Den maronittiske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den maronittiske kirke
HovedgrenOrientalske katolske kirker
Grunnlagt600-tallet
GrunnleggerKirken skriver seg tilbake til St. Maron
Utgått fraden ortodokse kirke i Antiokia
LederPatriarken av Antiokia, med paven som øverste leder.
Antall medlemmer3 083 754
HvorLibanon

Den maronittiske kirke (eller maronittisk-katolske kirke; maronittiske gresk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 3 100 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. Kirken er en av de viktigste religiøse grupper i Libanon, der ca. 21 % av befolkningen er maronitter.

Kirken skriver seg tilbake til St. Maron, som levde omkring 400. Kirken fikk sin begynnelse med den klosterordenen han grunnla. På 600-tallet utviklet maronittene seg til en egen kirke, da de var tilhengere av monoteletismen. Patriarken, Yuhanna Marun, beseiret keiser Justinian II av Bysants. På 1100-tallet gikk kirken inn i en kommunion med pavestolen.

Kirken har politisk sett spilt en stor rolle i nyere tid. Borgerkrigen på 1900-tallet stod for en stor del mellom den og muslimene. Ifølge nasjonaltraktaten skal Libanons president være maronitt, mens statsministeren skal være sunni-muslim, formannen i parlamentet sjia-muslim, og viseformannen druser.

Kirken ledes av den maronittiske patriark av Antiokia, som nå har sitt sete i klosteret Bkerké, i utkanten av Jounieh nord for Beirut. Nåværende patriark er kardinal Bechara Boutros al-Rahi (siden 2011).

Sølibat er ikke et krav til prestene, men til biskopene og patriarkene.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Den maronittiske kirke er organisert i 23 eparkier (bispedømmer), hvorav åtte er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer to eksarkater (mindre skrifttype i listen).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]