Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
| Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | |||
|---|---|---|---|
| DSB | |||
 DSBs hovedkontor på Kaldnes i Tønsberg | |||
| Type | Direktorat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. september 2003[1][2] | ||
| Org.nummer | 974760983 | ||
| Direktør | Elisabeth Sørbøe Aarsæther (12. januar 2020), Jon A. Lea (1. september 2003; 1. september 2015), Cecilie Daae (1. september 2015; 12. januar 2020) | ||
| Hovedkontor | Tønsberg | ||
| Undergrupper | Sivilforsvaret | ||
| Underlagt | Justis- og beredskapsdepartementet | ||
| Ansatte | 678 (2019)[3] | ||
| Nettsted | www.dsb.no | ||
 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 59°15′50″N 10°24′16″Ø | |||
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er et norsk direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Det ble opprettet 1. september 2003.
DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
DSBs ansvar omfatter blant annet:
- Nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap
- Brann- og elsikkerhet
- Industri- og næringslivssikkerhet
- Farlige stoffer og transport av farlig gods
- Kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur for nød- og beredskapsaktører
- Produkt- og forbrukersikkerhet
- Tilby operativ støtte under kriser innenfor samordning, forsterkning og faglig rådgivning
- Følge opp norske interesser og forpliktelser i arbeid på samfunnssikkerhetsområdet med internasjonale organisasjoner som EU, FN og NATO
- Etatsledelse av Sivilforsvaret
DSB har i overkant av 700 ansatte. Av disse er cirka 300 ved hovedkontoret i Tønsberg. De øvrige ansatte jobber i avdeling for nød og beredskapskommunikasjon i Oslo og Moss, fem regionkontorer for eltilsyn, Norges brannskole, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, 20 sivilforsvarsdistrikter og ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. I tillegg kommer cirka 8000 som er innrullert i Sivilforsvaret.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Sprengstoffinspeksjonen (etablert 1. januar 1917)[4] ble den 31. desember 1984 slått sammen med Statens branninspeksjon (etablert 1. januar 1972) til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,[5] som den 1. januar 2002 ble slått sammen med Produkt- og elektrisitetstilsynet til Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE).[6] Det varte ikke lenge før dette den 1. september 2003 ble slått sammen med Direktoratet for sivilt beredskap (etablert 1. juli 1970)[7] til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.[8] Direktoratet for sivilt beredskap (1970–2003) var et resultat av at man slo sammen blant annet Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap (etablert 1949), Krigsøkonomikontoret og Sivilforsvarets sentralledelse (1947).
Den 1. mars 2017 ble Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) gjort om til en fagavdeling i DSB og avviklet[9] som egen organisasjon.
Internasjonal innsats
[rediger | rediger kilde]Sivilforsvaret kan benyttes til internasjonal innsats, etter godkjennelse fra Justis- og beredskapsdepartementet ved uønskede hendelser[10]
Ulike FN-organisasjoner har vært de største brukerne av tjenester fra Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support.[11] Men bistandshenvendelser kan også komme bilateralt eller gjennom EU eller NATO.[12]
DSB har gjennom Sivilforsvaret vært involvert i operativ humanitær innsats siden 1999 gjennom tre konsepter:[13]
Emergency Medical Team (EMT)
[rediger | rediger kilde]Norge skal på kort varsel kunne sende ut et lettfeltsykehus og spesialtrent personell. Denne ressursen - Emergency Medical Team (EMT) - skal være klar til å behandle de første pasientene innen 48 timer etter utkalling. Basert på blant annet erfaringer fra jordskjelvet i Haiti i 2010 og ebolainnsatsen i 2015, har Verdens helseorganisasjon (WHO) laget en modell for EMT.[14][15]
Det er DSB og Sivilforsvaret som står som arbeidsgiver, og organiserer og koordinerer den norske innsatsen i nært samarbeid med Helsedirektoratet.
Oppdrag
[rediger | rediger kilde]I desember 2019 reiste et EMT på 20 personer til Samoa for å hjelpe det lokale helsevesenet der etter et alvorlig utbrudd av meslinger. Dette skjedde etter WHO-sertifisering og godkjenning av enheten i februar 2018, og var første gang EMT-personellet ble sendt til innsats i utlandet [16][17]
I april 2020 ble det sendt et team på 19 personer til Nord-Italia på grunn av den pågående Koronaviruspandemien. Teamet bisto den lokale helsetjenesten i Lombardia-regionen, i Bergamo, i fire uker.[18][19][20][21]
I september 2020 ble et team på til sammen 25 personer sendt til en flyktningleir på Lesvos i Hellas for å drifte en feltklinikk. Bakgrunnen for oppdraget var at greske helsemyndigheter - via Verdens helseorganisasjon (WHO) - ba det internasjonale samfunnet om hjelp til å håndtere situasjonen, etter brannen i Moria-leiren.[22]
i september 2021 ble et team på 19 personer sendt til L’Asiles, Haiti, etter jordskjelvet der i august, for å drifte en feltklinikk i seks uker.[23][24]
Norwegian Support Team
[rediger | rediger kilde]
Norwegian Support Team gir forpleining og forlegning (primært teltleirer) for hjelpearbeidere. Mannskapene i Norwegian Support Team, kommer fra Sivilforsvaret, nødetatene, samt fra det private næringsliv, da normalt med håndverkerbakgrunn, kjøkkenpersonale og helsepersonell.
