Diskusjon:Fedrekvote

Snedvriden

Den här artikeln tycks politiskt snedvriden och lever inte upp till Wikipedias neutralitetskriterier. Läkares, psykologers och genusforskares *åsikter* rapporteras på ett sätt som får dem att framstå som fakta. Här vore det istället välkommet med erfarenhetsbaserad forskning om effekterna av ökad individualisering av föräldraförsäkring.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.215.154.128 (diskusjon · bidrag) 18. nov. 2011 kl. 19:12 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Ikke objektiv fremstilling

Denne wikipedia-artikkelen er ikke objektiv, men favoriserer synspunkter som støtter oppunder at fedrekvoten bør avskaffes. Siden er ikke av den kvalitet man skulle forvente å finne av en uhildet informasjonsportal. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.129.145 (diskusjon · bidrag) 21. mai 2013 kl. 20:44 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg fikk en telefon fra en journalist i dag som hadde blitt gjort oppmerksom på denne artikkelen via en politiker, om at artikkelen ikke er nøytral. Det, samt kommentarene over, har gjort at jeg har merka den med {{objektivitet}}. Det beste er antageligvis å trimme ned artikkelen til en minimum, og så «starte på nytt» med blanke ark. Jon Harald Søby (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 14:24 (CEST)

Ikke enig. Denne artikkelen er et godt eksempel på at forskjellige skribenter deltar med sine kunnskaper på et felt. Hvis det er konkrete feil og mangler ved artikkelen så kom med dem, hvis ikke bør objektivitetsmerkingen fjernes. La oss si en uke og er ikke konkrete feil og mangler da påpekt så fjernes merkingen. — Jeblad 28. jun 2013 kl. 16:45 (CEST)

Panikk på gang. Forventninger om "uhildet informasjonsportal", "at artikkelen ikke er nøytral", og henvisninger til "Wikipedias neutralitetskriterier" tilsier å sjekke opp http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Objektivitet Den kan problematiseres. Om artikler i Wikipedia skal skrives som resultat av meningsmålinger, så tilsier meningsmålingen artikkelen henviser til at artikkelen skal ha bias imot fedrekvote. Ikke det nei. Omvendt, kan fraværet av gjennomtenkt kunnskapsyn (og publisistisk praksis og gjennomtenkt redaksjonellt ansvar) gjøre at enhver politiker med en agenda og kommende valgkamp kan kreve wikipedia omskrevet, og få det gjort, i forlengelsen av egne vedtak. Arild Stokkan-Grande kan med litt uvilje leses inn i en slik modell. La valgkamp og SNL's selvposisjonering være det. Enig med Jeblad, «Hvis det er konkrete feil og mangler ved artikkelen så kom med dem». Og ta det derifra. (Å kaste seg over påstander en er uenig med, og slette til ubehaget opphører, hva slags kunnskapsyn ligger i en slik praksis?) --Andrez1 (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 20:54 (CEST)

Har fått noen tilbakemeldinger på artikkelen og de går i grove trekk på at de som er nevnt ifm kjønnsforskning er de eneste med litt vekt som kan uttale seg positivt. Mer konkret ble det formulert som at det finnes «kjønnspolitiske argumenter, men ikke faglige argumenter» for en fedrekvote. Nå kan en sikkert si at politiske argumenter er like gode som andre og at vi også bør målbære disse. Om ikke annet for å klø dem herrer politikerne på ryggen, eller endog for å få litt tilsynelatende balanse i det hele. — Jeblad 28. jun 2013 kl. 21:53 (CEST)

Fedrekvoten _er_ en politisk konstruksjon, et vedtak og virkemiddel for å oppnå et politisk mål. Fedrekvoten er også en politisk realitet. (Den er ikke mao ikke et fysisk målbart fakta som fjell og byer i belgia.) Den realiteten er det varslet omkamp om. Også annen symbolpolitikk og lovgivning er det varslet omkamp om. Fedrekvoten er ikke hogd i stein, den er utrykk for en politisk konsensus som kan veltes ved valg. Snart er det valg. Arild Stokkan-Grande (AP) og Olemic Thommessen (H) er politiske aktører som begge sitter i relevant komité Stortingets familie- og kulturkomité, og det er vel derifra problemstillingen blør over inn i valgkampen, ut i aftenposten og inn i wikipedia.

Den historien kan vel etterhvert skrives inn i Fedrekvote. Om fakta i saken er politiske posisjoner (mer enn faglig enighet og påfølgende politisk sandpåstrøing, aka teknokrati.) så er det relevant å liste opp den type fakta. Saken består av politiske fakta. (Er teknokrati forventningen hos de som forlanger at enhver politisk beslutning må være "faglig" godkjent? Det kan være å projisere eget ståsted inn i det som er en annen type spill, annen type realitet. Og med det gå glipp av det politiske spillet.) (nå sa jeg ingenting om bias, artikkelen har en stillingstagen imot fedrekvote.)--Andrez1 (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 23:09 (CEST)

Hmm.. og bruker SNL anledningen til å presantere seg for Stortingets familie- og kulturkomité som Det Trygge Valget? De om det i tilfelle.Andrez1 (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 23:13 (CEST)

