Den danske Smålandskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Den danske Smålandskrigen (Danska Smålandståget 1154) var en kort dansk-svensk krig mellom Svein III av Danmark og Sverker den eldre av Sverige om herredømmet over Småland, senhøstes 1153 til tidlig vår 1154.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En gang på slutten av 1140-tallet, under De danske kongekrigene, giftet den svenske kong Sverker den eldre seg med Rikissa av Polen. Rissika var enke etter Magnus den sterke, sønn av kong Nils av Danmark. Magnus den sterke ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere),

Rikissas og Magnus den sterkes førstefødte sønn, Knut Magnusson V, måtte flykte fra Danmark i 1150, og søkte da tilflukt hos moren og stefaren, kong Sverker den eldre. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra Sverkers første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.

Samtidig ble det også inngått forlovelse mellom Magnus den sterkes allierte, Valdemar I av Danmark og Magnus den sterkes halvsøster Sofia. Med disse dynastiske båndene ble Sverige dypt innblandet i de danske tronstridighetene (se De danske kongekrigene) uten egentlig å ta del. Disse giftermålene kan også ha vært en del av motivet for Svein III's planer om krig mot Sverige. De politiske begivenhetene i Danmark etter riksmøtet i Merseburg, der den tysk-romerske keiser Frederik Barbarossa påtvang de tre danske tronpretendentene en fredsavtale, er noe dunkle.

Den utløsende årsaken for den danske Smålandskrigen, var at Sverkers sønn Johan Sverkersson, bortførte to adelige kvinner; hustruen og søsteren til jarl Karl av Halland. Johan Sverkersson var allerede beryktet for en ustyrlig natur og lettsindighet, og nøt ingen popularitet. Han bortførte de to kvinnene fra jarlens gård i Halland, for så å mishandle og voldta dem begge. Slike overgrep var den gang var sjeldne at kongesønnens handling ble tatt meget ille opp. Dansker, halleninger og svensker raste. På Vestergøtertinget ble Johan Sverkersson slått ihjel av bøndene, muligens anført av jarl Karls slektninger, som straff for udåden.

Men for danske kong Svein III var dette anledningen han hadde ventet på for å gå til krig. Svein III hadde innledet en samarbeidsavtale med Henrik Løve om et felles angrep på venderne, med løfte om betaling av 1500 pund i sølv. Dette toktet ble det ikke noe av, fordi hertugen av Sachsen var opptatt på annet hold. Da vendte Svein III seg overraskende mot Småland.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Det var sent i året 1153 da de første forberedelsene til et militært angrep på Småland startet. For danskene bød ikke dette på vesentlige problemer; fordi sjøene og myrene var frosset til, kunne danskene ta seg fram lettere.

Først rykket danskene opp i Finnveden, en landsdel vest for Halland. Der møtte de liten motstand i områdene Sunnerbo, Östbo og Vestbo, som utgjør landsdelen. Folk overga seg og delte heller ut proviant enn å bli utsatt for plyndringer av danskene. Svein III førte hæren videre inn i Värend, nord for Blekinge. Men da ble vinterkulda verre enn danskene hadde regnet med, og det førte til store lidelser for hærfolket. Danskene fant færre forsyninger, da innbyggerne flyktet vekk med eiendeler og forsyninger. Kulde og sult begynte å ta liv på begge sider.

Värendboerne sperret et pass lengre innover i landet med tømmer som ble lagt på tvers i trange passasjer. I tillegg ble det reist en mur, slik at forsvarerne fikk fordel av å stå høyere enn danskenes hær, som straks de fikk se muren angrep under ledelse av Svein III. Danskene ble slått tilbake den første dagen i passet. Bøndene trakk seg, i ly av natten, vekk fra sperringene, og underkastet seg senere Svein III. Dermed ønsket han straks å fortsette videre innover i landet. Men forholdene var ikke lenger til stede for den planlagte fremrykningen, det var for lite mat til hestene, og mennene var medtatt av både kulde og de vanskelige forholdene med dyp sne. Svein III måtte innse at det ikke var mulig å fortsette felttoget, og han ga ordre om tilbaketrekning. Han delte hæren sin i to, den ene dro tilbake til Skåne, mens jarl Karl av Halland tok med seg noen folk til Halland.

Bøndene i Finnveden tok godt i mot de danske soldatene og holdt et gjestebud med mengder av mat og drikke. Men det hele var en felle, for etter at de trette danskene hadde drukket og spist seg sløve, ble låven de var i satt i brann, og væpnede bønder hogg og stakk ned de som flyktet ut. Jarl Karl mistet flere av slektningene sine i denne episoden, som er myteomspunnet av ettertiden. Trolig skjedde dette i Albo häred og Lekaryds sogn, ikke langt fra elven Nissan.

Med dette var krigen overstått, uten andre resultater enn død og lidelse.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Svein IIIs troverdighet var blitt svekket i og med hærtoget inn i Småland. Han hadde dessuten pålagt folket sitt større skatt enn før. Dette var med på å utløse et opprør på Arnedal ting i Skåne. Opprøret fant trolig sted våren 1154. Svein III måtte møte til tings med væpnet følge, fordi bøndene hadde tatt med seg våpen, men det stoppet ikke skåningene fra å kaste stein etter kongen sin.

Rasende over denne ydmykelsen gjennomførte kongen represalier mot opprørenes gårder, medregnet landsbyene og omegn. Med opprøret slått ned med makt av den sjællandske hæren, ble freden gjenreist. Men kong Svein II's omdømme, som allerede var dårlig, fortsatte å forringes.

Skåningene var Svein IIIs viktigste støtte under kongekrigene. Men da Knud og Valdemar senere på året truet kongen, nektet skåningene å støtte kongen sin. Det var anledningen Knud og Valdemar hadde ventet på, for på sommeren dro de til Sverige for å hente sine tilkommende hustruer og sikre seg støtte fra svenskekongen. Sverker hadde nok merket seg at Knud og Valdemar hadde unnlatt å delta i vinterfelttoget mot Småland.

Innen den tid hadde Svein III forstått at skåningene hadde gått over til Valdemar og Knud, at de hadde inngått et forbund som tok Sverige med som en mulig faktor i en fremtidig strid.

Krigen mellom Danmark og Sverige ble avsluttet med Svein IIIs landflyktighet, men to år senere ble Sverker den eldre drept ved Alebäckbro, Alvastra. Det var trolig et bestillingsdrap fra den danske Magnus Henriksson. Samtidig hadde Svein III vendt tilbake til Danmark med Henrik Løves støtte og en vendisk hjelpeflåte.

Lenker og kilder[rediger | rediger kilde]