Diskusjon:Frontsøster (andre verdenskrig)

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Diskusjon:Frontsøster»)

Snever?[rediger kilde]

Passer denne artikkelen i et leksikon i det hele tatt, eller bør innholdet heller flyttes til Røde Kors, respektive sykepleier? Den virker som et kroneksempel på en "snever" artikkel.

Bildet File:Bundesarchiv Bild 101I-299-1824-24, Hans Günther von Kluge mit DRK-Schwester.jpg nevner ingenting om "frontsøster". Bildebeskrivelsen sier rett og slett "Røde Kors-søster" (altså Røde Kors-sykepleier, som man ville sagt i dag). Røde Kors-sykepleiere er ikke begrenset til en bestemt konflikt, ei heller til en bestemt front innen den samme konflikten. Jonolavc 31. mar 2009 kl. 10:24 (CEST)

Jeg fjernet din merking av artikkelen som snever, fordi den manglet en god begrunnelse. Begrunnelser kan ikke forankres i personlige meninger. Du må gi konkrete eksempler på hvorfor du mener den er snever. Tbjornstad 31. mar 2009 kl. 10:27 (CEST)
Fjern aldri vedlikeholdsmaler. Det er vandalisme og vil bli tilbakestilt. Jonolavc 31. mar 2009 kl. 10:28 (CEST)
Som admin på Wiki har jeg slik myndighet. Fjerningen er dessuten begrunnet. Tbjornstad 31. mar 2009 kl. 10:30 (CEST)
Du bedriver vandalisme, end of discussion. Artikkelen er åpenbart snever og kanskje uleksikalsk, jf. over. Dette er begrunnet. Inntil artikkelen er utbedret vil malen bli stående. Jonolavc 31. mar 2009 kl. 10:31 (CEST) 
Din begrunnelse for merkingen som snever savner forankring. Få på plass dette så er merkingen ok, men personlige meninger teller altså ikke. Tbjornstad 31. mar 2009 kl. 10:37 (CEST)
Dine usakligheter fortjener ikke noe svar. Merkingen var begrunnet, men det er tydeligvis ikke grenser for hva slags vandalisme, personlige meninger og misbruk av administratorfunksjoner du vil bruke for å beskytte din egen versjon av denne uleksikalske og snevre artikkelen. Jonolavc 31. mar 2009 kl. 10:40 (CEST)
Må si meg enig med Tbjornstad. Artikkelen omhandler en konkret gruppe som tjenestegjorde for tyskerne under 2. verdenskrig, og er dermed ikke snever; den inneholder den informasjonen som er relevant for den konkrete gruppen. Den kan muligens sees på som Norgesfokus, men der er jeg usikker på om frontsøstre kunne komme fra andre land, eller om det var et navn vi kun brukte i Norge (hvis vi kun brukte begrepet i Norge så omtaler artikkelen det den skal og ingen merking av Norgesfokus er nødvendig). Laaknor 31. mar 2009 kl. 10:47 (CEST)
Dette er faktisk feil. Røde Kors har oppgaver i krig som har sin basis i internasjonale traktater. Disse oppgavene er beskyttet av internasjonal lov. Sykepleiere fra Røde Kors "tjenestegjør" ikke for noen av partene i en krig. Innholdet i denne artikkelen kunne passe i en artikkel om Røde Kors' virksomhet under andre verdenskrig. Jonolavc 1. apr 2009 kl. 20:27 (CEST)
Der tar du skammelig feil. Det tyske Røde Kors personellet var underlagt Wehrmacht. Norske frontsøstre var innrullert i de tyske SS-styrkene som de tjenestegjorde i. Dette var i 190-1945, ikke idag. Anne-Gunhild Moxness f.eks var i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Jeg har flere ID-dokumenter fra tysk Røde Kors personell fra WWII, så dette kan jeg. KEN 1. apr 2009 kl. 21:18 (CEST)

Korrigering lenke[rediger kilde]

Det bør endres lenke i billedtekst så den røde lenken forsvinner, korrekt lenke er Günther von Kluge. Ulf Larsen 31. mar 2009 kl. 10:52 (CEST)

