Kanskje du kan se på dette? Det nevnes i teksten om «de syv nordmenn», men kun tre nevnes. Det ser litt dumt ut. Finn Bjørklid 8. sep 2008 kl. 15:41 (CEST)
Skal se nærmere på det. Rettet et av navnene til Erling Moe. Han var innvalgt i Rana kommunestyre for Norges Kommunistiske parti i periodene 1964-1967 og 1968-1971 og en sentral person i motstandsbevegelsen. Grunnet sine kontakter med MI6 under andre verdenskrig og samarbeidet med blant annet en viss Snøfjellå, ble lokale kommunister i Rana mistenksomme etter krigen. Ved å mistenkeliggjøre Erling Moes motiver, presterte NKP på sett og viss å «gjøre selvmord». Det er ikke helt sant når noen historikere forteller at NKP i Rana «døde ut» utelukkende på grunn av forfølgelser fra Det norske Arbeiderparti etter krigen. Gjennom en mistenkeliggjørelse og heksejakt av Moe, presterte NKP å nedlegge seg selv.
Nå har jeg imidlertid alt for mange baller i luften til å gå nærmere inn på det her og nå. Foretar en opprydding i Kategori:Rana, fjerner dobbeltkategorier og oppretter nye ved å bruke Kategori:Bodø som mal. Når artikkelforfatteren nevner syv personer, var nok minst to av dem personer som stadig besøkte min mormor på flukt fra nazistene. Kodenavnet til Snøfjellå var «Olav Hoff» (et falskt navn identisk med et ekte navn i Rødøy kommune). De var bygd opp som celler. Dersom nazistene altså skulle finne på å arrestere og henrette den virkelige Olav Hoff, levde den falske «Olav Hoff» fortsatt i beste velgående. En slik fremgangsmåte var ikke udelt populær blant lokalbefolkningen.
Må imidlertid gjøre meg ferdig med «ryddearbeidet», og legge hodet i bløt før jeg tilføyer noe til artikkelen. Mye av dette er fortsatt «følsomt materiale» for etterkommere som lever den dag idag. Ranværing 8. sep 2008 kl. 16:12 (CEST)
Virker som du kan en del om dette ja. Hvis du går inn og redigerer, noe jeg håper du gjør, kan du vurdere å anonymisere en del av personene. Det er tross alt saken som er interessant, ikke mengden av navn. Kanskje den siste historieboka fra Mo har noe om dette stoffet? En referanse gjør seg alltid. Finn Bjørklid 8. sep 2008 kl. 18:13 (CEST)
Jeg får ta meg en tur innom biblioteket og se hva de har av litteratur om emnet. Det må helt klart kunne finnes omtale av denne hendelsen. Mener bestemt å ha lest et sted at Hans Møllersen ble møtt med mistenksomhet fra sentralkomitéen i NKP, pga sine tidligere MI6-kontakter. Og at intern paranoia i partiet – og forestillinger om «mørke-menn» – var en like stor, om ikke større, bidragsyter til dets fall i Rana enn ytre fiender. Ranværing 8. sep 2008 kl. 23:43 (CEST)
Arbeider ennå med Rana. Her er imidlertid et bilde jeg tok idag av Gestapo's hovedkvarter i Rana under krigen, og som kan brukes i artikler om krigshistorie generelt. Ranværing 9. sep 2008 kl. 21:53 (CEST)
Idag besøkte jeg Rana bibliotek (og påførte meg selv Kr 500,- i parkeringsbot i idealismens navn). En stabel med bøker ble lånt i all hast, men intet relevant er ennå funnet. Vi snakker om «den tjukkeste slekta», men familie-anekdoter (og bilder) kan ikke brukes i et leksikon. Er brennsikker på å ha lest om NKPs paranoia overfor «det kapitalistiske England» i en eller annen bok på biblioteket – men den finnes ikke i stabelen av bøker jeg nå har foran meg, og som jeg har brukt for å nyansere og presisere andre artikler.
Sannheten er at Gestapo truet med å utslette en hel kommune (Rødøy) – én etter én, dersom ingen var villige til å angi den sanne identiteten til «Olav Hoff». Det var radiosenderen Crux II som i september eller oktober 1942 varslet Ole Snefjellå («Olav Hoff») om at han måtte passere grensen til Sverige – sammen med Erling Moe, for å unngå at begge skulle bli drept. Fra Mo i Rana dro de på ski inn i Storuman kommune, kom seg videre til Stockholm, og derifra til London.