Nå har jeg fikset litt på noen av delene av denne artikkelen, men har enda ikke gitt meg i kast med den verste delen. Jeg har sitter og lest en del av de artiklene som det linkes til, og hele den «faglige» debatten har en stygg slagside som begynner å likne på direkte feilsiteringer. Her er det ensidig utvalg av kilder, bruk av "fringe"-kilder som eneste kilde og tildels skjev framstilling av hva som har blitt sagt. For eksempel er Gro Nylander presentert som en motstander av utvidet fedrekvote, når det hun faktisk etterlyser er en økt mødrekvote rundt fødselen. Jeg vet ikke om jeg orker på begynne å rette opp i det hele, eller om det beste hadde vært å stryke hele makkverket og la det bli med det. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 12:22 (CEST)

Har sett igjennom en del av endringene, og er ikke overbevist om at alt er til det bedre. Referanser er fjernet, og primærreferanser for påstander er flyttet til fordel for generelle referanser. Det gjør at deler av teksten nå fremstår som referanseløs. Nylander er sitert på meningsinnhold i Dagsavisen og ihht redigeringssammendraget så skal dette være sitatfusk, mens dokumentert sitat er endret til tolking. Artikkelen er endret, men slik jeg ser det er den endret til «noe annet» ikke til «noe bedre». — Jeblad 9. jul 2013 kl. 17:11 (CEST)

Dette er langt unna mitt fagfelt, så jeg tar gjerne imot hjelp her. Hva gjeller referanser har jeg forsøkt å finne noen med litt tyngde i forhold til de som var der fra før av. Jeg fjernet et referanse som ikke dekket det den ble tatt til inntektfor, og fjernen en der jeg ikke kunne finne kilden (og med den kildebruken jeg har sett tørr jeg ikke stole på kilder jeg ikke selv har lest). Nylander slik hun nå står referert ligger etter mitt skjønn mer opp mot hva hun faktisk forfekter i artikkelen, men spørsmålet er om det i det hele tatt er relevant. Hennes uttaleser er vel mer relevante for en artikkel om mødrekvote. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 18:06 (CEST)

At artikkelen - deler av den - har en slagside er det folk som har ment før, se historikken. Og jeg ser poenget, og vil gjerne få problematisere det litt. Vær-varsom-plakaten[[1]](heretter VVP) gjelder ikke wikipedia. Men deler av det er overførbart. NPOV som leder til Wikipedia:Objektivitet. og Wikipedia:Bruk_av_kilder på «Om kildene spriker» og mer til. Ligger tett opptil VVP's «1.2. [...] ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. [...] har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.» Det er et interessefelleskap (oppfatter jeg), WP - Presse, som gjør VVP's «1.3. [...] skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. [...]» - til relevant lesning også for WP. Den type press som foreligger i denne saken er det all grunn til å møte edruelig. Om mulig.

VVP's «4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» - er som publisistisk praksis relevant i forhold til de innsigelsene som er reist. Arbeiderpartiet må kunne forstås som eier av det politiske prosjektet "fedrekvote". Og de har demonstrert at de er inneforstått med WP's dekning av emnet. «Resten av den relativt lange artikkelen er ifølge Stokkan-Grande ren propaganda for Høyre og Fremskrittspartiets syn» iflg aftenposten 28.06.2013.

Det er ingenting (annet enn formkrav) som hindrer forkjemperne for fedrekvote i å gripe til pennen og balansere det som blir forstått som skjevt. Det er mulig hva som er iferd med å skje. Bedre sent enn aldri. Men et manglende oppmøte fulgt av sutring over utkomme og krav om at andre omskriver virkeligheten til å passe det egne ståstedet. Framkaller ingen sympati her. Artikkelen har gapende hull og kan med fordel balanseres ved at disse fylles. Sletting til ubehaget opphører er en uting.

Artikkelen har, min mening, en for dårlig underbygd basis på hva som er den politiske intensjonen bak fedrekvoten til å tåle kritikken som reises. Det er helt kurant, min mening, å måle et prosjekt på måloppnåelse, men da bør, for skam skyld, intensjonen bak prosjektet være tydeligjort.

F.eks argumenteres det fra flere hold med en stillingstagen (som må kunne leses som) tatt med utgangspunkt i barnets eller morens "natur". Argumentene for fedrekvote handler om "kultur". Likestilling. Og uklart på _hvorfor_: «Begrunnelsen var ønske om at flere menn skulle ta del i foreldrepermisjonen». En tilsvarende tydeligjøring av hva som oppfattes å være mannens/farens "natur" i forhold til emnet problematiseres ikke. Taes den for gitt? Hva er målet med "fedrekvote". Når er "kultur" (som politiske prosjekter og vedtak), f.eks fedrekvote; å regne som en forlengelse av og understøttelse av natur. Om det «- Ligger i tigres natur å angripe» ;-) - hva ligger i mannens natur når "kvinnfolket er smelt på kjukka"? Komme seg videre og få spredt genene sine vidt, kanskje. Eller finnes det en form for "evolution of cooperation" med familiegrupper med en win-win-win situasjon for far-mor-barn som forutsetter at faren knytter seg til barnet og tar det til seg?

Om AP bekymrer seg for manglende politisk utelling for prosjektet, (politiske partiert har mål og måles i valg) så kan fedrekvoten være underkommunisert. Evt at det forstås som noe halvhjertet og overfladisk ytre. Litt som miljøpolitikken i industripartiet. Om "kvinner i omsorgsyrker i offentlig sektor" er kjernevelgeren og mange valg taes for å tekkes dette; så vil det kunne underminere troverdigheten til partiet på andre; dette området. En slik evt realitet kan og skal ikke WP rette opp.