Hvis artikkelen handler om et rent norsk fenomen slik noen brukere over påstår, hva i all verden gjør da bilder av "Røde Kors-søstre" fra helt andre land i artikkelen? Hvorfor kalles disse i artikkelen for "frontsøstre" når det på bildesiden står at de er Røde Kors-søstre og ikke fra Norge? Denne artikkelen er fremdeles helt meningsløs og bør flettes inn i andre artikler. Hvor er grunnlaget i internasjonale avtaler for at sykepleiere fra Norges Røde Kors angivelig anses som noe annet enn sykepleiere fra andre lands Røde Kors? Jonolavc 1. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

Tyskerne hadde frontsøstre også (Frontschwester), på samme måte som frontkjempere. Her er en bok om en: Die Geschichte der Frontschwester Erika Summ. 1921-1945. En annen er «Frontschwestern und Friedensengel, Krankenschwestern im Ersten und Zweiten Weltkrieg». KEN 1. apr 2009 kl. 21:13 (CEST)
I den referansen brukes jo ordet også om forholdene i første verdenskrig. Da må beskrivelsen i denne artikkelen være feil. Ordet var hvertfall ikke noen offisiell betegnelse, på samme måte som "Friedensengel" heller ikke var noen slik betegnelse. Jonolavc 11. aug 2009 kl. 10:30 (CEST)
Det har vel aldri vært påstått at det er en offisiell betegnelse. Vi skriver også om «uoffisielle» emner også på Wikipedia. KEN 11. aug 2009 kl. 11:03 (CEST)

Fjernet tillegg[rediger kilde]

Jeg har tatt ut et tillegg tilføyd av deg, som bygget på en meningsytring fra en lektor i NRK Ytring, da det som stod dessverre ikke medførte riktighet. Under 1. og 2. verdenskrig, og andre militære konflikter i første del av 1900-tallet og på 1800-tallet, tjenestegjorde den frivillige sykepleien, ofte Røde Kors, ved siden av og delvis integrert med militære styrker, men uten å være formelt del av dem. Det andre tillegget om at DRK-tilknyttede personer kan ha vært involvert i bl.a. eutanasiprogrammet kan godt være, men det er av liten relevans i en artikkel om frontsøstre, dvs. en artikkel spesifikt om sykepleiere i tjeneste ved fronten. Det var lite eutanasi av utviklingshemmede som foregikk der, men det materialet kan sikkert passe i en annen artikkel. Ulrik hansson (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 19:30 (CET)[svar]

Men nå framstår artikkelen som skjev og påstående. Det er et faktum at det er flere oppfatninger om frontsøstrenes rolle, utover den nevnte artikkelforfatteren, OG at tysk røde kors var en del av SS, slik at også frontsøstrenes var det. Nå framstår artikkelen som et partsinnlegg og skjev.PaulVIF (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 22:33 (CET)[svar]

Artikkelen er en korrekt gjennomgang av Røde Kors-sykepleieres rolle og stilling etter folkeretten. Jeg kan ikke se at den skulle være noe partsinnlegg, hvertfall ikke for noe annet enn det som er universelt aksepterte fakta i folkeretten, som jo nå også nylig understreket i Norges Røde Kors' uttalelse om Røde Kors-sykepleierne på østfronten. Det er faktisk feil å hevde at disse sykepleierne var en del av Wehrmacht, de tjenestegjorde snarere sammen med sanitetsenheter dels fra Wehrmacht og dels fra Waffen SS (slik det var vanlig i Europa til ca 1950) med et spesifikt mandat etter folkeretten. Norske sykepleiere som ikke var tyske statsborgere kunne umulig være innlemmet i Wehrmacht. Tysk Røde Kors har aldri vært "en del av SS heller", det er en total misforståelse av Røde Kors-bevegelsens rolle, vi snakker her om delvis overlapp i verv i ledelsen for organisasjonen, ikke om at frivillige sykepleiere i tjeneste på sykehus som f.eks. Hanna Kvanmo var en del av SS. Et problem med artikkelen er at den omtrent bare handler om Norge og en mer passende tittel kunne kanskje være "Norske frontsøstre". Ulrik hansson (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 22:47 (CET)[svar]