Poenget mitt er at det var absurd av NKP å starte en intern kampanje etter krigen for å mistenkeliggjøre Erling Moe og Møllersen som agenter for «det fascistiske England». NKP gikk dermed til angrep på selve livsnerven i sitt eget parti, sine egne primus motorer. De mistenkeligjorde Moe. Møllersen. Andre. NKP sentralt presterte selv å nedlegge Rana NKP gjennom sin egen paranoia (ved å angripe person istedetfor sak).
I 1985 var det en levende vits i USA om at «In USA You must buy a beer, and go to a party. In the Soviet Union you can buy a beer, say something illegal about the system, and the party comes to you».
Når man ser på hvordan The Fascist New Frontier («den ekstreme høyresidens» (liberalismens) omtale av vietnamkrigen) nå har kulminert under G. W. Bush, er det ingen grunn for USA å hovere overfor Sovjet.
USA kaller selvsagt ikke sine handlinger for fascisme. I USA ble fascismen i John F. Kennedys dager gitt det blomstrende og fagre navnet «rule by consensus», som er en mer bekvem måte å omtale terror mot samfunnets uønskede og samfunnets minoriteter. Forsvaret utad er dessuten blitt brukt til et angrep på egne borgere.
Og slik var det at en etterkommer av «gamlingen på Flåvær» (som samarbeidet med Ole Snefejellå) ble funnet død på en øde øy etter årtusenskiftet. Man bør ikke derfor forties til taushet – i redsel for at «partiet kommer til deg». Jeg skal gjøre et nytt forsøk på å finne referanser på biblioteket. Ranværing 10. sep 2008 kl. 20:58 (CEST)
En vits som jeg hørte på 80-tallet om USA og Sovjet gikk slik: «I USA finnes det ingen ideer, bare varer, - i Sovjet ingen varer, bare ideer». Det var sikkert mange varianter av disse i omløp. Finn Bjørklid 18. sep 2008 kl. 19:14 (CEST)
USA hadde flere idéer enn skolebøkene og dagens administrasjon forteller. Mellom 1863 og 1867ble mer enn 100 millioner acres (!) jord stjålet av penge-spekulanter, av et privat monopol som ble skapt av den republikanske regjeringen. Den forrige sentralbank-sjefen i USA, Alan Greenspan holdt et foredrag om dette ved National Association of Business Economicsts i Cleveland den 25. september1961.
Det var ikke demokratene – de liberale, men den republikanske regjeringen som startet denne galskapen. For å sitere Alan Greenspan: «The subsidies attrackted the kind of promoters who always exist on the fringe of the business community and who are constantly seeking an «easy deal». Many of the new western railroads were shabbily built: they were not constructed to carry traffic, but to aqirew land-grants». Folke-bevegelser som The National Grange Movement oppstod i denne perioden. De var protestbevegelser mot maktmisbruket som et privat selskap kunne tillate seg, med statsmakta i ryggen. Men det var ikke den republikanske regjeringen som fikk skylda.Det var «det frie markedet» – det var bøndene som fikk skylda for overgrep begått mot bøndene i midt-vesten på 1860-tallet. Den republikanske regjeringen reagerte med den ene loven, den ene forskriften, den ene Act etter den andre, for å avskaffe et privat monopol som de selv hadde skapt.
Og i den grad har republikanerne pervertert tingenes sanne tilstand, slik at det demokratiske partiet som kritiserte stalige maktkonsentrasjoner ble stemplet som «liberalistiske ekstremister». For – det var ikke monopolistene som fikk skylda. Tvertimot var det verdiskaperne – i form av bønder (!), som fikk skylda for de private monopolene som USAs regjering selv hadde skapt!
Og hva gjorde så den republikanske regjeringen? Jo – istedetfor å avskaffe et privat monopol, istedetfor å avskaffe et problem som de selv hadde skapt, innførte de lover og reguleringer mot det problemet som de selv hadde skapt. De erstattet de 10 bud med de 10,000 bud som kalles «Anti-trust».
Derfor kaller jeg USA en fascistisk stat. USA har ikke avskaffet eiendomsretten. De har indirekte avskaffet disposisjonsretten til friheten. Og idag ser vi dette materialisere seg, blant annet i form av statlig støtte til den «private» monopol-bedriften Microsoft, som i virkeligheten er en statsbedrift. Man kan ikke skylde på kommunismen. Man kan ikke skylde på noe «fritt marked», selv om dette daglig brukes som et «mantra» både i USA og Europa som påskudd for nye statsovergrep. Paradokset er at det er umulig (som «høyre-liberalist») å kritisere fascistiske statsinngrep i økonomien, det er umulig å kritisere republikanerne – uten å stemples som «høyre-ekstremist»!
