Hopp til innhold

Diderik Iversen Tønseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diderik Iversen Tønseth
Født24. sep. 1818[1][2]Rediger på Wikidata
Røros
Død12. jan. 1893[3]Rediger på Wikidata (74 år)
Røros
BeskjeftigelsePolitiker, lærer, bonde, predikant Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avBondevennene
Stortingsrepresentant
1862–1864; 1868–1885
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Diderik Iversen Tønseth (1818–1893) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker fra Røros bergstad. Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1862–1864 og 1868–1885, til sammen 21 år, og varamann i flere perioder. Tønseth var venstremann.[4][5][6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han kom fra en gruvearbeiderfamilie på Røros. Han ble omgangsskolelærer i Røros landsogn i 1835, 17 år gammel, lærer ved den faste allmueskolen på Stormoen, og lærer ved bergstadens skole i 1862. Han hadde ingen utdannelse etter allmueskolen, men skal ha vært en dyktig lærer. Han eide også en liten jordvei.[4][6][7][8]

Tønseth var medlem av Røros kommunestyre uavbrutt fra 1848 til 1883, ordfører på Røros 1851–1856 og 1861–1882, medlem av direksjonen (styret) i Røros sparebank, branndirektør og forlikskommissær i om lag 40 år.[4][6][7] Han var en typisk sparepolitiker i Ole Gabriel Uelands ånd.[8] Tønseth ble også formann for bondevennforeningen på Røros.[9]

Diderik Iversen Tønseth, Mikkel Nilsson Grendahl, Ingebrigt Haldorsen Sæter og Ole Soelberg var de fire fremste haugianerne som ble valgt til stortingsmenn for Søndre Trondhjems amt, flere av dem også samtidig.[10] Tønseth opptrådte også som lekpredikant.[7] Tønseth var stortingsmann 1862–1864 og 1868–1885, og satt for det meste i Stortingets veikomité. Han var også blant dommerne i riksrettssaken mot Selmer-regjeringen, som førte til en utvikling i retning av parlamentarisme.[4][6] Tønseths navn knyttes også til Stortingets vedtak om utbygging av Rørosbanen.[7][11]

Han giftet seg i 1840 med Anne Pedersdatter, som han fikk syv barn med. Familien bodde i et hus på Flanderborg på Røros.[7]

Flere av Diderik og Annes barn gjorde seg gjeldende der de slo seg ned. Sønnen Ivar Tønseth var lensmann i Meløy i nærmere 50 år, mens Peder Tønseth var lærer i Kristiansand. Gjennom sønnen Gerhard Tønseth, som ble telegrafkasserer i Arendal, og sønnedatteren Anne (gift Feyling) ble de oldeforeldre til stortingsrepresentant og ordfører Claus Egil Feyling.[7][12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0929: Ministerialbok nr. 681A07, 1817–1828», side(r) 21, besøkt 20. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 429[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0940: Klokkerbok nr. 681C04, 1880–1895», side(r) 117, besøkt 20. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 429–430. 
  5. ^ Støten, Knut (1966). «Partifordelingen på stortingene 1876–85». Historisk tidsskrift. 45 (1): 31–59. 
  6. ^ a b c d «Dødsfald». Morgenbladet: 2. 14. januar 1893. 
  7. ^ a b c d e f Kvikne, Olav (1974). «Flanderborg». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 4. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 187. ISBN 82-7175-004-6. 
  8. ^ a b Aspaas, Kristen (1974). «Fra verksskole til grunnskole». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 38. ISBN 82-7175-005-4. 
  9. ^ Breida, Jan (1979). «Bondevenner i valkamp. Nordre og Søndre Trondhjems amt på ‘tvende veie’». I Slettan, Dagfinn og Try, Hans. Bondevenene. Jaabækrørsla 1865–1875. Oslo: Samlaget. s. 102. 
  10. ^ Sjursen, Finn Wiig (1997). Den haugianske periode, 1796–ca. 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur- og opplysningsarbeid. 3. Bergen: Norsk Lærerakademi. s. 77. ISBN 8274680510. 
  11. ^ Kvikne, Olav (1942). «Samferdsel. Fra pilegrimsti og kløvvei til moderne kommunikasjoner». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 1, hefte 2–5. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 323–332. 
  12. ^ Brøvik, Inge Gerhard (1983). Tønseth-slekten og Feragen-slekten. Didrich Iversen Tønseth, Røros, 24/9 1818–12/1 1893. Forfedre og etterkommere. Asker. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diderik_Iversen_Tønseth&oldid=22077552»