At det en systematisk bias Wikipedia:Systematisk_bias (og klikk nå endelig videre til den engelske[[2]]) i WP som kan sannsynligjøre utslag som som i artikkelen. Er også en del av bildet. (Kontantstøtte fikk være i fred, hva nå det kom av. Andrez1 (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 22:17 (CEST)

Kildebruk

Det er to problemer med denne artikkelen: 1) slagside og 2) sitatjuks. Det kan være greit å holde de to fra hverandre. Det første kan rettes opp ved å fjerne weasel-words, bringe inn motargumenter og slette irrelevant informasjon. Det andre må taes med sletting eller med skikkelig omskriving. Noen har lagt ned mye arbeide i denne artikkelen, (jeg har ikke giddet å gå gjennom historien og se hvem, jeg er ute etter å lage en bedre artikkel, ikke finne syndebukker) og de samme noen kommer til å se at mye av arbeidet deres blir slettet. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 22:40 (CEST)

Jeg la inn et lite hint på diskusjonsiden til etpar av aktørene. Andrez1 (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 22:49 (CEST)

At Nylander skulle være feilaktig sitert kan jeg ikke se at stemmer. Hun sier riktignok at hun er tilhenger av "en fedrekvote", men dette er en halv setning uten nærmere resonnement, langt nede i artikkelen, og er helt åpenbart ikke hennes hovedbudskap i intervjuet, som ellers i sin helhet er en faglig begrunnet kritikk av ordningen slik den er i Norge nå. Å gjøre bisetningen om at hun likevel er "for en fedrekvote" til hovedbudskap, slik det framstår her nå, virker ikke som en redelig måte å sitere på.

Det er vel og bra med forskning, og fint om vi kan sitere det som finnes, men problemet med fedrekvoten er at det finnes nokså lite forskning om den, men desto flere faglig begrunnede oppfordringer om føre var fra relevante fagpersoner. Som Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU har påpekt er fedrekvoten "i svært liten grad på kunnskap" men heller på politiske mål som bare er vedtatt uten å først forske på det. Såvidt jeg vet finnes det bare forskning som berører fedrekvoten ut fra nokså snevre faglige perspektiver, og som ikke alene gir noe dekkende bilde. Det meste er ikke en gang forskning på selve fedrekvoten, men mer allmennt på likestilling i ulike sammenhenger, foreldrepermisjon osv., som også kan belyse en liten del av det totalte bildet når det gjelder fedrekvoten. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mariannenyse (diskusjon · bidrag) 10. jul 2013 kl. 15:23 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Noe a problemet er også at forskere som uttaler seg om spørsmålet ut fra det vi vet om barns psykiske helse blir møtt med en voldsom kunnskapsforakt og utskjelling, se f.eks. http://gamle.universitetsavisa.no/dok_47cfc62e62e619.30115816.html Det finnes en internasjonal forskningslitteratur som her er relevant.

Nylander: Jeg har regnet litt på det og komet til at med korteste alternativ til hjemmekvote (100% lønn), kommer den tiden mor kan ta ut ned i 7 og en halv måned. Med det mer vanlig bruke 80% lønn har mor mulighet til mer enn 8 måneder hjemme. Jeg kan vanskelig se for meg at Nylander og Bærug ønsker noe lovpålagt påbud om at mor er hjemme, så jeg står ved at kritikken de fremmer først og fremst gjelder AUFs radikale 50/50-forslag. Uten denne opplysningen er avsnittet slik det står nå villedende.

Jeg fant ingenting i artikkelen du lenket til om at fagfolk møtes med «voldsom kunnskapsforakt og utskjelling». Det må i så fall belegges med noe annet. Jeg kunne på den annen side godt tenke meg å få tak i noe av den forskningen som det vises til, slik at vi kan sitere faktisk kunnskap og ikke forskeres meninger filtrert gjennom journalister. Fagdelen av denne artikkelen trenger mer fakta og mindre synsing. Petter Bøckman (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 21:46 (CEST)

Ifra artikkelen dette:

«Arild Stokkan-Grande er leder av mannspanelet. Han reagerte kraftig på vitenskapens innblanding: - Så dumt at det bare kunne vært sagt av en professor, uttalte han i en rekke av landets aviser.»

«Politikerne fulgte opp: - Slutt å synse, og begynn å forske, mente Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet.»

Jeg forstår at det kan leses som kunnskapsforakt, en marsjordre til forskere, en hevdelse av politikkens forrang framfor f.eks forskning. Når den ene avsenderen, Gjul, er (pr idag) leder av [[3]] tidligere nevnte Stortingets familie- og kulturkomité, den andre medlem. Begge har investert sin "politiske kapital" i emnet. Og er pr når dette er skrevet (2008) medlem av samme parti, i posisjon. Gjul's [[4]] og innlegg der i 2011 og 2012 kan si noe om tenkningen bak den politiske realiteten "fedrekvote". --Andrez1 (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 22:29 (CEST)

Det var ikke mitt forslag at dette med utskjelling forskere har opplevd skulle inn i artikkelen, det var bare min vurdering av "Så dumt at det bare kunne vært sagt av en professor"-kommentaren (og mange lignende utspill rettet mot psykologer som har uttalt seg). Det er en gang slik at noen har kompetanse innen et fag og derfor veier deres vurderinger tyngre når de uttaler seg om faget sitt. Når jeg ser på artikkelen i Dagsavisen ser det litt uklart ut om reaksjonene rettet seg mot bare 50/50-forslaget eller også tredelingsforslaget, men formuleringen kan kanskje bli mer presis. Mariannenyse (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 22:58 (CEST)