Det er historie-forfalskning å gi libertaniare skylden for de inngrep som regjeringen i USA har foretatt, og som verken er kapitalisme eller kommunisme, men fascisme. Ranværing 18. sep 2008 kl. 20:53 (CEST)
Ser at jeg kritiseres for språkvask av egne innlegg. Når det gjelder «etterdønninger» av denne hendelsen, i form av maktstrukturer unndratt parlamentarisk kontroll, kunne mye sies som ikke gjelder denne hendelsen spesifikt. De som deltok i denne affæren og andre, arbeidet mot en fiende utenfra. De bedrev ikke terror mot egne innbyggere. Videre misbrukte de ikke sin agenda til en omfattende økonomisk og økologisk kriminalitet i inn- og utland. De bedrev ikke økonomisk kriminalitet i et slikt omfang at Kongressen i USA vedtar egne lover og forskrifter for å beskytte seg mot misbruk av norsk Stay Behind.
Da jeg for 8 år siden ble oppringt fra Aker Brygge, og hørte solskinnshistorien om hvor harmonisk verden var – for deretter umiddelbart å informeres om «du man må forlate huset øyeblikkelig dersom du ikke skal bli drept», da er det noe som ikke stemmer. Uansett, etter å ha straks kastet sorte klær til et familiemedlem, og kjørt 1200 km uten stans hele natta, kom det en telefon hjem på morgenkvisten (loggen) for å sjekke om jeg var hjemme. På dette tidspunktet var jeg langt unna både egen kommune og eget fylke, ombord på en båt.
Verken Snøfjellå, eller noen av de andre i denne lokale affæren, tilhørte «Jens Christian Hauges økonomiske system». Ingen av denne moderne «gjengen» kan møte i en rettsak som er åpen for almuen. Derfor spiller det ingen rolle om jeg anmeldes for injurier mot Hauge eller de som røyker Blå Mix på danskebåten.
Før klokkene kimet det nye åhundret inn, var en av mine «oppgaver» å sabotere hele datanettet i Schengenområdet – sentralt, uten lovlig hjemmel og utenfor parlamentarisk styring, dersom våre lokale tullinger fant på noe dumt.
Dette faktum kan ikke bare kaste lys over hvorfor en bekjent oppdages slått bevisstløs på en øy, med akutt, plutselig hjerne-svulst – drap, der røntgen-bilder «forsvinner» fra sykehuset. Det kan muligens også forklare hvorfor den lege som i første omgang berget vedkommendes liv, nemlig Pål Herlovsen, senere rettsforfølges av helt andre grunner, som neppe er noe annet enn påskudd.
I forrige århundre satt jeg i et møte med «noen», som i hine dager samarbeidet med Snøfjellå og Moe, uten at de visste hvem de «her oppe» var (for slik er systemene oppbygd). Derfor kunne jeg bidra med navnene i artikkelen. Ranværing 8. nov 2008 kl. 22:23 (CEST)
Artikkelen forteller at Arne Pedersen, Ole Hoff Snefjellå og Erling Moe ble kjørt av Alf Andreas Øverli til kraftstasjonen med radiosenderen Crux II, «midt på natta sommeren 1942»
Artikkelen nevner også flere navn: 5. april 1943 var Egil Hansen, Arne Grundstrøm, Anne Hansen Skaug og Ole Hansen på besøk hos Molla og Normann Jacobsen, da tre tyske offiserer fra Gestapo dukket opp utenfor maskinistboligen. Broren Petter Gruben og bestemor Birgitte Larsen (84) bodde også der. Petter Gruben ble beordret opp på loftet, mens huset ble endevendt. Soldatene fant en engelsk pistol i et kott, mens Petter hoppet ut av vinduet og løp uten sko, i sokkene, mot kraftstasjonen.
Artikkelen forteller videre at Petter ble beskutt uten at de traff. Han la seg ned bak ei gran og skjøt tilbake. Da ble den ene Gestapo-offiseren drept ifølge intervjuet med Rana Blad. Den andre ble såret, mens den tredje løp mot huset til naboen Paul Eriksen.
