 10. jan 2011 kl. 21:30 (CET)

Denne saken hadde jeg regnet som avsluttet, og jeg er forundret over at den gjentas nå, uten begrunnelse. Vi har konstatert at minst fire erfarne bidragsytere mener at avsnittet passer inn i artikkelen, mens én bruker misliker avsnittet. Begrunnelse og argumentasjon er gitt ovenfor: det er relevant og proporsjonalt. Foreløpig har vi ikke fått noe argument for at det bør fjernes. Vi kan ikke utvikle wikipedia etter det prinsippet at den som holder ut lengst i en diskusjon skal få viljen sin. Saken virket IMHO opplagt og avklart for en uke siden. Jeg har låst artikkelen for ett døgn, for å hindre stadige tilbakestillinger fra denne ene brukeren. God natt. Mbh M Haugen 15. jan 2011 kl. 23:22 (CET)

Jeg er lei for å si det, men den argumentasjonen du kommer med oppfatter jeg som mer eller mindre meningsløs, om ikke direkte feil. Du skriver «Denne saken hadde jeg regnet som avsluttet, og jeg er forundret over at den gjentas nå, uten begrunnelse.» Avsluttet? Når? Jeg spurte om du ikke kunne være så vennlig og slutte med Argumentum ad Populum og heller komme med noen ordentlige argumenter, hvilket du ikke har gjort. Det eneste «svaret» jeg fikk, var en påminnelse fra Beagle84 om at jeg hadde anklaget noen to ganger for hersketeknikker i denne tråden. Det er selvfølgelig helt korrekt, men det var jo kanskje fordi jeg faktisk ble utsatt for hersketeknikker av typen «du eier ikke denne artikkelen», eller «Tror du ikke at det snart er på tide å si OK, da?» Dessuten kom jeg faktisk med en begrunnelse, nemlig at det var et kompromiss, hvor jeg la den éne relevante setningen under «Linjer» og fjernet det irrelevante. Du derimot, har ikke kommet med et eneste godt argument for å beholde avsnittet, tvertimot kommer du med utsagn som «Vi er mange, ergo har vi rett». Dessuten må du også skille mellom argumenter og påstander. Jeg kan godt si at «avsnittet må bort, fordi det ødelegger artikkelen», men det er jo ikke et argument. Et argument derimot, vil være å påpeke hvorfor det ødelegger artikkelen, hvilket jeg har gjort over på denne diskusjonssiden (ikke tilfredstillende med referanser, veslevoksent språk, malplassert, osv.) Å si «avsnittet er relevant og proporsjonalt» er på ingen måte et argument, men en påstand. Spørsmålet er: Hvorfor er avsnittet relevant og proporsjonalt? Dersom du fremdeles mener at «Foreløpig har vi ikke fått noe argument for at det bør fjernes», så kan det jo alltids anbefales å faktisk lese hva jeg har skrevet lengre opp på denne diskusjonssiden. Eisfbnore 16. jan 2011 kl. 17:24 (CET)

Jeg foreslår å legge diskusjonen død. Uansett om den diskuterte tekstbiten fjernes eller ikke har vi fått en god artikkel om Sognsvannsbanen. Det er én av de ni t-banestrekningene i Oslo, og tiden vår brukes bedre til å få de åtte andre opp på samme nivå enn å diskutere denne ene artikkelen i evig tid. Hilsen --Kjetil_r 16. jan 2011 kl. 17:37 (CET)

«Relevant» er IMHO både en påstand og et argument for at avsnittet hører til i artikkelen. M Haugen 16. jan 2011 kl. 17:40 (CET)

Kanskje en idé å si hvorfor det er relevant? --Eisfbnore 16. jan 2011 kl. 18:12 (CET)

Nei! Dette gidder jeg ikke! Nå er vi mange som mener at dette er relevant, og jeg har andre ting å bruke livet mitt på enn å vikle meg inn i detaljerte forklaringer om hvorfor det er relevant, bare for at du skal kunne diskutere hver enkelt setning i min argumentasjon. Du står alene for ditt syn, og har ikke levert argumenter som er overbevisende for oss andre. Likevel fortsetter du å terpe på dette. Den typen utmattelsestaktikk er ikke ønskelig. Mbh M Haugen 16. jan 2011 kl. 18:52 (CET)

Sabotasje eller tilfeldighet?