Om den type utspill har vært tilstede i en følbar grad, også tidligere, så er det ingen urimelig lesning å se også utspillet i Aftenposten 28 juni 2013 som en variasjon over kjent tema. Relevans for artikkelen kan det ha om "fedrekvote" som politisk prosjekt er (mer enn noe annet) ideologisk motivert, og prosessen rundt dette har vært (mer enn noe annet) en politisk prosess innad i arbeiderpartiet, utvalg som mannsutvalget, komitéer som Stortingets familie- og kulturkomité. Det har _ikke_ vært et teknokratisk framdrevet prosjekt hvor forskning og byråkrati finner løsninger og får en politisk sandpåstrøing. Eierskapet til prosjktetet er politisk. Forankringen er politisk. (jeg har nevt på det tidligere i diskusjonen, under avsnitt "Ikke objektiv fremstilling", datert 28. jun 2013 kl. 23:09)

Din: «Det er en gang slik at noen har kompetanse innen et fag og derfor veier deres vurderinger tyngre når de uttaler seg om faget sitt.» er et teknokratisk ståsted. Politikere har full rett til å velge å vedta at månen er en gul ost. Uten å spørre om råd. Den type konflikt ser jeg som en del av denne saken.

En annen sak kan være; Om menn og fedrekvote er et middel for å oppnå andre mål - kvinner/barn/likestilling/arbeidsdeling - så har det ikke vært nødvendig å søke aksept hos middelet. Andrez1 (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 01:00 (CEST)

Politisk bakgrunn for fedrekvote

Noe av det jeg savner er utdyping av hva som er bakgrunnen for det politiske prosjektet og hva de vil oppnå. Slik jeg oppfatter noen av innleggene her og i media er at faglige vurderinger mangler eller er "feil", og at de politiske ambisjonene for prosjektet ikke omtales eller er bestridt av "feil" faglige vurderinger, resultater og konklusjoner. Såvidt jeg kan se er det ikke gjort noe særlig med dette. Samtidig argumenteres det med omskrivinger som vil redusere omtalen til hva fedrekvoten er, uten å ta med noe av bakgrunnen, hva politikerene ønsker å oppnå, hvorvidt de oppnår det de ønsker og hvorvidt målet er ønskelig overhodet. Kort sagt man sletter til ubehaget forsvinner. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 23:40 (CEST)

Godt poeng! Hvis jeg har forstått dette riktig, er det en todelt bakgrunn. Den ene delen handler om at svangerskap gjør at mange kvinner mister mye tid i arbeidslivet, slik at de sakker akterut lønnsmessig. I tillegg er det vanligvis kvinner som gjør majoriteten av hjemmearbeidet. Ordningen med en fedrekvote er ment å fordele kariære-byrdene ved småbarnsperioden, og å prøve å påvirke menn til å bli mer involvert i husarbeidet. Det er med andre ord et likelønnsspørsmål. Den andre begrunnelsen er at svenske undersøkelser (der de har hatt en fedrekvote siden 1978) viser at husstander med mer lik fordeling i forhold til småbarn og husarbeid har lavere skilsmisserate og høyere antall barn. Selv om jeg ikke har sett eksplisitt sagt at målet er å førsøke å påvirke kjønnsrollemønsteret slik at skilsmisseraten synker og fødselstallene går opp, har jeg intrykk av at dette også er en viktig begrunnelse. Det er jo greit med arbeidsinvandring, men det er best med en arbeidsstokk der arbeidstakerne kjenner språket og kulturen. I tillegg har nok dette også en rent likestillingsaspekt, der pådriverne ønsker en mer likestillt familieform. Så vbar det bare å finne kilder for alt dette...

Hvor i artikkelen hadde det vært naturlig å sette inn noe slik? Er Historikk-delen egnet, under tittelen «politisk og ideologisk bakgrunn» eller noe deromkring? Petter Bøckman (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 12:15 (CEST)

Edit: Jeg fant en god kilde på likelønn: NOU 2008 her. Sjekk kapitlene 14.7 (s 216) og 14.7.2 (s. 217). Her er også en kilde på feministisk perspektiv, der en deling av omsorg er beskrevet som et feministisk mål: Brandth, B. & Kvande, E. (2003): Fleksible fedre: Maskulinitet, arbeid, velferdsstat, ISBN 9788215001005 og (2013): Brandth, B. & Kvande, E. (red.) Den farsvennlige velferdsstaten, ISBN 9788215021898 som beskriver primærmålet for fedrekvoten å styrke samværet mellom far og barn (likelønn som en sekundæreffekt). Petter Bøckman (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 13:12 (CEST)

Det du omtaler er politiske begrunnelser og mål, og det var nok noe tynt i den opprinnelige artikkelen. Jeg mener de bør omtales på lik linje med forskningsresultater, ikke minst fordi fedrekvoten er politisk motivert. Det sagt så er det vel et problem at norske undersøkelser ikke understøtter påstandene i den svenske om lavere skilsmisserate og høyere antall barn. Det er vel der noe av den politiske kritikken er begrunnet, politikerne vil ha omtale av rapporten som beskriver hva de ønsker og ikke de rapportene som bestrider disse effektene. Jeg mener vi skal beskrive situasjonen som hva den faktisk er, med motstridende forskningsarbeid. — Jeblad 10. jul 2013 kl. 17:17 (CEST)