«Alle som er på besøk rømmer, mens Normann kommer inn i huset igjen og Petter løper rundt i bygda for å varsle om det som har skjedd – fortsatt i sokkelesten. Molla ringer til Nordigarden og ber dem skaffe han et par sko. Jeg ødela telefonen, slik at ikke tyskerne skulle få forbindelse for å få hjelp, forteller Molla. Molla og Normann gjør seg klar til å rømme. Gunn blir pakket inn i en filt og lagt i trekassen. I mellomtida er Petter kommet tilbake. Han vil hente skiene sine i uthuset da det smeller to skudd. Molla ser at broren ligger og blør ute i snøen. Den ene tyskeren som Petter har skutt på mister livet, men den andre er bare såret, og har gjemt seg på utedoet. Derfra har han skutt Petter Gruben da han skulle gå til uthuset.»
Er usikker på hvordan dette kan innflettes. Wikipedia-artikkelens 7 navn er korrekte. Det var de som kom seg på ski til Sverige. Men det var også flere som rømte (til Sverige) i kjølvannet av affæren. Noen ble arresterte og satt i norske fengsel. Andre ble sendt til utryddelsesleiren Sachsenhausen. Og atter andre kom seg til Sverige, i tillegg til de syv.
Inntil videre er det langt inn en lenke til Rana Blads artikkel i wikipedias artikkel. Ranværing 18. nov 2008 kl. 19:05 (CEST)
Flettet inn en del av innholdet i Rana Blad-artikkelen, samtidig som dagens «gestapo» ringte på døra kl 22.
Den ekte Olav Hoff ble innvalgt i Rødøy herrestyre i 1937. I artikkelen la jeg inn en lenke til Ole Snefjellå, ettersom det er behov for en slik artikkel. Han var den ekte falske «Olav Hoff». Mens Erling Moe (som under paranoiaen i NKP ble mistenkt for å være «Olav Hoff») var den falske falske «Olav Hoff». Ranværing 18. nov 2008 kl. 22:05 (CEST)
I herredstyret etter valget i 1937, vil man også finne min farfar innvalgt for Rødøy herreds fisker- og Arbeiderparti. I hans sjømannspapirer står det skrevet: «Senket (torpedert) to ganger av tyske ubåter». Kanskje uviktig i denne artikkelen, men likevel viktig dersom det moderne gestapo kommer på døra på nytt. Ranværing 18. nov 2008 kl. 22:27 (CEST)
Artikkelen forteller hvordan senderen ankom kraftstasjonen. Før den ankom stasjonen, ble den først oppbevart på Selfors, hjemme hos tidligere ordfører Åsmund Olsen Selfors. Man fant det imidlertid utrygt å oppbevare den der. Den ble derfor flyttet til Åkerlo-lia på Selfors, i nærheten av den nåværende Åkerloveien.
Senderen ble deretter flyttet til loftsetasjen på Mo samvirkelag, ikke så veldig langt unna Gestapos hovedkvarter. Lege Fotstad kjørte senderen over Selforsbrua, fra Selfors til byens sentrum, under påskudd av å representere «Røde kors».
Dette bygger på muntlige utsagn fra personer som levde under andre verdenskrig. Legger det inntil videre her, i tilfelle noen har skriftlige referanser. Ranværing 31. jul 2009 kl. 16:24 (CEST)
Idag kom jeg også i samtale med noen om Sigrid Undsets flukt til Sverige via Mo i Rana i mai 1940. Det kunne ha vært morsomt å yte et bidrag til også dette, men jeg vet ikke helt hvor grensen går mellom muntlige og skriftlige referanser.
Man støter på den samme verifiserings-konflikten mellom muntlige utsagn fra de som vet av erfaringer og kravet om skriftlig dokumentasjon fra personer som ønsker å være anonyme. En av personene visste f.eks. ikke at Dagmar Loe var sammen med Sigrid Undset under flukten gjennom Gudbrandsdalen, fra Åndalsnes til Mo i Rana, gjennom Storuman. Den andre visste faktisk heller ikke at barna Stina og Fredrik Paasche var med under flukten. «Ble Loe senere ansatt i LO i Oslo?» var et åpent spørsmål.
Idag ble jeg også fortalt at det var Ole Snøfjellå som sørget for at NKPere i Mo i Rana fikk sin rettmessige krigsskade-erstatning. Den norske stat hadde prøvd å nekte dem denne rettigheten, og det var i egenskap av sin stilling innenfor norsk etterretning i Tromsø at Ole tvang vedtaket gjennom. Fortalt hjemme hos en stønadsmottager under et besøk i Mo i Rana, der reisens eneste hensikt var å informere om vedtaket. Ranværing 31. jul 2009 kl. 18:22 (CEST)
– var en like stor, om ikke større, bidragsyter til dets fall i Rana enn ytre fiender. Ranværing 8. sep 2008 kl. 23:43 (CEST)