Det er vakker tanke, nå 70 år etter, å tenke seg at Tysk Røde Kors, ledet av en nasjonalsosialistisk president og med en SS-embetsmann som «Geschäftsführender Präsident», innsatt som en følge av nettopp ønsket om å ensrette samfunnet gjennom gleichschaltung, skulle kunne leve et selvstendig og uavhengig liv og holde den humanistiske og uavhengige fanen høyt. Det er ganske utenkelig, også all den stund den slags tanker står i direkte motstrid til det nasjonalsosialistiske tankegods, og er for dem et uttrykk for en foraktelig svakhet som vil medføre egen undergang. Som i kulturlivet, næringslivet og organisasjonslivet for øvrig skulle all virksomhet bidra til, og styrke den nasjonalsosialistiske staten og styrke den folkelige oppslutning om den nasjonalsosialistiske samfunnsorden. Der hvor en slik overtakelse ble vanskelig, som f eks den katolske kirke, ble slik motstand møtt med press og fengsling og videre i konsentrasjonsleir. Dessuten var Wehrmacht, og da særlig gjennom nettopp SS, fylt opp av utenlandske statsborgere, i sluttkampene om Berlin var det nesten ikke tyskere igjen i de deltakende SS-styrker, men skandinavere, nederlendere, belgiere og ikke minst franskmenn. Sanitet og sykepleie på østfronten var rettet inn mot Wehrmacht, den slags ressurser ble ikke brukt på de sovjetiske krigsfangene som helst skulle dø. Mener du frontsøstrene kunne ha sin egen politikk på dette, i tråd med Røde Kors' charter? På østfronten eksisterte ikke humanistiske tanker og idealer, det var en utryddelseskrig, og det kan hevdes at alle som bidro til den tyske stridsevne, også bidro til dette. Og noen andre var det ikke å pleie på østfronten (i motsetning til på vestfronten hvor allierte krigsfanger gjennomgående fikk en annen behandling. Det er uheldig om vår artikkel ikke gjenspeiler det misbruk det daværende tyske styret øvet overfor både Røde Kors og organisasjonslivet for øvrig. PaulVIF (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 23:24 (CET)[svar]

Her ser det ut til å være noen misforståelser: SS og Wehrmacht var to forskjellige organisasjoner. Bare tyske statsborgere kunne tjenestegjøre i Wehrmacht. Det som gjenstår er at Røde Kors aldri har vært en del av Wehrmacht, slik det ble hevdet i artikkelen. Ulike syn på hvor uavhengig Tysk Røde Kors var er en helt annen diskusjon enn det som artikkelen og avsnittet handlet om. Dessuten er det slik at saniteten, både den militære og den frivillige (RK) har et helt bestemt mandat etter Genèvekonvensjonene som handler om å gi behandling til sårede soldater. Folkeretten gir dem rett til å utføre dette oppdraget, uansett om de er militære eller sivile. Saniteten fra alle andre land, både den militære saniteten og den frivillige sykepleien, var naturlig nok primært fokusert på egne soldater. Når det gjelder sovjetiske soldater er det slik at Sovjetunionen ikke selv hadde undertegnet eller fulgte Genèvekonvensjonene og rutinemessig angrep dette sanitetspersonellet. Uansett opererte tysk sanitet på den tyske frontsiden der det var mest tyske soldater som hadde behov for akutt medisinsk hjelp. Krigen på østfronten ble utkjempet ekstremt brutalt av begge de to sidene der og begge sidene unnlot å behandle fiendens soldater i tråd med de verdiene som er nedfelt i Genèvekonvensjonene, men det endrer ikke på at sanitetspersonell har mandat etter folkeretten til å behandle soldater. Spørsmål om behandling av krigsfanger, der Katyn-massakren står som et eksempel på sovjetisk opptreden på de kantene, er en helt annen diskusjon, og noe som norske Røde Kors-sykepleiere, som var temaet i avsnittet, uansett ikke hadde noen innflytelse over. Ulrik hansson (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 23:34 (CET)[svar]

Plakat for tyske røde kors... Tillater meg å legge illustrasjonen inn som et innspill i denne debatten... Kimsaka (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 11:35 (CET)[svar]

