Den fremvoksende kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Kristendom


Treenigheten

Faderen, Jesus, Den hellige ånd

Bibelen

GT, NT

Gudshus

Kirke, Katedral

Presteskap

Biskop, Diakon, Prest, Kateket

Hovedretninger

Katolisisme, Ortodoks kristendom, Protestantisme

Kristen ikonografi

Kristne symboler, Kors, Krusifiks, Ikon

Andre emner

Sakrament, Liturgi, Helgen, Apostler, Pave, Økumenikk

Kristendommen i Norge

Den norske kirke, Frikirker, Den katolske kirke i Norge

Den fremvoksende kirke (engelsk Emerging Church og Emergent Church) er en samlebetegnelse på strømninger som oppsto innenfor kristne kirker i USA og Storbritannia mot slutten av det 20. århundre. Retningen har siden gjort seg gjeldende i en rekke kirkemiljøer i vestlig orienterte land, i hovedsak i Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

Fremvoksende kirker er svært ulike i sine uttrykk, og bevegelsen er preget av et stort mangfold av strømninger uten noen felles organisering. Derfor er det vanskelig å generalisere. Blant annet finnes det ennå ikke konsensus om hvilket språk som skal brukes. Begreper som florerer er: 'nye måter å være kirke', 'den fremvoksende kirke', 'ferske uttrykk for kirke', 'framtidens kirke', 'den kommende kirke'.[1][2]

Begrepet fremvoksende kirke brukes som regel i kontrast til den nedarvede, etablerte, institusjonelle kirke, og felles for de ulike fremvoksende strømningene er ønsket om å nytolke kristen tro i lys av det kulturelle paradigmeskiftet fra modernismen til postmodernismen. Merkelapper av typen "konservativ" og "liberal" blir oppfattet som "modernistiske", og blir i liten grad brukt. I stedet kalles bevegelsen en samtale for å fokusere på bredden av synspunkter, den desentraliserte naturen og viljen til dialog.

Ove Conrad Hanssen skriver at:

Det dreier seg om en voksende gruppe mennesker, ikke bare helt unge, men i alle aldre, som ser med stor bekymring på det voksende gap mellom de tradisjonelle kirker og kulturen og samfunnet rundt oss. Mange føler seg hjemløse i de etablerte kirkesamfunnene og har mistet troen på at disse, med sin nåværende framtreden, har noen mulighet til å nå menneskene i vår samtid. Når mange av disse finner å ville forlate de etablerte kirkene vil de si at de gjør det for evangeliets skyld. De gjør det for å skape nye muligheter for å leve ut en misjonal livsstil, for å bygge nye typer av menigheter som kan nå ut til menneskene der disse er, i ulike subkulturer i samfunnet rundt oss.

[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stuart Murray, Church After Christendom, (London: Paternoster Press, 2004), 73.
  2. ^ Ian Mobsby, Emerging & Fresh Expressions of Church: How are they authentically Church and Anglican, (London: Moot Community Publishing, 2007), 20.
  3. ^ Ove Conrad Hanssen, Kirke i en ny tid? : utfordringer fra «emerging churches» og «fresh expressions of church», (Oslo: Luther Forlag, 2007), 13.