Jeg har to ganger i dag opplevd å få et par små korrigeringer til teksten om banens 200-vogner reversert kort etter at de var lagt inn. Skyldes dette tilfeldighet ved at to skriver omtrent samtidig på samme artikkel, eller er dette bevisst? I siste tilfelle synes jeg man bør begrunne hvorfor man reverserer andres rettinger. I det første tilfellet var min retting en feilretting av en regnefeil, så det bør være ingen grunn til å fjerne min retting. --Svein Sando 18. jan 2011 kl. 17:47 (CET)

Jeg tilbakestilte deg, fordi du fjernet tekst som er dokumentert i Nilsen (1998, s. 133) --Eisfbnore 18. jan 2011 kl. 17:49 (CET)

Ok. Kan du sitere kilden på dette punktet? For etter vanlig regning er 201-205 fem, ikke fire. --158.38.41.176 18. jan 2011 kl. 17:57 (CET)

A/S Akersbanene bestilte fire boggivogner til Sognsvannsbanen. De ble levert fra Skabo og hadde elektrisk utrustning fra Siemens, motorene var levert av NEBB. Vognene var stort sett bygget over samme lest som Holmenkollbanens «1928-modell», men ga et noe mer moderne inntrykk. De fikk senere numrene 201–205

Nilsen (1998, s. 133)

Værsågod. Eisfbnore 18. jan 2011 kl. 18:14 (CET)

Jeg vet ikke om det er Nilsen som regner feil; som Sando ganske riktig påpeker burde 201-205 blir 5, ikke 4. Det er i det minste litt pussig. Sando er vel forresten en av våre fremste eksperter på jernbanehistorie. Mvh M Haugen 18. jan 2011 kl. 18:17 (CET)

Takk. Da vet vi hva Nilsen skrev i 1998. Men har han rett i det han skriver? For det ble levert fem vogner i oktober 1934, så hvis det er snakk om en etterbestilling på én vogn, må den ha kommet raskt. Dvs. samlet ble det bestilt fem vogner, og det er vel resultatet som er interessant? Fem vogner ble levert i 1934. Foreslår at man heller skriver hva som ble levert, enn hva som ble bestilt. Det finnes også en serie Wilse-bilder fra åpningen av Sognsvannsbanen i oktober 1934 tatt på Tåsen, og man ser tydelig vognnummeret 204 på vogna. Påstanden om "de senere fikk numrene 201-205" står derfor ikke til troendes. Nilsen skriver i 1998, så da spørs det hva slags kilder han har brukt eller hvor mye han har antatt ting, eller om han er forledet av det faktum at antallet 200-vogner en periode var bare fire, for 201 ble utrangert før de siste fire. --Svein Sando 18. jan 2011 kl. 18:28 (CET)

Til orientering har jeg fått kontakt med E.W.Johansson som leverte opplysningene til Nilsen som han bygget sin tekst på. Johansson er helt klar på at det ble bestilt fem vogner og at de fikk numrene 201-205. --Svein Sando 18. jan 2011 kl. 23:56 (CET)

Jeg har nå lagt til en link til NJKs materielldatabase, der en hver som måtte være i tvil selv kan se bilder av hver enkelt av de fem vognene. (Anonym)

Det er kanskje denne siden det er snakk om: [3] mvh, --Apple farmer 9. mar 2011 kl. 22:47 (CET)

Redigeringskrig

Denne artikkelen har blitt låst på grunn av en noe merkelig redigeringskrig. Både Orland (diskusjon · bidrag) og en IP har presset gjennom en setning, med {{tr}}-mal (!) At noen virkelig ønsker å ha en AA-artikkel med tr- og beskyttelsesmaler virker i seg selv ganske sensasjonellt, men jeg (som er hovedbidragsyter) klarer ikke å finne meg i det. Kan ikke de som ønsker å ha setningen stående i det minste prøve å finne en kilde? Det står nemlig ingenting om det i de kildene jeg har brukt. Redigeringsforklaringer som denne virker forøvrig veldig stunt-aktig, og på grensen til forstyrrende. --Eisfbnore 8. mar 2011 kl. 18:38 (CET)

Målform

Det er på tide å innse at det knapt finnes mennesker i Oslo lenger som sier efter lenger. Tilogmed Riksmålsforbundet tillater formen etter i skrift. Eitjull.

«Sognsvatn»-endringer

Denne endringen: [4] gir vel liten mening – poenget med avsnittet forsvinner om man retter «Sognsvatn» til «Sognsvann». Jeg tilbakestiller derfor denne. Hilsen Kjetil_r 29. apr. 2018 kl. 20:43 (CEST)