Mitt inntrykk av den politiske debatten er at opposisjonspartiene er motstandere av fedrekvoten av sine helt egne grunner, med retorikk om valgfrihet. Det virker ikke som de har forholdt seg så mye til den faglige debatten som har vært i flere år, lenge før dette framstod (hvertfall for noen) som et høyre-venstre-spørsmål. Det har vært delte meninger om denne ordningen uavhengig av politiske skillelinjer, og det går først og fremst faglige skillelinjer. Universitetsansatte har formidling av sitt fag i offentligheten som en del av sin jobb, og flere psykologer som er eksperter innen felt som spedbarns psykiske helse er nokså kritiske med bakgrunn i den kunnskapen vi faktisk har om barns tilknytning til foreldre. Det er litt forskning på noen hovedsakelig økonomiske aspekter ved fedrekvote og andre forhold som gjelder foreldrene, men ingen (barne)psykologisk forskning som gir støtte til en teori om at det er bra for så små barn at fedre kommer inn i stedet for mor i det første leveåret. Forskningen gir heller støtte til det motsatte synspunkt. Det ser ut til å være vanntette skott mellom den politiske debatten og den debatten som er mellom fagfolk fra ulike fag, som sett her http://gamle.universitetsavisa.no/dok_47cfc62e62e619.30115816.html – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mariannenyse (diskusjon · bidrag) 10. jul 2013 kl. 17:33 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Vær vennlig og lær deg å signere innleggene dine selv. Se Hjelp:Signatur. - Soulkeeper (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 17:39 (CEST)

Stemmer nok at de to debattene ikke berører hverandre i neveneverdig grad. Jeg mener som jeblad at vi trenger en seksjon om den politiske bakgrunnen (den trenger ikke være fryktelig lang), og det kan være naturlig å skrive om hvorfor høyre/FRP har vært ganske konsekvent imot i samme slengen. Hve gjelder de norske undersøkelsene har vi bare en som jeg har funnet så langt (Cools & al. 2011), men den lider under at den bare har undersøkt den gamle 4-ukersordningen, som etter deres utsagn trolig var for kort til å gi noen målbare resultater. De svenske underøkelsene er bedre og har data helt tilbake til 1978, da svenskene innførte fedrekvote. Ikke det at de svenske underøkelsene er perfekte (de viser bare at fertilitet og lav skilsmisserate er forbundet med deling av panepass, men viser ikke klaet hva som er årsak og hva som er virkning), men de er i alle fall mer politloge (og relevante) enn de (den) norske. Petter Bøckman (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 18:12 (CEST)

Studien fra SSB fra 2011 og den svenske forskningen bør selvsagt siteres, men som nevnt så berører denne forskningen fedrekvoten fra et økonomisk perspektiv. Dvs Cool et al mener at de kan med stor grad av sikkerhet utelukke positive effekter på mors inntekt og arbeidstilbud slik 4-ukersordningen fungerte. Dette er interessant nok, men sier ingen ting om spørsmålet om hva som er bra for barn i den aktuelle alderen, da særlig fra et barnepsykologisk ståsted og tilknytningsforskningen. Derfor trenger vi flere innfallsvinkler enn bare økonomi. Mariannenyse (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 18:41 (CEST)

Skille ut den politiske bakgrunnen (og argumentasjonen) i en seksjon og den faglige i en annen virker greit. Da kan den faglige ta opp forskningsresultater om for eksempel barnepsykologi mens den politiske kan ta opp den politiske argumentasjonen. Vi må bare ikke utelate et felt fordi det er ubehagelig å få kritikk. — Jeblad 10. jul 2013 kl. 18:57 (CEST)

Her må vi skille snørr og barter. Økonomi og familiestruktur et et spørsmål. Der har vi svenske undersøkelser og den norske som kan brukes. Når det gjelder psykisk helse hos barn finnes det tall fra Sverige på dette også (både positive og negative så vidt jeg kan huske å ha sett i forbifarten), og dette kan også refereres så snart jeg får lest artikkelen grundig og ser hva de faktisk kommer fram til. De mange norske avisartiklene som nå ligger inne refererer ikke til undersøkelser, men er fagfolk som har uttalt sine meninger i media. De bør komme fram, men beskrives som det de er (i.e. at den og den mener det og det)

Hva gjeller den ernæringsmessige biten er den litt på siden. Artikkelen der Gro Nylander er nevnt handler om et forslag om å dele perioden 50/50 men med daværende totallengde, alså et system der mor får mindre enn 8 månder med barnet. Det er dette Nylander reagerer på. Det går ikke fram av dem nåværende teksten, og ettersom det så langt jeg vet (jeg kan ta feil) ikke finnes noe parti som har dette som programfestet mål vet jeg ikke om det i det hele tatt er relevant. Den nåværende teksten kan i alle fall ikke stå i sin nåværende form, den er direkte villedende. Jeg foreslå at det hele overføres til en artikkel om mødrekvote, der den vil være et mer relevant bidrag. Petter Bøckman (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 20:52 (CEST)

