Det første franske keiserdømme
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen bør skrives slik at dette framstår som en del av Frankrikes historie, ikke som en stat som ikke lenger finnes |
2.svg)
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Det første franske keiserdømme betegner Napoléon Bonapartes styre i Frankrike og dets erobrede områder i perioden 1804-1814 i tillegg til en kort periode i 1815 kalt de hundre dagene. Keiserdømmet overtok etter konsulatet og endte ved gjenopprettelsen av kongedømmet. En stor del av Europa lå til tider under keiserdømmets kontroll.
Keiserdømmet ble opprettet da Napoleon, som allerede var førstekonsul, utnevnte seg selv til keiser den 18. mai 1804. Den 2. desember samme år kronet han seg selv i Notre-Dame-katedralen i Paris. Keiserdømmets eksistens ble truet allerede i 1805 under Den tredje koalisjonskrigen, men den avgjørende franske seieren i slaget ved Austerlitz kom keiserdømmet til gode. La grande armée, keiserdømmets krigsmaskin, knuste nesten hele den prøyssiske hæren i 1806 og marsjerte videre inn i Polen der den beseiret den russiske hæren i slaget ved Friedland i 1807. Etter Russland og Preussens nederlag ble det ved freden i Tilsit juli 1807 undertegnet en avtale som endte et to års blodbad, men den sikret Frankrike noen delikate fordeler; Preussen ble redusert til halvparten av de tidligere områdene, hæren ble redusert og innbyggerne som var igjen måtte betale en stor bot. Hva Russland angikk, ble tsar Alexander oppmuntret til å føre en konfronterende politikk mot England, noe som resulterte i den engelsk-russiske krig (1807–1812). Russland kom også i krig med Sverige, og tvang landet til å avstå Finland til Russland. Sverige måtte dessuten tilslutte seg kontinentalsperren.
Fransk innblanding på Den iberiske halvøy forårsaket en seks år lang krig som svekket keiserdømmet. I 1809 kjempet Frankrike og keiserdømmet Østerrike mot hverandre i den femte koalisjonskrigen; Frankrike gikk seirende ut av krigen og Habsburgerne ble stilt overfor strenge krav. Det mislykkede felttoget i Russland 1812 var katastrofalt for keiserdømmet. Den sjette koalisjonskrigen førte blant annet til at de franske styrkene i Tyskland ble trukket ut i 1813. Napoleon abdiserte den 6. april 1814. Han reiste til Elba i eksil, men kom tilbake for å gjenopprette keiserdømmet i 1815. Napoleons endelige nederlag, og dermed også det første keiserdømmets, kom i slaget ved Waterloo.