Den motbydelige kvinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den motbydelige kvinne er et vanlig litterært grep som ble hyppig benyttet i middelalderens litteratur, kanskje mest kjent i Geoffrey Chaucers Enken fra Baths prolog og fortelling som er en av fortellingene i hans Canterbury-fortellinger (1300-tallet). Motivet avskyelig eller motbydelig kvinne var framtredende i keltisk mytologi, og forekom i noe mindre grad i germansk og norrøn mytologi, hvor dette kvinnevesenet ofte representerte et herredømme over land. Antagelig har denne tradisjonen til dels blitt videreført i folkeminne og eventyrene i disses representasjoner av hekser og trollkvinner i ulike varianter.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Den motbydelige kvinnen er ei fryktelig og heslig kvinne som krever et kyss eller ekteskap fra en mann. Når dette skjer, avsløres det at hennes form og vesen er en transformasjon eller forbannelse som har blitt brutt, og hun endrer seg til den vakreste kvinnen mannen fremfor henne noen gang har sett.

Den keltiske tradisjon[rediger | rediger kilde]

Den motbydelig kvinne kan bli funnet i Eventyrene til sønnene av Eochaid Mugmedon hvor Niall av de ni gislene beviser at han er den rette enekonge av Irland ved å omfavne henne. Motivet kan også bli funnet i fortellinger av andre tidligere enekonger som Lugaid Laigde og Conn av de hundre slag. I hennes egenskap av å være den som «gir-det-man-søker» kan den motbydelige kvinne bli funnet i litteraturen om den hellige gral, inkludert Chrétien de Troyes' Perceval, fortellingen om gralen, Wolfram von Eschenbachs Parzival, og den walisiske romansen Peredur, sønn av Efrawg assosiert med Mabinogion-samlingen.

Temaet ble et fast innslag i litteraturen om kong Arthur; den beste behandlingen av henne finnes kanskje likevel i Canterbury-fortellingene av Geoffrey Chaucer, nærmere bestemt i kapittelet Enken fra Baths prolog og fortelling, hvor en ridder forteller at han kan velge om hans brud skal være stygg, men trofast, eller vakker, men fordervet, og han befrier kvinnen fra hennes heslige vesen ved å tillate henne å velge selv. En variant av denne fortellingen knytter seg til ridderhelten Gawan i de beslektede romansene Bryllupet til Sir Gawan og Dame Ragnelle og Sir Gawans bryllup.

Germansk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Den motbydelig kvinne opptrer også i den norrøne Rolf Krakes saga hvor Rolf Krakes far Helge Halvdansson i jula får besøk av en heslig kvinne mens han er i sin jakthytte. Ingen person i hele kongedømmet har lov til å gå inn i hytta, unntatt Helge selv. Vesenet som likevel hadde tatt seg inn i hytten ber Helge om å få sove i sengen hans. Motvillig går Helge med på det, og da vesenet legger seg i sengen blir det forvandlet til en vakker alvlignende kvinne; hun er kledd i silke og den vakreste kvinnen Helge noensinne hadde sett. Han ligger med henne og gjør henne gravid. Senere glemte Helge kvinnen, men noen år senere kommer kvinnen tilbake, med deres felles datter Skuld i armene. Datteren skulle senere bli gift med Hjarvard, og sammen drepte de to hennes halvbror Rolf Krake.

Også i den northumbrianske fortellingen Den kvinnelige orm fra Spindleston Heugh opptrer det en frastøtende kvinneskikkelse. Likeledes finner man et slikt vesen i Hjalmters saga og Olvis (Hjálmþés saga ok Ölvis), en tekstrevisjon basert på en rimur fra 1400-tallet av en tidligere saga som siden er gått tapt, men som trolig oppstod rundt 1300-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]