Det er naivt å tro at noen elementer i tysk samfunnsliv etter 1934/35 kunne eksistere uten at det tjente parti og stat. Dette ble sterkere utover i krigen og etterhvert som den gikk dårligere. Tydeligere enn Goebbels' berømte og velregisserte «totale krig»-tale i Berliner Sportpalast 18. februar 1943 kunne det ikke sies. De krigførende enheter av SS, i første rekke Waffen-SS sto under den samme overkommando som den tyske vernemakten (Wehrmacht - Heer, Kriegsmarine og Luftwaffe, også små grupper av nordmenn tjenestegjorde i disse enhetene, hovedsakelig menn tilknyttet Hirden) henholdsvis OKH (hovedsakelig østfronten) og OKW (øvrige frontavsnitt). De øvrige SS-enheter arbeidet under Reichsführer-SS Heinrich Himmler som også Grawitz, som øverste leder av Tysk Røde Kors rapporterte direkte til. Det ble opprettholdt en formaljuridisk uavhengighet fra både myndighetene og den militære kommandanten i felt, men verken folkeretten eller Genevekonvensjonene hadde noen som helst betydning på østfronten, snarere tvert imot. Tysk Røde Kors som redskap for de nasjonalsosialistiske myndighetene er grundig dokumentert gjennom forskning og tobindsverket Birgitt Morgenbrod og Stephanie Merkenich: Das Deutsche Rote Kreuz unter der NS-Diktatur 1933–1945, Paderborn 2008, ISBN: 978-3-506-76529-1 som også diskuterer i hvert grad Tysk Røde kors ble integrert i den militære sanitetstjenesten. At Røde Kors-enheter kunne leve sitt eget liv ved fronten i pakt med humanistiske idealer og uavhengighet, og ivareta lidende mennesker uavhengig av hvem de var og hvor de kom fra, høres helt utrolig ut, og en dokumentasjon på det vil være svært interessant, og kanskje endre historieskrivningen fra østfronten under andre verdenskrig. Men uansett blir ikke dette en relevant diskusjon i denne sammenheng, poenget er at det hersker ulike oppfatninger av frontsøstrenes rolle og ideologiske forankring og motivasjon (noe som selvfølgelig variere fra individ til individ) og eventuelle bidrag til krigføringen, eller om de opptrådte/hadde anledning til å opptre i tråd med Røde Kors' humanitære idealer. Det framstår som ganske tydelig av litteraturen at også denne organisasjonen ble misbrukt (som mange andre organisasjoner i datidens Tyskland) av det nasjonalsosialistiske styret, og artikkelen framstår som skjev ved å underslå dette faktum. I vår sammenheng er dette uheldig. I tillegg kan det virke rart om vi bidrar til å hvitvaske Grawitz' organisasjon for ettertiden, men det har mer en politisk dimensjon. PaulVIF (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:42 (CET)[svar]

Flott! Legger frekt og freidig inn plakaten med forklarende billedtekst. Bare bearbeid eller slett. -- Wolfmann (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 13:22 (CET)[svar]

Jeg beklager, men ikke noe av det du skriver er en konkret tilbakevisning av det jeg har påpekt:

1) Røde Kors var ikke en del av Wehrmacht som hevdet i tillegget du tilføyde. Vi kan ikke ha åpenbare faktiske feil i artikkelen.

2) SS og Wehrmacht var to forskjellige organisasjoner. SS var ikke en del av Wehrmacht. Se engelske artikler om Wehrmacht og SS for mer detaljer.

3) Artikkelen handler om sykepleiere i tjeneste ved fronten på sykehus i vanlig sanitetstjeneste og avsnittet handler spesifikt om norske sykepleiere i slik tjeneste, og det er ganske vanskelig for meg å se at særlig mye av det du påpeker om det tyske samfunnet osv. er særlig relevant for dette temaet som behandles i denne artikkelen og ikke minst i det avsnittet du tilføyde i forbindelse med de norske RK-sykepleierne.

