Ildgrubaffæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gestapos kvarter i Mo i Rana under andre verdenskrig

Ildgrubaffæren fant sted ved Ildgrubfossen kraftstasjon i Nord-Rana den 5. april 1943.[1][2] Bakgrunnen var radiosenderen Crux II, som den norske motstandsbevegelsen benyttet til å kontakte Secret Intelligence Service (MI6) i London. Senderen ble kjørt til kraftstasjonen om natta, sommeren 1942, av Alf Andreas Øverli, med Arne Pedersen, Ole Hoff Snefjellå og Erling Moe som påsittere.[3]

Historien[rediger | rediger kilde]

Den 5. april 1943 fikk okkupasjonsmaktens nazi-utnevnte politi i Mo i Rana meldinger om ulovlige radiosendere i kraftstasjonens vokterbolig, og muligens også et våpenlager.[trenger referanse]

Tre tyske utsendinger fra Gestapo kom til boligen 5. april 1943 og der var Birgit Jakobsen (Molla), hennes ektemann Normann Jakobsen, broren Petter Gruben, fire bekjente fra nabogårdene, bestemoren og spedbarnet Gunn.[1]:108

Petter Gruben kom seg unna ved å hoppe ut soveromsvinduet i 3. etasje, skjøt de to politisoldatene som holdt vakt og varslet naboene om det som var skjedd.[1]:109-110 Molla saboterte telefonen,[2] og den tredje tyskeren hoppet ut vinduet og forsvant i retning nærmeste nabogård.[1]:109-110 Petter Gruben kom tilbake og varslet søsteren og Normann at de må ta med seg Gunn og rømme til Sverige for så å storme ut for å hente ski.[1]:109-110 Ute ble Petter Gruben skutt og drept av den ene tyskeren,[4] som var såret og hadde gjemt seg i uthuset.[1]:109-110

Med tynne klær og nesten uten mat brukte de syv dager i uvær over fjellet til Sverige.[1]:113 Underveis mistet de barnet, som hadde falt ut av ryggsekken, men fant det igjen.[4] Molla og Normann Jakobsen måtte amputere deler av føttene på grunn av frostskader og ble liggende seks måneder på sykehus, mens babyen de bar med seg kom fra det uten varige skader.[1]:113-114

Etter denne episoden oppdaget Gestapo radiosendere, sprengstoff og gevær lagret ved kraftstasjonen.[trenger referanse]

Razziaen førte også til at folk ble arrestert etter startlista til et skirenn, hvor motstandsfolk hadde deltatt.[5] Deriblant ble Holger Møllersen, den yngste broren til Hans Møllersen, og 21 (22?[5]) andre arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.[trenger referanse] Alle kom tilbake i mai 1945.[1]

Involverte[rediger | rediger kilde]

  • Petter Gruben
  • Erling Moe
  • Klaus Lines
  • Henry Berntsen
  • Bilmar Pettersen
  • Bjørn Snefjellå
  • Tore Snefjellå
  • Kristian Ildgruben

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Christensen, Dag (1944-) (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. [Oslo]: Damm. ISBN 8259005085. 
  2. ^ a b Haga, Arnfinn (1983). Vi fløy Catalina. [Oslo]: Cappelen. s. 66–69. ISBN 8202090636. 
  3. ^ Klaus Solbakken (1. november 2008). «Krigen merket henne for livet». Rana Blad. Besøkt 31. juli 2009. «Ildgrub-affæren og den dramatiske flukten til Sverige i 1943 merket henne for livet. Mandag 3. november fyller Molla Jacobsen 90 år.» 
  4. ^ a b Sveri, Elisabeth (1991). Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. s. 20. ISBN 8291107017. 
  5. ^ a b Ulstein, Ragnar (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 212–214. ISBN 8202124212.