Jeg synes ikke en oppsplitting i så mange artikler er en god ide, da ville det være bedre å samle alt i en artikkel om fødselspermisjon, evt en artikkel om "fedrekvote og mødrekvote" siden dette henger nært sammen. Artikkelen i Dagsavisen handler om de virkningene en slik omfattende fedrekvote vil ha på fødselspermisjonen for mødrene (det står at det er forslaget om økt fedrekvote som "gjør faglig ekspertise ved Rikshospitalet bekymret") og kan ikke ses isolert fra det. "Mødrekvote" er også etter hva jeg kan se et ord som knapt fantes i det norske språket før i fjor. Deler av Arbeiderpartiet har allerede vedtatt at de vil ha 50/50, så dette er et reelt forslag som ligger der. Ja, det er riktig nok at mange av synspunktene bygger på fagpersoners oppfatning og ikke konkrete forskningsprosjekter, men det finnes som sagt ytterst lite, om noen, forskning som går konkret på fedrekvoten slik dagens ordning er. Derimot har fagpersoner formidling av faget som del av arbeidsoppgavene, og da kan de også trekke på relevant forskningslitteratur, slik som den omfattende litteraturen innen tilknytningsforskningen, og uttale seg om hva de mener det er faglig dekning for. Mariannenyse (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 21:13 (CEST)

Forslag til tekst

Her er mitt forslag til en tekst om den bakgrunnen for fedrekvoten. Jeg har forsøkt å holde den i en så nøytral tone som mulig og holde meg til det som faktisk blir sakt. Slakt og forbedringer er velkomne:

Fedrekvoten har blitt innfør og utvidet med flere parallelle ideologiske og samfunnøkonomiske begrunnelser. I Norges offentlige utredninger fra 2008 trekkes først og fremst likelønn fram. Kvinner tjener dårligere enn menn, og beregninger viser at om lag 30 til 40 prosent av denne forskjellen skylles at kvinner ofte blir hjemme med barn i spebarnsperioden og derved mister deler av sin naturlige karriereframgang. Formålet med å utvide fedrekvoten var å fordele den karrieremessige byrden jevnere mellom kjønnene som et likelønnstiltak, både som et direkte tiltak og ved å på sikt å fremme en mer lik arbeidsfordeling i hjemmet.

Svenske undersøkelser viser at familier der far tar mer av spebarnsperioden har høyere fertilitet og lavere andel skilsmisser enn barnefamilier der faren bidrar lite hjemme. Det er imidlertid uvisst hva som er årsak og hva som er virking i denne sammenhengen, og en norsk forskergruppe har stilt seg skeptiske til at en fedrekvote vil kunne virke positivt inn på fødsels- og skilmsisserater.

Hos en del feministister har fedrekvoten hele tiden vært sett på som et politisk virkemiddel for primært å styrke samværet mellom far og barn. Håpet er at en slik endring på sikt vil fremme likestilling gjennom at fedre og mødre vil dele jevnere på lønns- og husarbeid.

Ja, det ser vel i hovedsak greit nok ut, bortsett fra enkelte trykkfeil og en feil (Cools et al er vel ikke regjeringsoppnevnt utvalg, men forskere ved bl.a. SSB som har publisert et forskningsarbeid på vanlig måte). Mariannenyse (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 23:09 (CEST)

Det siste avsnittet bør også kanskje få frem avsender på utsagnet, det er ikke sånn at alle feminister er enige i det utsagnet, feminister er vel omtrent delt på midten i synet på det. Mariannenyse (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 23:13 (CEST)

Takk, rettet! Petter Bøckman (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 01:19 (CEST)

Pirk skylles > skyldes.

Mer pirk: «Ved å utvide fedrekvoten ønsket regjeringen». Formelt kan regjeringen ønske hva den vil. Og foreslå det, gjerne som lovforlsag, for stortinget som vedtar lover. Stortingets vedtak er det som utvider eller endrer omtalt emne. «Hos en del feministister» Hvilke? «Håpet er at en slik endring på sikt vil fremme» Det blir for ullent med en uklar avsender av "håpet". --Andrez1 (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 22:21 (CEST)

Bedre nå? Petter Bøckman (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 14:22 (CEST)

Ja og nei. (se formateringen, greit å se hva som var - hva det ble.) "Formålet med Ved å utvide fedrekvoten ønsket regjeringen var å fordele den karrieremessige byrden" med referanse til en Norsk Offentlig Utredning. Sier noe om undersøkelser gjort i forkant. Et forarbeid gjort til en lovendring kan nok si endel om intensjon. Om denne NOU'en var det. For en utvidelse, hvilken?

Gitt at artikkelen som den akkurat nå står «Fedrekvoten ble innført av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering » som ekspanderer til Gro_Harlem_Brundtlands_tredje_regjering - G«ro Harlem Brundtlands tredje regjering var en ren Arbeiderparti-regjering. Den satt fra 3. november 1990 til 25. oktober 1996.» og videre i fedrekvote-artikkelen «Allerede i 1978 ble det innført lik rett til foreldrepermisjon for både far og mor. I praksis var det likevel vanlig at kvinnen tok ut hele fødselspermisjonen.[4] I 1993 ble foreldrepengeperioden utvidet med fire uker forbeholdt fedre» Det forstår jeg som at 1993 er "fedrekvoten"s "fødsel". Begrunnelsene gitt over tid er relevant. NOU'en 2008 (og da er fedrekvoten 15 år) blir da et eksempel på en av «flere parallelle ideologiske og samfunnøkonomiske begrunnelser». Påstanden «Formålet med å utvide fedrekvoten var» leses i kontekst som at artikkelens forfatter slutter fra det spesielle (NOU 2008) til det generelle. (eller er dette en henvisning til den engang historiske begrunnelsen? 2013-begrunnelsen?) Det blir uklart hva kilden er en kilde for. Her har du lagt listen høyt selv.

referansen [2004/2005 OTP] er tilbakeskuende til 1992/93 (Ot. prp. nr. 13 (1992–93)«Sikte­målet var å få flere fedre til å ta aktivt del i omsor­gen i barnets første leveår.»)