Etter folkeretten har en stat rett til å organisere en sanitetstjeneste, og den har særlige rettigheter og oppgaver etter folkeretten, som handler om å gi medisinsk behandling til sårede soldater, og personellet er beskyttet etter Genèvekonvensjonene. Det er helt normalt at nasjonale Røde Kors-selskaper har nære bånd til myndighetene i eget land og tidligere hadde de en viktig rolle i sanitetstjenesten i krig også, i nært samarbeid med sitt lands forsvar, og det var normalt at fokuset var på eget lands soldater. Slik var det med britiske og franske Røde Kors-sykepleiere under 1. og 2. verdenskrig også. Sanitetsenhetene som ikke-stridende medisinsk/humanitært personell var merket med det røde korset og jeg kjenner ikke til at noen har beskyldt dem for å opptre i strid med folkeretten (som å bruke det røde korset uriktig). Ulrik hansson (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 21:36 (CET)[svar]

Tysk Røde Kors var for alle praktiske formål en integrert del av den tyske stridsmakten og løp Hitlers ærend, som det heter i den nevnte referanselitteraturen, som for øvrig er et produkt av Tysk Røde Kors-initiert forskning. Den stridende delen av SS sto under Wehrmachts operative kommando, og slik også Tysk Røde Kors i felt. Det betyr ikke at Wehrmachts ledelse styrte SS som organisasjon, men den operative bruken av de stridende enhetene. Det er derfor spilte krefter å terpe på at Tysk Røde Kors ikke var en del av Wehrmacht, når organisasjonen var det i gavnet, men ikke i navnet. Å tro at Grawitz' organisasjon kunne holde på med sine egne ting på grunn av noen lover og vedtekter ere i beste fall naivt. Henvisninger til folkeretten er irrelevate når det gjelder krigføringen på østfronten, og SS i det hele tatt. Det er derfor det nå i ettertiden (og sikkert også i samtiden) skurrer så voldsomt med en Røde Kors-organisasjon interert i SS, men sånn var det altså, påå linje med andre nazifiserte organisasjoner og virksomheter.
Det er merkelig at det er slik motstand mot å innarbeide disse viktige delene av den tyske krigshistorien, som også norske frontsøstre var en del av. Men det er ikke dermed sagt at disse gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser, eller landssvik, som etterkrigstidens juss mente. Men den rolle Tysk Røde Kors spilte, og dermed også de norske frontsøstrene er en del av totaltbildet, og må komme fram for å få et riktig helhetsbilde. Det må gjerne sies på en annen måte enn i det avsnittet du slettet, men artikkelen er skjev slik den nå står, herunder også en ensidghet i forhold til de henviste kilder. Derfor merkingen. Nå kommer nyansene mest fram i bildedekningen som er lagt inn, uten at det redegjøres for dette i teksten. Det synes som om dagens Tysk Røde Kors lever bedre med sin krevende historie enn hva denne artikkelen klarer å uttrykke. Men på bakgrunn av min deltakelse i denne lange debatten, overlater jeg utbedringen av artikkelen til andre, så får den heller stå som «sekunda vare» så lenge. PaulVIF (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 22:56 (CET)[svar]

Sanitetspersonell herunder den militære sanitet og den frivillige (Røde Kors)-sykepleien har mandat etter folkeretten til å gi medisinsk behandling til sårede soldater. Dette har vært helt grunnleggende i humanitær folkerett sidene midten av 1800-tallet. Alle land har rett etter folkeretten til å ha en sanitetstjeneste, og det var på den tiden normalt at frivillig RK-sykepleie jobbet tett med forsvarets sanitet. At dette kommer eget land til gode er slik det alltid har vært og er i alle kriger. Det er slik at saniteten kommer den krigførende parten til gode i kriger Norge deltar i i Afghanistan og andre steder, og det er slik i USAs kriger også i dag. Sanitetspersonell, både militært og frivillig, er etter folkeretten definert som ikke-stridende. Man kan ikke blande sammen folkerettens regler for behandling av sårede i krig med jus ad bellum. Soldatene som får medisinsk hjelp var som regel vernepliktige som ikke selv hadde valgt å være der. Hele ideen som Røde Kors-bevegelsen bygger på siden slaget ved Solferino er at sårede soldater har rett på medisinsk hjelp og at stater har rett til å organisere slik hjelp.