NST kan i løpet av 48–72 timer sendes ut til katastrofeområder over hele verden sammen med en betydelig mengde utstyr, inkludert komplette teltleirer.[11]
Ved større hendelser vil NST kunne anvendes nasjonalt, etter konkret vurdering fra DSB.[12][25]
Innsatser
[rediger | rediger kilde]Verdens matvareprogram er den største bistandsanmoder til NST som siden 1990-tallet har vært på oppdrag i Albania, Guinea, Tadsjikistan, Iran, Indonesia, Pakistan, Somalia, Haiti, Sierra Leone, Vest-Afrika og Tunisia [26]
Den hittil største innsatsen, til NST var i Pakistan etter jordskjelvet i 2005, hvor det ble driftet tre teltleirer i et halvt år med 20 000 overnattingsdøgn og 100 000 måltider. På Haiti i 2010 drev NST en leir med plass til 450 hjelpearbeidere, sammen med søsterorganisasjoner i International Humanitarian Partnership (IHP), et samarbeid mellom statlige, europeiske beredskapsorganisasjoner.
Norwegian UNDAC Support
[rediger | rediger kilde]
Norwegian UNDAC Support består av en mindre gruppe IKT-eksperter med skreddersydd, mobilt utstyr, som raskt kan støtte FN og andre organisasjoner med IKT-ressurser.[27]
Utstyr og kompetansekrav er standardisert i et modulkonsept gjennom IHP, i nært samarbeid med FN. Dette muliggjør at et NUS-team på en til to personer kan rykke ut samtidig med tilsvarende team fra andre land, og raskt være i stand til å løse et oppdrag uten unødvendig overlapping eller mangler. Norwegian UNDAC Support har en responstid på 6–24 timer.[12]
Innsatser
[rediger | rediger kilde]NUS siden slutten av 1990-tallet vært i innsats for FN i blant annet Eritrea, Algerie, Sudan, Haiti, Guatemala, Sudan, Thailand, Pakistan, Honduras, Karibia og Namibia.[11]
Direktører
[rediger | rediger kilde]- Elisabeth Sørbøe Aarsæther (2020–)[28]
- Cecilie Daae (1. september 2015 – 12. januar 2020)[29]
- Jon A. Lea (1. september 2003 – 1. september 2015)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13659/endringshistorie; besøksdato: 16. januar 2020.
- ^ «Milepæler i historien om DSB» (på bokmål). Besøkt 12. mars 2024. «2003: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) blir opprettet Det nye direktoratet ble etablert 1. september 2003 og omfattet Direktoratet for sivilt beredskap og hele Direktoratet for brann- og elsikkerhet,»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019.
- ^ «Sprengstoffinspeksjonen - Forvaltningsdatabasen - NSD». nsd.no.
- ^ «Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 12. mars 2014.
- ^ «Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 12. mars 2014.
- ^ «Direktoratet for sivilt beredskap». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 12. mars 2014.
- ^ «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». Arkivert fra originalen 5. november 2011. Besøkt 3. desember 2011.
- ^ Justis- og beredskapsdepartementet (17. oktober 2016). «Regjeringen samler mer ansvar for samfunnssikkerhet i DSB». Regjeringen.no (på norsk).
- ^ «Sivilbeskyttelsesloven § 4». Besøkt 13. februar 2017.
- ^ a b c «Utenlandsoperasjonar». Sivilforsvaret.no. Arkivert fra originalen 22. mars 2017. Besøkt 13. februar 2017.
- ^ a b c «7 INTERNASJONAL BISTAND». Operativt konsept for Sivilforsvaret - 2016 (PDF). DSB. 2016. ISBN 978-82-92723-08-1. Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2017. Besøkt 12.10.2017.
- ^ «DSBs internasjonale humanitære konsepter». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Besøkt 15. august 2023.
- ^ https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2018/norge-styrker-beredskapen/
- ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OnrQeA/her-er-norges-nye-kriseteam
- ^ https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2019/norske-hjelpere-til-samoa/
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mesling-utbrudd-samoa/id2680697/
- ^ https://www.nrk.no/norge/sender-norske-leger-til-italia_-_-norge-er-i-en-annen-situasjon-na-1.14974115
- ^ https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/lAyOeA/norge-sender-medisinsk-personell-til-nord-italia
- ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/AdwxA3/slik-skal-det-norske-kriseteamet-hjelpe-italia
- ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/3Jbe9M/norsk-kriseteam-mottatt-med-aapne-armer-i-italia-takknemligheten-er-enorm
- ^ https://www.dsb.no/reportasjearkiv/medisinsk-team-til-lesvos/
- ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALpPGM/sigrid-56-dro-til-haiti-skjelvets-episenter-med-foedevogn
- ^ https://www.dsb.no/reportasjearkiv/hjelper-haitis-fattigste/
- ^ https://www.nrk.no/ostfold/asylsokere-skal-bo-i-innendors-telt-1.12580052
- ^ «Håkon Jansen Ljøstad deltar i hjelpeoppdrag i regi av NST i Sierra Leone.». Rogaland sivilforsvardistrikt (RSFD). 9. desember 2014. Arkivert fra originalen 14. februar 2017. Besøkt 13. februar 2017.
- ^ Furevik, Erik (2012). «Kapittel 7- Sivilforsvaret». Sivilbeskyttelsesloven - en praktisk og juridisk veileder. Universitetsforlaget. s. 174. ISBN 978-82-7768-371-3.
- ^ Justis- og beredskapsdepartementet (31. januar 2020). «Elisabeth Sørbøe Aarsæther er ny direktør i DSB». Regjeringen.no (på norsk).
- ^ Justis- og beredskapsdepartementet (7. mai 2015). «Cecilie Daae ny direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». Regjeringen.no (på norsk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Sikkerhverdag.no (DSBs nettside til privatpersoner)
- Sivilforsvaret.no
- Kriseinfo.no
- Nødnett.no
- Farligeprodukter.no