«Hos en del feministister har fedrekvoten hele tiden vært sett på som et politisk virkemiddel for primært å styrke samværet mellom far og barn. Håpet er at en slik endring på sikt vil fremme likestilling gjennom at fedre og mødre vil dele jevnere på lønns- og husarbeid» - har etpar referanser uten at det tydeligjøres hva som kan verifiseres hvor. Wikipedia:Bruk_av_kilder på "Når siterer du kilder" «Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn dem som har denne meningen og sitér dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.» og «å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen» kan innebære å angi sideangivelse i kilden som underbygger artikkelens påstand. Det er bedre at det dukker opp en referanse i eller etter setningen «Hos en del feministister har fedrekvoten hele tiden vært sett på som et politisk virkemiddel for primært å styrke samværet mellom far og barn.» enn alternativet «Hos en del{{tr}} feministister{{tr}} har fedrekvoten hele tiden{{tr}} vært sett på som et politisk virkemiddel for primært{{tr}} å styrke samværet mellom far og barn{{tr}}.»

Relevant fra "Hva trenger referanse?" fra Wikipedia:Bruk_av_kilder «Om kildene spriker må en skrive hva de enkelte kildene mener og referere til kilde og hvor i den (sidetall) dette er skrevet.» «Argumenter skal ha referanser(.) Argumenter er meningen og vurderinger som finnes i kildene.» Og annet er det vel nesten ikke i avsnittet «Hos en del feministister».

Det koker vel ned til at jeg, også i denne artikkelen, har mer sans for verifiserbare sten på sten endringer i løpende tekst. Som jeg ser skje. Mer enn et konsensus som var bedre ugjort.Andrez1 (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 23:47 (CEST)

Begge bøkene tegner samme bildet. Jeg har bare lest omtalen av dem, en de begge sier det samme, at primærmålet er styrket samvær mellom mor og barn, og andre effekter har vært sekundære mål (i motsettning til NOUen, der likelønn fremheves so det primære). Siden jeg ikke har orket å sette meg ned å faktisk lese disse bøkene for denne ene artikkelens skyld, kan jeg ikke gi noe sidetall eller direkte sitat. Hva med å rett og slett stryke settning nummer to, hvis hva som refererer til hva er uklart? Det er jo ikke noen skrekkelig viktig opplysning. Petter Bøckman (diskusjon) 13. jul 2013 kl. 23:13 (CEST)

Gitt at du ikke har sjekket kilden, bare en omtale. Da er omtalen kilden, og hva er den kilden en kilde for? Den omtalen mangler en referanse. Ditt forslag til tekst er «primært å styrke samværet mellom far og barn», noe som går på tvers av avsnittet over hvor lesningen blir «primærmålet er styrket samvær mellom mor og barn». Jeg skal ikke si deg hva du skal gjøre med dine egne ord, men de står utsatt til. ;-)

Jeg tror det er bedre om du setter inn påstander det er saklig grunnlag for (verifiserbare, med kilder) i artikkelen, og så går det som det går. Det er ingen grunn til å arbeide seg fram til en konsensus på relevante kildebelagte påstander. Andrez1 (diskusjon) 14. jul 2013 kl. 14:03 (CEST)

Urrk, skulle vært «far og barn» over også. Slik går det når man redigerer i halvsøvne. Jeg vil helst ha en skikkelig kilde 8en bok eller en reviewartikkel), så jeg får bite i det sure eplet å bestille greiene på biblioteket. Petter Bøckman (diskusjon) 14. jul 2013 kl. 21:34 (CEST)

Fjerne diskusjonsdel?

Denne artikkelen kunne vært atskillig bedret med bare å fjerne alt av diskusjoner for og imot. Da blir fakta stående igjen: Fedrekvoten er vedtatt og implementert slik og slik Punktum.

Å referere hvilke forskere og politikere som mener hva, er som å gi løpende referat fra en pågående rettssak - det har vi oftest overlatt til dagspressen.

Det vi kaller forskning i slike betente spørsmål er normalt preget av hvor forskeren jobber, noe som også avspeiler hvilke forskere som får jobb hvor.

Jeg mener at diskusjonene og stillingstakingen her er saken uvedkommende i forhold til det leksikale.

Å gjøre noe med det, overlater jeg til de yngre kreftene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 22:57 (CEST)

Jeg tror nok det vil bedre artikkelen slik den står i dag. Vi bør nok nevne at de lærde strides i denne saken, men i så fall bør flere sider komem from, og det kan med hell kortes ned btraktlig. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 23:06 (CEST)

Nok en mulig kilde

Denne refererer i alle fall til forskning:

http://www.nrk.no/ytring/mer-likestilling_-1.11133941

Petter Bøckman (diskusjon) 17. jul 2013 kl. 09:27 (CEST)

Omtalt som «Civitas Mathilde Fasting» i tilsvaret fra «Spesialrådgiver i samfunnspolitisk avdeling i LO Synnøve Konglevoll» her [5]. Med litt oppmerksomhet til wikipedias fedrekvote i kommentarfeltet. Dette er valgkamp. --Andrez1 (diskusjon) 18. jul 2013 kl. 21:52 (CEST)

Økonomi?

