George Byng, 1. vicomte av Torrington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Byng, 1. vicomte av Torrington
Født27. jan. 1663[1][2]Rediger på Wikidata
Kent
Død17. jan. 1733[1][2]Rediger på Wikidata (69 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker, marineoffiser, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • member of the 1st Parliament of Great Britain (Storbritannias 1. parlament)
  • member of the 2nd Parliament of Great Britain (Storbritannias 2. parlament)
  • member of the 3rd Parliament of Great Britain (Storbritannias 3. parlament)
  • member of the 4th Parliament of Great Britain (Storbritannias 4. parlament)
  • member of the 5th Parliament of Great Britain (Storbritannias 5. parlament)
  • Member of the 1705-07 Parliament
  • First Sea Lord
  • første admiralitetslord (1727–1733) Rediger på Wikidata
EktefelleMargaret Master[3]
FarJohn Byng[3][4]
MorPhiladelphia Johnson[3][4]
Barn
7 oppføringer
Pattee Byng, 2nd Viscount Torrington[3]
George Byng, 3rd Viscount Torrington[3]
Robert Byng[3]
John Byng[3][5]
Sarah Osborn[3][4]
Matthew Byng[4]
Edward Byng[4]
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
UtmerkelserKommandørridder av Order of the Bath
George Byng, 1. vicomte av Torrington på Commons

George Byng, 1. vicomte Torrington var en britisk marineoffiser og statsmann sent på 1600- og tidlig på 1700-tallet. I karrieren sin tjente han blant annet som marineminister i regjeringstiden til kong Georg II. Han var far til Pattee Byng, 2. viscount Torrington, George Byng, 3. vicomte Torrington og admiral John Byng.

Byng kom i en alder av 15 i marinetjeneste, men først etter 1688, da han var medvirkende til å vinne flåten for Vilhelm III, begynte han å spille en viktig rolle, og gjorde ved flere anledninger tjeneste som stabssjef.[trenger referanse] Han ble i 1703 kontreadmiral, 1705 viseadmiral og 1708 admiral. Byng deltok aktivt i kampene under den spanske arvefølgekrigen. I 1708 drev han tilbake den franske flåten som skulle overføre tronpretendenten til Skottland, og 1715-1716 ledet han den godt utførte blokaden av kysten slik at tronpretendenten mislyktes i forsøket sitt på å overta tronen.[trenger referanse]

I 1717 fikk Byng kommandoen over den britiske flåten, som etter Karl XIIs forbindelser med Jakob Edward Stuart ble sendt til Østersjøen med klart svenskfiendtlige instruksjoner. Det kom derimot aldri til åpen strid. I 1718 ble Byng, som nå var storadmiral og øverstkommanderende for den britiske flåten som ble sendt til Middelhavet for å ødelegge den gryende nye spanske sjømakten og tvinge Filip V til å vedta vilkårene i kvadrupelalliansen. Han vant en lett seier over den nesten like store spanske flåten i slaget ved Kapp Passaro og deltok senere i fredsforhandlingene. Som lønn for dette ble Byng medlem av Privy Council i 1721 og ble utnevnt til baron og Vicomviscount. Fra 1727 til ham døde Byng marineminister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Byng, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id byng-george, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Byng, 1st Viscount Torrington, SNAC Ark-ID w6ff6kmq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ЭСБЕ/Бинг, Джордж[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bodart, Gaston (1908). Militär-historisches Kriegs-Lexikon, (1618-1905). Vienna. 
  • Sobel, Dava (1998). Longitude (book). ISBN 1-85702-571-7. 
  • John Knox: George Byng. Utgiver: Laughton
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Byng,_1._vicomte_av_Torrington&oldid=19826398»