Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frans I Stefan
Født8. desember 1708
Nancy i Lothringen
Død18. august 1765 (56 år)
Innsbruck[1]
BeskjeftigelseAristokrat, myntsamling, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMaria Teresia av Østerrike
Partner(e)Maria Wilhelmina von Neipperg
FarLeopold, Duke of Lorraine[1]
MorÉlisabeth-Charlotte d'Orléans[1]
Søsken
6 oppføringer
Karl Aleksander av Lorraine[1]
Léopold Clément of Lorraine[1]
Louis of Lorraine[1]
Elisabeth Therese of Lorraine[1]
Élisabeth Charlotte of Lorraine[1]
Anne-Charlotte de Lorraine[1]
BarnBlant annet:
Josef II av Det tysk-romerske rike
Leopold II av Det tysk-romerske rike
Marie Antoinette av Frankrike
Partipolitician before the emergence of political parties
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtKapusinerkrypten
Medlem avRoyal Society (1731–)
Accademia delle Arti del Disegno
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Fellow of the Royal Society
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen
Det gyldne skinns orden
Den militære Maria Teresia-ordenen
Regjeringstid1745–1765
ForgjengerKarl VII av Det tysk-romerske rike
EtterfølgerJosef II av Det tysk-romerske rike
Signatur
Frans I Stefan av Det tysk-romerske rikes signatur
Våpenskjold
Frans I Stefan av Det tysk-romerske rikes våpenskjold

Frans I Stefan (født 8. desember 1708, død 18. august 1765) var tysk-romersk keiser og storhertug av Toscana. Som Franz III var han også hertug av Lothringen.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Nancy i Lothringen som sønn av hertug Leopold Joseph av Lothringen og hans kone Elisabeth Charlotte, datter av Phillippe I av Orléans.[3] Hans bestemor Eleanore var datter av keiser Ferdinand III og gift med hans bestefar hertug Karl Leopold av Lothringen. Keiser Karl VI tilgodeså sin familie, som i tillegg til å være hans fettere og kusiner, hadde tjent Østerrike med utmerkelse. Han bestemte seg for å gi bort sin datter Maria Theresia til Franz' eldre bror Clement. Da Clement døde adopterte keiseren hans yngre bror som sin fremtidige svigersønn. Franz vokste opp i Wien, med Maria Theresia og i forståelse med at de skulle giftes en gang. I løpet av denne tiden oppsto også en virkelig forelskelse mellom dem.

Hertug av Lothringen[rediger | rediger kilde]

15 år gammel ble han etablert i det schlesiske hertugdømmet Teschen, som hadde blitt mediatisert og gitt til hans far av keiseren i 1722. Han etterfulgte sin far som hertug av Lothringen i 1729, men keiseren, som ønsket å kompensere den polske kongen for tapet av hans egen krone ved slutten av Den polske tronfølgekrig, overbeviste ham om å bytte Lothringen mot storhertugdømmet Toscana.

Tysk-romersk keiser[rediger | rediger kilde]

Den 12. februar 1736 ble Franz og Maria Theresia gift, og de levet et stykke tid i Firenze, da han etterfulgte den tidligere storhertugen, den siste av huset Medici. Hans kone sikret hans valg som tysk-romersk keiser den 13. september 1745, som etterfølger til Karl VII, og hun gjorde ham til viseregent over hennes arveland. Franz hadde ikke noe imot å overlate mye av makten til sin kone, som i realiteten styrte de kompliserte østerrikske besittelsene. Han døde plutselig på vei hjem fra operaen i Innsbruck den 18. august 1765.[4]

Barn[rediger | rediger kilde]

Franz I og Maria Theresia fikk seksten barn; det nest yngste var den fremtidige dronningen av Frankrike, Marie-Antoinette. Han ble offisielt etterfulgt av sin eldste sønn Joseph II, selv om den virkelige makten forble hos hans kone. En annen av hans sønner var keiser Leopold II.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Karl VII 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Josef II