Den katolske kirke i Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Den katolske kirke i Israel (inkludert de palestinske territoriene) utgjør med ca. 1 % en minoritet av befolkningen. Katolisismen er representert ved den melkittisk- (83 000 medlemmer), den romersk- (75 000), den maronittisk- (7500), den syrisk- (1550), den armensk- (800) og den kaldeisk-katolske kirke (få?). De fleste katolikker i Israel er etniske arabere.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirke i Israel omfatter totalt åtte jurisdiksjoner (eparkier o.l.), fordelt over seks særkirker. Samtlige jurisdiksjoner er eksempte, dvs. er direkte underlagt sine respektive patriarker. I den følgende oversikten er erkeeparkier fremhevet i kursiv.


Patriarker[rediger | rediger kilde]

Én katolsk patriark har sitt sete i Israel, nemlig den latinske patriark av Jerusalem, for tiden Fouad Twal (siden 2008). I tillegg bærer den melkittiske patriark av Antiokia (med sete i Damaskus) tittelen patriark av Jerusalem som en ren æresbetegnelse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som Jesu hjemland har Israel og Palestina stor betydning for de kristne kirkene, inkludert den katolske. Området utgjorde oldkirkens patriarkat Jerusalem. De islamske erobringene og det store skisma mellom den ortodokse og den katolske kirke førte imidlertid til at paven mistet sin innflytelse over området. De 16 titulære bispesetene i dagens Israel og Palestina vitner om bispedømmene som regnes som å ha gått tapt.

Til tross for opprettelsen av det latinske patriarkatet Jerusalem under korstogene fikk ikke den katolske kirke varig innpass i Israel før 1753, da den melkittisk-katolske kirke opprettet eparkiet Akka. Etter å ha vært et rent titulært patriarkat, ble det latinske patriarkatet gjenopprettet i 1847. Dermed var også den romersk-katolske representert i landet. De resterende jurisdiksjonene ble ikke opprettet før på 1990-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]