Jeg kom til denne artikkel med et formål: hvem betaler pappa perm og hvor mye koster det? Er det staten som betaler permen eller er det bedriften? Får man 32 000 pr. mnd. hvis det er det man tjener, eller får man mindre? Hva hvis man tjener 45 000 pr. mnd.? Og hva kan man gjøre under denne permen? Må man være hos barnet til en hver tid, eller kan man ta seg en fisketur i Lofoten eller en bilferie til Sverige eller hva man enn måtte ønske? Barnet kan jo være hos mor eller barnehage. 176.11.68.59 31. jul 2013 kl. 01:58 (CEST)

• Denne artikkelen er et utvalg fra avisenes debattspalter og må leses som sådan. Utvalget debattinnlegg er ikke fullstendig og vel heller ikke representativt. Faktaopplysningene i artikkelen er ikke riktige. For å finne faktaopplysninger om fedrekvoten må du gå til nav.no .
• Fedrekvoten er penger som betales av Staten over Folketrygden. Beløpets størrelse avhenger av inntekt og er oppad begrenset til 6G p.a. (6 x82122 NOK) i årsinntekt. Du får det du tjener, dersom dere tar ut 100%. (husk å sjekke detaljene i reglene hos NAV, spesielt hvis du er selvstendig næringsdrivende). Far får det far tjener, mor får det mor tjener, men far får ikke penger hvis mor ikke har arbeidet e.l. (se detaljene hos NAV). Fedrekvoten er en del av foreldrepenger som er regulert av folketrygdloven (ftrl).
• Fedrekvote må ikke forveksles med rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven (aml). Foreldre kan ha rett til permisjon etter aml uten at det følger med rett til penger etter ftrl. Aml regulerer rett til fri fra jobben. Har du rett til foreldrepenger etter ftrl følger det av aml at du også har rett til permisjon etter aml.
• En eventuell rett til stønad ut over 6G (p. t. 492 732 p.a.) kan følge av arbeidsavtale, tariffavtale eller bero på arbeidsgivers velvilje og det vil da være arbeidsgiver som betaler det overskytende beløp. Er arbeidsgiver staten betales lønnskompensasjon for årsinntekt opp til 492732 av folketrygden og kompensasjon for den delen av lønna som overskrider dette over lønnsbudsjettet. Tjener du 540 000 per år (45000x12) og arbeidsgiver ikke vil (og du har ikke avtale) betale det overskytende, så får du ikke full lønn, og må nøye deg med folketrygdens 6G.
• Du står ganske fritt i både hvordan du tar ut kvoten, hvor du oppholder deg og det er ikke avhengig av hva mor gjør, men altså avhengig av at mor har rett til foreldrepenger. Det finnes ingen bestemmelser som sier at du skal bruke tiden til å trille barnevogn eller delta på pappa-kurs, valgene er dine (og mors). Sjekk nav.no . Mvh Jeg ser ... (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 10:39 (CEST)

Mulige kilder

Denne http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1995/nou-1995-27.html NOU-en fra 1995 og denne https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1993-94&paid=4&wid=d&psid=DIVL400 Odelstingsproposisjonen fra 1994 er mulige brikker i bildet. --Andrez1 (diskusjon) 11. feb. 2014 kl. 22:07 (CET)

Og denne. «Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre mv.)»--Andrez1 (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 23:25 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20131002194613/http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-gi-mor-atte-maneder-etter-fodsel/ til http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-gi-mor-atte-maneder-etter-fodsel/
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20131216100545/https://www.nav.no/familie/svangerskap%2C%20f%C3%B8dsel%20og%20adopsjon/fedrekvote til http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C%2Bf%C3%B8dsel%2Bog%2Badopsjon/Fedrekvote
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.jus.uio.no/ior/personer/vit/haune/dokumenter/Fedrekvoten%20normer%20og%20stereotype%20kj%C3%B8nnsroller.pdf
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.leavenetwork.org/fileadmin/Leavenetwork/Annual_reviews/2013_annual_review_complete.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 15:32 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140812054629/http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272581 til http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272581
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110610141535/http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86 til http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180803014016/https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/Nyheter/endringer-i-foreldrepengeordningen-fra-1.juli-2018 til https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/Nyheter/endringer-i-foreldrepengeordningen-fra-1.juli-2018

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. nov. 2018 kl. 20:14 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140728020512/https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/Spesielt+om+foreldrepenger+til+far.347656.cms til https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/Spesielt+om+foreldrepenger+til+far.347656.cms

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. nov. 2018 kl. 15:26 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20121005173749/http://mammanett.no/mammaliv/foreldre/pappa_skader_barn til http://mammanett.no/mammaliv/foreldre/pappa_skader_barn

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. apr. 2019 kl. 02:29 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fedrekvote. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140222172903/http://www.hegnar.no/kvinner/article707143.ece til http://www.hegnar.no/kvinner/article707143.ece

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. feb. 2021 kl. 06:09 (CET)