Vi må selvsagt skille klart mellom spørsmål om krigsforbrytelser og spørsmål om brudd på statsborgerlige plikter, som er noe annet. Debatten i Norge om frontsøstrene ser ut til å være en høyst lokal debatt, ofte ført utfra norsk partipolitikk (med karakter av ufint angrep på SV i forbindelse med debatten om Kvanmo), og som ikke hadde noe med folkerettslige spørsmål å gjøre. Frontsøstrene var aldri anklaget for krigsforbrytelser i Norge (eller andre steder). Sanitetspersonell kan gjøre seg skyldige i krigsforbrytelser ved f.eks å misbruke det røde korset (svik i folkeretten), men såvidt jeg vet var tysk sanitet, både militær og sivilt, nøye med å følge de reglene som gjelder for sanitetspersonell. Ulrik hansson (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 01:42 (CET)[svar]

Selv om diskusjonen har dabbet av, et lite à propos i etterkant som kan være illustrerende for de som følger med på britiske periodedramaer: I TV-serien Downton Abbey drar Mrs. (Isobel) Crawley (mor til Matthew Crawley) til fronten i Frankrike under 1. verdenskrig for å jobbe som Røde Kors-søster. Dette er et eksempel på den frivillige Røde Kors-sykepleiens historiske rolle under verdenskrigene og tidligere, og dreier seg om virksomhet tilsvarende den som er behandlet i artikkelen her (som handler om Røde Kors-sykepleiere under begge verdenskrigene). Crawleys motivasjon, og fokuset til de Røde Kors-frivillige, er å hjelpe sårede soldater fra eget land, slik det også stort sett var i virkeligheten. Dette står ikke i motsetning til Røde Kors' verdier på noen måte så lenge de frivillige (og den militære saniteten) opptrer i tråd med den humanitære folkeretten. En såret soldat er ikke lenger deltager i striden og har etter folkeretten krav på medisinsk hjelp. Både under 1. og 2. verdenskrig, og andre militære konflikter, tok man kamppauser for at de respektive partenes saniteter kunne hente ut sårede. Ulrik hansson (diskusjon) 2. mar. 2015 kl. 13:58 (CET)[svar]

Dabbet er vel snarere ar jeg ikke synes det er bryet verdt, da jeg finner motstanden mot å ta inn selv opplysninger som stammer fra Tysk Røde Kors som uforståelig, samt en noe naiv formaldiskusjon med henvisning til folkeretten som ikke er relevant/ble respektert på østfronten. Nå ville jeg ikke akkurat brukt en britisk fiksjons-såpe fra første verdenskrig i England som referanse for hvordan Tysk Røde Kors under SS' kontroll fungerte, snarere heller som en beskrivelse av en idyllisert framstilling, tilsvarede den som også denne artikkelen bærer preg av. Hele argumentasjonen om mandat etter folkeretten er off target da denne ikke ble respektert under utryddelseskrigen på østfronten under andre verdenskrig. Dette er sikkert snarere unntaket enn regelen når det gjelder Røde Kors' globale og historiske innsats, og et mørkt kapittel i en misbrukt organisasjons historie, men SS-Obergruppenführer og Reichsarzt-SS Ernst-Robert Grawitz styrte sin organisasjon etter nasjonalsosialitiske retningslinjer, snarere enn folkerettens mandat, ifølge Tysk Røde Kors selv i referanselitteraturen )Birgitt Morgenbrod, Stephanie Merkenich: Das Deutsche Rote Kreuz unter der NS-Diktatur 1933–1945, Paderborn 2008), men det skal altså denne artikkelen underslå, og det er trist. Jeg skjønner at dette ikke er noen behagelig del av Røde Kors' historie, men det endrer ikke realitetene. Men vi får tåle å ha noen ufullstendige, upresise og skjeve artikler, herunder tilsvarender skjevhet i de henviste referansene, og da bruker jeg heller min energi andre steder enn i forhold til denne vindmøllen. PaulVIF (diskusjon) 2. mar. 2015 kl. 20:33 (CET)[svar]

For det første handler artikkelen like mye om første verdenskrig, som er den konflikten begrepet skriver seg fra, og det var overhodet ingen forskjell i måten tysk og britisk Røde Kors opererte under første verdenskrig, så den nevnte tv-serien er en god (uformell her på diskusjonssiden) illustrasjon av Røde Kors' rolle i en krig uavhengig av land, siden noen virker å ha vanskelig for å forstå denne rollen. Det er heller ingen prinsipiell forskjell på hvordan britisk Røde Kors opererte da, og hvordan andre Røde Kors-selskaper opererte under kriger før og senere, herunder 2. verdenskrig.

Du snakker om en "utryddelselseskrig". Ja, begge partene på østfronten førte i like stor grad en slik brutal krig med begrenset respekt for Genèvekonvensjonene for å si det mildt. Dette hadde selvsagt mye å gjøre med at Sovjet ikke hadde undertegnet Genèvekonvensjonene og overhodet ikke respekterte krigens folkerett selv, og opptrådte svært brutalt med massakrer på krigsfanger i den krigen de selv var med på å starte [1] [2] [3], der Katyn-massakren står som et tidlig av mange eksempler. (i kontrast var krigen andre steder, som i Norge og ellers i vest-Europa i hovedsak i tråd med folkeretten fra begge parter når det gjaldt f.eks. krigsfanger og respekt for saniteten).

Røde Kors, imidlertid, var ingen deltager i noen utryddelselseskrig, eller noen krig i det hele tatt, da det å føre krig ikke er en del av deres rolle, noe som fremgår krystallklart av krigens folkerett, og tysk Røde Kors opptrådte såvidt vites i tråd med folkerettens regler for deres virksomhet (ingen Røde Kors-sykepleiere er da heller såvidt meg bekjent straffeforfulgt for brudd på krigens folkerett i deres tjeneste på østfronten hverken i Norge eller Tyskland eller andre steder). Røde Kors, og annen medisinsk sanitet, sin rolle som ikke-stridende part er å gi medisinsk humanitær hjelp til andre som i henhold til folkeretten er ikke-stridende, særlig sårede (som oftest vernepliktige) soldater som staten har kommandert ut til tvungen militærtjeneste. Deres rett på medisinsk hjelp, og retten til å gi slik hjelp, er en av pillarene i internasjonal humanitær rett siden midten av 1800-tallet. Det ser for meg ut som ditt grunnleggende i denne diskusjonen heller er at du er fullstendig uenig i folkerettens regler for sårede i krig, og det mandatet som Røde Kors og annet sanitetspersonell er gitt av folkeretten. Tingene du trekker inn har ikke noe med folkerettens regler for sårede i krig å gjøre. Vil man endre folkeretten og avskaffe folkerettens regler for sårede i krig så må man oppsøke andre arenaer, men disse reglene har vært et helt grunnleggende fundament i 150 år i folkeretten, så jeg tror det vil være svært vanskelig.

Det virker også som du misforstår de nasjonale Røde Kors-selskapenes rolle. Deres rolle er ikke å være helt uavhengige av sine lands myndigheter eller militære kretser, eller la være å samarbeide med eget lands forsvar. Tvert imot har de (særlig historisk) samarbeidet nært med eget lands forsvar. Det normale er at de er tett sammenvevd med sine lands offisielle kretser. Det ser vi her i Norge av at pensjonerte generaler, NATO-topper og norske politikere som knapt kan kalles nøytrale (f.eks. i øst-vest-konflikten/den kalde krigen) ofte har presidentvervet, og i et utstrakt samarbeid med myndighetene (særlig historisk spesielt om den frivillige sykepleien, som er temaet her, og som må sies å være Røde Kors' mest tradisjonelle kjerneaktivitet).

Også norsk sanitet har vært satt i tjeneste for norske soldater i kriger i Afghanistan, på Balkan og andre steder der mange saktens ville være uenige i selve begrunnelsen for krigen og selve den militære aktiviteten. Likevel er medisinsk personell og deres virksomhet beskyttet av folkeretten, uavhengig av jus ad bellum-betraktninger og uavhengig av hvordant selve striden føres.

Folkerettens regler for sårede i krig er veldig enkle og klare og veldig universelle og har vært selve fundamentet for medisinsk hjelp i krigssoner (både militær og sivil) i 150 år. Enten må man påpeke klare brudd (i nevneverdig omfang) på disse reglene og hvilke, eller så er det en diskusjon som ikke har noe med temaet å gjøre. Det dette handler om til syvende og sist er unge jenter, slik som Hanna Kvanmo, som tjenestegjorde som frivillige sykepleiere (og hjelpepleiere), og som i sin tjeneste gav medisinsk hjelp til hardt skadde jevnaldrende 18-19-20-åringer som var i regelen var kommandert ut som vernepliktige. Ulrik hansson (diskusjon) 15. mar. 2015 kl. 17:13 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Frontsøster. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2018 kl. 01:49 (CEST)[svar]